Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Transkript

1 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt om barn og ungdom som pårørende Reaksjoner og mestring hos barn og ungdom Helsepersonells plikter og barn og unges rettigheter Hvordan hjelpe foreldre Kommunikasjon med barn og ungdom Lærings og mestringssenteret Oslo universitetssykehus og Kreftforeningen, september 2011

2 2 Mål for undervisningen Barn og ungdom som pårørende blir sett og ivaretatt Helsepersonell får forståelse for barn og ungdoms behov når en forelder er syk Helsepersonell utvikler et felles tilbud til familier med barn og ungdom ved å opprette barneansvarlige på alle avdelinger

3 3 Til refleksjon og samtale Hva er barns og ungdoms behov og utfordringer når en forelder blir alvorlig syk?

4 4 Kunnskap om behov hos barn og ungdom som pårørende Bevissthet Erfaring om søsken som pårørende Involvering Kunnskap om barn og ungdom Endringer i Helsepersonell loven og spesialisthelseloven

5 5 Reaksjoner og mestring Barn og ungdom opplever ved sykdom Stress Sorg og savn Kaotiske tanker og følelser

6 6 Reaksjoner og mestring Faktorer som spiller inn Alder og kjønn Forståelse av sykdom Barnets, ungdommens og familiens mestringsstrategier (coping)

7 7 Reaksjoner og mestring Faktorer som spiller inn Barn utvikler forskjellige mestringsstrategier - problemløsende - følelsesfokuserte Beskyttende mekanismer (resilience)

8 8 Til refleksjon og samtale: Hva er det spesielle på din avdeling når det gjelder informasjon til barn og ungdom med alvorlig syke foreldre?

9 9 9 Helsepersonelloven 10 a tredje ledd: a) samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgningsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Hva vet barna? Hva trenger barn og unge å vite? Hvem trenger å bli informert i barnas nærmiljø? Hva har familien av nettverk og avlastning? Hvordan informere om sykdommen den nærstående har? Hva kan sykehuset tilby?

10 10 10 b) innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig Obs samtykke skjema ligger som vedlegg i Rundskrivet

11 11 11 c) bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Vi skal bidra til at den friske forelderen og evt andre omsorgspersoner vet nok om den sykes situasjon til at de kan gi god støtte til barnet.

12 12 12 Helsepersonellov 25 tredje ledd Med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene til pasientens barn Dette kan fks gjelde informasjon til helsesøster, lærer fosterforeldre om det de trenger å vite for å være til støtte for barn og ungdom i sitt nærmiljø.

13 13 13 Spesialisthelsetjenesteloven 3-7 a Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten skal i nødvendig utstrekning ha barneansvarlig personell med ansvar for å fremme og koordinere helsepersonells oppfølging av mindreårige barn Behandlende helsepersonell har ansvaret, mens barneansvarlig skal: se rundskriv 15-5/2010 fra Helsedirektoratet Øke helsepersonellets kompetanse Sette arbeidet i system Fremme barnas interesser i avdelingen, gi råd og veiledning til behandlende lege og sykepleier Ta hånd om samarbeidsrutiner mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og andre samarbeidspartnere Ikke krav til helsefaglig utdanning

14 14 Hva er viktig når de kommer på besøk? Barn og ungdom må bli sett Barn og ungdom skal beskyttes mot sterke visuelle inntrykk Barn og ungdom bør ikke overinvolveres Barn og ungdom skal bli møtt med varme Barnet og ungdommen, pasienten og personalet skal være forberedt Brosjyre finner du i kompetansepakken Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus.

15 15 Bruk av bilder i informasjon og forberedelse

16 16 Bruk av tegninger i informasjon og forberedelse

17 17 Legg til rette for aktiviteter Ukeprogram over aktiviteter Bøker Lekekrok Lekepark Tursti Basseng

18 18 Til refleksjon og samtale: Hva har avdelingen og sykehuset av tilbud for å imøtekomme lovens intensjoner?

