Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

Transkript

1 Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

2 ENHET FOR PSYKISKE HELSETJENESTER I SOMATIKKEN 1. Akutttjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk tjeneste for polikliniske pasienter 2

3 Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger Smerter og nedsatt funksjon Friskehistorie Jobber 100 % Gift, to barn, hund og katt Skrive fag- og selvhjelpsbøker hagearbeid Spørsmål om sykdom er viktig for diagnose og rett behandling, men hjelper lite for mestring Ressurser til å leve godt med kronisk sykdom

4 Dagens sykdomsbilde Forventet levealder: kvinner 83,3 år/menn 79 år 66 % oppgir at de har varig sykdom Hjerte-karsykdom KOLS og kronisk bronkitt Diabetes 2 Osteoporose Ulike kreftsykdommer

5 Frisk og kronisk syk Gi sykdommen akkurat nok oppmerksomhet til at en får mest mulig ut av livet Unngå å la sykdom og symptomer ta all oppmerksomhet Balansere etter å kjenne etter og ikke å kjenne etter Unngå å legge livet på hylla, men leve det Uten støttetanken på at dette går over.

6 Mentale belastninger Gi sykdommen akkurat passe oppmerksomhet til at en får mest ut av livet Leve i nuet når fremtiden er usikker Takle kroniske smerter/utmattelse/plager uten å bli deprimert Motivere seg for å trene/være aktiv når kroppen er stiv og vond Sørge over funksjonen som gradvis går tapt og samtidig se mulighetene Bevare god selvfølelse Håndtere bekymring for fremtiden Håndtere variasjon Være en god støttespiller til seg selv

7 Sykdom og hvordan forholde seg til den Hvordan er sykdommen? Hva tenker hun om sykdommen, hva bekymrer henne, hva gir glede og motivasjon, Hvem er hva personen? tenker hun om trening, hva er målet hennes? Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer

8 Hva gjør oss sårbare (risikofaktorer)? Dårlig sosialt nettverk Konflikter og belastninger i familien Dårlig selvfølelse og selvtillit Nevrotisisme Negativ sykdomsforståelse Selvkritisk indre dialog Angst og depresjon

9 Depresjon Hjerte-karsykdom: ca like stor risikofaktor for død som røyking er (Folkehelseinstituttet 2009) Diabetes: 4,5 ganger så høye helsekostnader, fordoblet risiko for dødelighet (Safren et al., 2008) Viktigere enn sykdomsaktivitet og leddødeleggelse når det gjelder å forutsi hvem som vil oppleve dårlig livskvalitet ved leddgikt (Rupp mfl, 2006) Variasjon i smerteopplevelse skyldes i større grad depresjon enn sykdomsaktivitet (Groarke, mfl. 2005)

10 Fra normal reaksjon til patologisk reaksjon syk normale reaksjoner sjokk, tristhet, sinne, sorg, bekymring, redsel, usikkerhet, lettelse onde sirkler - psykologisk inflammasjon depresjon unormal reaksjon Ikke-støttende indre dialog, dårlig selvfølelse, nedsatt stemningsleie, mangle på interesse og glede over de fleste aktiviteter, tretthet og nedsatt energi, osv

11 «Den psykologiske inflamasjonen» Kan gi onde sirkler og føre til angst og depresjon Mye bekymring, dårlig selvfølelse, selvkritiske tanker, katastrofetenkning, uhensiktsmessig sykdomsoppfatning/mestring, lav mestringstro Inflammasjon

12 Hva gjør oss robuste (beskyttelsesfaktorer)? Godt nettverk/relasjoner God selvfølelse Tro på at en kan gjøre noe selv Aktiv mestring Forstå sykdommen og skille mellom symptomer på sykdom og vanlige plager En optimistisk holdning God egenomsorg fysisk og psykisk Kilder til positive følelser (resiliens) En «friske - identitet»

13 Sykdom i bakgrunnen livet i front livet sykdom sykdo livet Sykdom i forgrunn livet i bakgrunn Identitet Sykdom i bakgrunn livet i front

14 Mental styrke Målbevisst Motivert Villig til å trene og tåle smerte Mye viljestyrke Dveler ved suksess aldri ved fiasko Gir ikke opp

15 Å trene opp mental styrke hvor i helsevesenet? FYSISK ELLER PSYKISK KROPP SJEL Somatisk sykdom i kroppen, men ressursene til å leve med sykdom sitter «mellom ørene»

16 Oppgaver for fastlegen Se både sykdom og person Kommunisere på måter som styrker mestring og verdighet Kartlegge psykologiske inflammasjon, angst og depresjon - få tak i den samtalen pasienten har med seg selv Styrke mestringstro, den indre støttespilleren, de mentale musklene - psykens immunforsvar Hjelpe pasienten utvikle en konstruktiv indre dialog Være en av flere i støtteapparatet, være i heiagjengen

17 Kognitiv terapi som selvhjelpsverktøy Reaksjoner på å få en kronisk sykdom Motivasjon for endring og vedlikehold Utmattelse Smerte Søvn Kvernetanker - bekymring og grubling Angst og depresjon

18 Diamanten

19 Konstruktive tanker Problemløsere Humør Motivasjon Mot målet Åpner for egne ressurser Destruktive tanker Svekker mestringstro og tro på at det nytter Stjeler selvfølelse Får oss i dårlig humør Stjeler energi Spenner ben på endring og rehabilitering

20 Der ligger jeg tidlig om morgenen og er så stiv i kroppen at jeg ikke kan røre meg. Ofte tenker jeg; hva har vel jeg på treningen å gjøre, jeg som knapt får armene ned fra hodet. Men jeg må stå opp til livet mitt, opp til fysioterapeuten tre ganger i uken for å bremse forfallet det er de tankene jeg må høre på, hvis ikke blir jeg liggende. Så det er bare å begynne å lirke seg ut av senga, ikke kjenne etter hvor dritvondt det gjør eller begynne å lure på om jeg egentlig orker. Det tar en times tid før jeg er opp og i gang. Hver dag».

21 En indre støttespiller Den fornuftige - Hva er fakta - Hvordan ville en nøytral person beskrevet dette? Den vennlige - Hva er en mer vennlig og tolerant måte å tenke på? - Hva ville jeg sagt til en god venn? Den pragmatiske - Hjelper det meg å tenke på dette nå? - Hvilken nytte har jeg av disse tankene?

22 En tanke er kun en tanke Tenk deg at du står på et busstoppested. Mange busser kommer, men du hopper ikke på dem alle kun de som tar deg dit du skal. De andre lar du kjøre forbi. Slik er det med tanker også det er klokest bare å hoppe på dem som tar deg dit du skal!

23 Å komme på innsiden av de samtalene pasienten har med seg selv Hva tenker du selv om sykdommen din? Hva sier du til deg selv for å motivere deg til å trene? Et godt råd er å begynne å trene, men hva tenker du selv om det å trene? Nå har jeg fortalt om disse nye medisinene, men hva tenker du selv om å begynne med de? Når smertene blir sterke, hva tenker du da? Noen av oss har lett for å bekymre oss eller være selvkritiske mens andre er god på å støtte seg selv og tenke optimistisk, hvordan er dette for din del? Når bekymringstankene dukker opp, kan du minne deg på at du ikke trenger tenke på det før du kommer tilbake til meg?

24 En godarted holdning Ikke enten fysisk eller psykisk, men både og Kronisk sykdom krever mental styrke og utholdenhet og mentale muskler kan trenes opp Balansekunsten i alt hjelpearbeid å validere smerte og samtidig være konstruktiv, se muligheter

25