Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Transkript

1 Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø og Wenche Gressnes, rådgiver/pedagog LMS UNN Narvik/Harstad

2 Lærings- og mestringssenteret Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN

3 Bakgrunnen for opprettelsen av Lærings- og mestringssentrene Økende omfang av langvarige sykdommer Stadig flere mennesker lever med sykdommer som ikke kan helbredes Helsevesenet har økende fokus på læring og mestring Helsegevinst Økonomi

4 Martin E. Seligman sier: For sterk grad av individualisme gjør det umulig å oppnå lykke.han understreker at positive mestringserfaringer og utvikling av selvtillit må skje i samspill med andre mennesker.

5 LMS-kurs 1. Fagfolk 2. Brukerrepresentanter 3. Rådgivere på LMS

6 Akutt sykdom Langvarig sykdom Mål: Bli frisk Sykdommen behandles Går over Kortvarig situasjon smerte/ behandling Stor oppmerksomhet fra omgivelsene Livsstilsendring som regel ikke nødvendig Kortvarig informasjonsbehov Ikke bli sykere Må akseptere sykdommen Varer resten av livet Mestring av livet med sykdommen Oppmerksomhet i starten (avtar) Livsstilsendring ofte nødvendig Livslangt behov for opplæring og informasjon

7 Lovgrunnlaget Lov om Spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) Sykehusenes oppgaver: 1. pasientbehandling 2. utdanning av helsepersonell 3. forskning 4. opplæring av pasienter og pårørende.

8 Mestringstrappa Informasjon Diagnose Lærings- og mestringssenteret,unn

9 Lov om pasientrettigheter Kapittel 3. Rett til medvirkning og informasjon 3-5. Informasjonens form Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.

10 Når gis informasjonen?

11 Mestringstrappa Handling Valg Ansvar Motivasjon Aksept Kunnskap Informasjon Diagnose Lærings- og mestringssenteret,unn

12 Læring Læring defineres ofte av endring i atferd, og som den prosessen der individet tilegner seg kunnskaper, egenskaper og holdninger.

13 Mestringstrappa Mestring Læring Handling Valg Motivasjon Ansvar Aksept Kunnskap Informasjon Diagnose Lærings- og mestringssenteret,unn

14 Læring vs. undervisning

15 MESTRING Opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer og følelse av kontroll over eget liv. Vifladt og Hopen 2004

16 På jorden et sted Tro ikke frosten som senker en fred av sne i ditt hår Alltid er det på jorden et sted tidlig vår Tro ikke mørket når lyset går ned i skumringens fang Alltid er det på jorden et sted soloppgang Andrè Bjerke

17 Hva skal mestres? Her er noe Leve her og nå Oppmerksomhet Være en god støttespiller til seg selv Bevare selvfølelsen og selvtilliten Forholde seg til sorg over tap av funksjoner Balanse aktivitet hvile Grenser Takle smerter Motivere seg til fysisk aktivitet / trening Samle krefter Sosiale relasjoner

18 Aron Antonovsky Salutogenese Fokus på hva som fremmer helse Opplevelsen av sammenheng OAS (Sense of coherence, SOC) Begripelighet Håndterbarhet Meningsfullhet

19 Begripelighet: Med begripelighet forventer personen at det hun møter i fremtiden er forutsigbart. Det som kommer skal kunne plasseres i en sammenheng og forklares fornuftsmessig. Håndterbarhet: Ressurser som står til min disposisjon, og som jeg kan bruke for å møte livets krav og påkjenninger med. Meningsfullhet: Områder i livet som er viktige, som engasjerer og som har betydning.

20 Opplevelse av mening og sammenheng Helsepersonell kan: kartlegge pasientens forståelse av sykdom bidra til å gjøre situasjonen forståelig ved å informere og forklare, og sjekke ut om informasjonen er forstått. gi faktakunnskap sammen med pasienten utforske løsninger.

21 Am. psykolog, Albert Bandura Self-efficacy Mestringsforventning Mestringstro

22 Beskyttelsesfaktorer Selvtillit og selvfølelse Familieklima med rom for følelser Sosialt nettverk

23 Hvordan kan vi styrke folks forventning om å mestre? Lage realistiske og kortsiktige handlingsplaner Modellæring Verbal støtte heiagjeng

24 Lærings- og mestringssenteret, UNN HEIABENKEN

25 Livsstilsendring? Voksne barn Bedre råd Fint vær Mer fritid Ny bil Slankere

26 Eksempler på metoder for å styrke mestringstroen og øke SOC: Hvor godt håndterer du hverdagen din? Ranger deg selv på en skala fra

27 Samtalekort Hva er en god dag? noe vi har? noe vi får? noe vi skaper? Del gode tips for framtiden

28

29 Basic Søvn Mat Aktivitet Sosialt samspill

30 Oppmerksomt nærvær Kroppskontakt Spenningsregulering Å være tilstede i nu`et betyr at man har kontakt med kroppen, pusten, tankene og følelsene sine, akkurat nå. Mange måter: oppmerksomhet på sansekvaliteter oppmerksomhet på en målrettet oppgave yoga pilates mindfulness avspenning meditasjon

31 - E gente ra p i - Du må ta vare på deg selv, gi deg selv nok rom, sier hun, terapeuten. Kloke ord. Hjemme i mine rom er det stille, og rommene er fylt med gyllent varmt sollys Jeg kan hvile, sove, tenke og la følelsene flyte fritt., Rommene mine er fylt med blomster, lukt og farge, alt er på plass, også de mørke fargene. Utenfor,- er det stress, arbeidslister, usikkerhet, utydelighet, utilstrekkelighet, savn, uro og redsel.. Jeg vil helst være hjemme hele tiden, også når jeg er ute.. Akkurat nå, øver jeg meg på å merke hvor jeg er. ord fra en Pårørende

32 Resultat av mestring Aktiv og god mestring hjelper til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med, og det du selv kan være med på å endre. Vifladt og Hopen 2004

33 Tell me and I forget, teach me and I may remember, involve me and I learn Benjamin Franklin