19 19 Råd til foreldre og nære pårørende Oppmuntre til kommunikasjon i familien Vær åpen om sykdommen og egen situasjon Gi råd til barn og ungdom om hva de kan si til andre Vær tilgjengelig Informer om hvem som tar vare på dem når foreldrene er på sykehuset Lev så normalt som mulig

20 20 Råd til foreldre og nære pårørende Oppmuntre til informasjon av familiens nærmiljø Informer barnehage, skole og helsesøster Informer nettverket Søk profesjonell hjelp dersom barnet eller ungdommen fungerer dårlig over tid

21 21 Råd til foreldre og nære pårørende Oppmuntre til å si fra og ta i mot tilbud om støtte La barna komme på besøk på sykehuset Etterspør muligheten for rådgivning og støttesamtaler Etterspør muligheten for familiesamtaler

22 22 10 tips til foreldre. ref.. Stol på deg selv Ha tillit til ditt barns evne til å forstå og til å takle tingene Ta deg tid Skaff den hjelpen du trenger Gå i gang Følg barnets antydninger Fortsett å snakke Finn andre voksne som kan være dine støttespillere Kom i forkjøpet av en eventuell kronisk fase Forutse usikkerhet og finn måter å takle den på

23 23 Til refleksjon og samtale Hvordan støtte foreldre og nære pårørendes mestringsopplevelse i forhold til barn og ungdom? Hvem er ressursperson i din avdeling? Hvem kan dere samarbeide med?

24 24 Besøk på avdelingen Mål med samtalen Informasjon Hjelp til mestring Informasjonen bør være Åpen og ærlig, men skånsom Direkte og tydelig språk Tilpasset alderen

25 25 Hvordan informere barn og ungdom? informasjon til små barn gis sammen med foreldre Informasjonsmateriell: Små barn (2-3 år): dukker, lek Førskolebarn (4-5 år): dukker, relevant medisinsk utstyr Skolebarn (6-12 år): kroppen -bøker, brosjyrer Tenåringer (13-18 år): dialog, vise utstyr, bilder, tegninger, bøker

26 26 Informasjon med utstyr, lek og tegninger Forståelse gjennom å prøve eller leke med utstyr Kiwanisdukken Sykehuskoffert Fri lek Tegning

27 27 Hvordan samtale med barn? Videreutvikling av kompetanse i samtaler med barn Samtalebilder Merete Holmsen, Samtale med barn som er i vanskelige situasjoner Bruke barnets assosiasjoner Gjøre bruk av egne tanker, følelser og opplevelse Mens Rasmus er på sykehus - om den som er igjen hjemme

28 28 Ressurser vedr familier, barn og ungdom Sykehus: Tverrfaglig samarbeid. Familiesamtaler. LMS kontor. KLB team. Sosionom. Psykolog. Psykiater. Prest. Kommuner: Helsesøster. BUP. PPT. Frivillighetssentraler. Menighetskontor. Psykiatriske sykepleiere i kommunen og hjemmesykepleie. Kreftkoordinatorer Senter for sorgstøtte: Stor Oslo: Romerike AHUS. Oslo Ullevål. Asker og Bærum. Kreftforeningen: Fagpersonell på seksjonskontorer i landet. Samtaler med kreftrammede og fagpersonell. Samtalegrupper og familiekurs. Treffpunkt. Kurs for fagpersonell Hvem ser, hvem tar ansvar? Brosjyrer og dvd-er om temaet. Kreftlinjen Montebello-senteret har kurs for kreftrammede og familier Bufetat, brosjyre, A. Dyregrov, Små barns sorg. Landsforeningen for uventet barnedød, brosjyre. K. Bugge et al., Ungdom og sorg og Skolebarn og sorg

29 29 Til refleksjon og samtale Hva var viktigst i denne undervisningen for deg? Er det noe dere kan forbedre og videreutvikle på avdelingen? Hva? Hvem? Når?