FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP

Transkript

1 ARBEID OG VELFERD MELLOM ORD OG POLITIKK 2006 FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP KJETIL VAN DER WEL & BORGHILD LØYLAND BASERT PÅ SAMARBEID MED: ESPEN DAHL - IVAR LØDEMEL - SILLE OHREM NAPER - MARIT SLAGSVOLD

2 Bakgrunn for Funksjonsevnestudien Kommet som resultat av erfaringene som ble gjort i Tiltaksforsøket Mangel på systematisk kunnskap Politisk relevans Hva er Funksjonsevnestudien? - Spørreundersøkelse - Data samlet inn i 4 runder i Passivt samtykke - Utvalg- 562 personer = 51,9% - Registerdata: (planlagt)

3 Hvem er inkludert i studien? Langtidsmottakere er personer som pr. 24.januar 2005 hadde hatt sosialhjelp som hovedinntektskilde i minst 6 av de siste 12 månedene eller deltok på tiltak i kommunalt eller statlig regi Er mellom18 og 60 år Bor i en av de 14 kommunene som var med i Tiltaksforsøket

4 Problemstillinger 1. Hvordan fordeler langtidsmottakerne av sosialhjelp seg etter sosiodemografiske kjennetegn, og hvilke sammenhenger finnes i utvalget? 2. I hvilken grad avviker langtidsmottakerne av sosialhjelp fra befolkningen ellers? 3. I hvilken grad er det opphopning av ulike problemer blant sosialhjelpsmottakerne?

5 PRESENTASJON AV UTVALGET

6 Alder Sammenligning med befolkningen av langtidsmottakere og befolkningen FES Bef l.sos. Befolkningen <

7 Kjønn Sammenligning med befolkningen av langtidsmottakere og befolkningen FES Bef l.sos. Befolkningen Menn Kvinner

8 Utdanning Sammenligning med befolkningen av langtidsmottakere og befolkningen (bef=aldersstandardisert) FES Bef l.sos. Befolkningen Grskole vgs Høyutd

9 Andre kjennetegn Halvparten bor alene Tre ganger flere er skilt sammenlignet med normalbefolkningen 16 % føler seg som del av en etnisk minoritet 31 prosent har ikke arbeidserfaring av varighet lenger enn 6 måneder 41 prosent har arbeidserfaring fra 1-5 år 39 prosent av langtidsmottakerne av sosialhjelp har vært domfelt

10 Problemer i oppveksten Andel med: Økonomiske problemer i barndomshjemmet 43% Konfliktfylt forhold mellom foreldre 56% Foreldres misbruk av alkohol eller andre rusmidler 29% Langvarig mobbing 32% Problemer med å følge med på skolen 58% Avbrudd i skolegang 36% Større flytting 35% Bodd hjemmefra mer enn 1 måned 32%

11 Oppvekstproblemer Omvendt kumulativ frekvens for 12 oppvekstproblemer 100,5 90,5 80,5 70,5 60,5 50,5 40,5 30,5 20,5 10,5 0,

12 HELSE & RUS

13 Stort sett, vil du si at din helse er? 100 % 90 % 80 % utmerket 8 % meget god 14 % utmerket 15 % 70 % 60 % god 35 % meget god 44 % 50 % 40 % 30 % 20 % nokså god 26 % god 32 % 10 % 0 % dårlig 18 % Sosialhjelpsmottagere nokså god 7 % dårlig 1 % Yrkesaktive

14 Har du i løpet av de 4 siste ukene opplevd noe av følgende Utrettet mindre enn ønsket pga fysisk helse Utrettet mindre enn ønsket pga følelsesmessige problemer Helse/følelsesmessige problemer påvirker sosial omgang (nesten) hele tiden Langtidsmot. Yrkesaktive % %

15 Andeler som de siste 2 ukene har vært veldig mye eller ganske mye plaget av: Langtidsmot % Yrkesaktive % Plutselig frykt uten grunn? 15 1 Stadig redd eller engstelig? 22 3 Matthet eller svimmelhet? 19 2 Følelse av å være anspent og oppjaget? 34 7 Lett for å klandre deg selv? 32 6 Søvnproblemer? 42 6 Nedtrykt, tungsindig? 37 7 Følelse av å være unyttig? 36 4 Følelse av at alt er et slit? 44 4 Håpløshet m.t.p. fremtiden? 47 5

16 Psykiske plager (HSCL-10, gj.snitt> 1,85) Sosialhjelpsmottakere: 58 % Hele befolkningen: 8 %

17 Smerter 46 % av langtidsmottakerne rapporterer smerter mot 28% i befolkningen ellers Kvinner rapporterer oftere smerter enn menn Smerter øker med alder De som føler seg som en del av en etnisk minoritet rapporterer oftere smerter

18 Bruk av helsetjenester Sosialhj. Ikke svart Hele bef. Fastlege Annen lege Psykolog/ psykiater /0,5 Annen spesialist Alternativ behandler Tannlege

19 Helse og rus 1/3 kan sies å ha rusproblemer Rus- og psykiske problemer nært knyttet sammen: 77 % av de som har rusproblemer har dårlig psykisk helse 48 % av de som ikke har et rusproblem har dårlig psykisk helse (over 1.85 HSCL skår) De som har gått lenge uten arbeid ruser seg oftere og har dårligere generell helse

20 Opphopning av helseproblemer Frekvens Omvendt kumulativ Fysisk helse begrenser gjøremål psykisk helse (HSCL10>1,85) Rusproblemer Smerter

21 SOSIAL KAPITAL

22 Sosial kapital Sammenligning med befolkningen, aldersstandardisert Lav tillit Aktiv delt Fortrolig u/fam Soshjelp Befolkningen

23 Sosial kapital Flertallet har kontakt med familie og venner, men noe færre enn i normalbefolkningen De med minoritetstilhørighet deltar dobbelt så ofte i organisasjoner sammenlignet med dem uten slik tilhørighet De som har vært lengst utenfor arbeidslivet har mindre tillit, lavere sosial deltakelse og færre fortrolige venner utenom familie 34% rapporterer at de ofte er ensomme mot 4 % i normalbefolkningen

24 MESTRING

25 Mestring, egenverd og fornøydhet med livet Lavere mestring enn befolkningen Svært mange lite fornøyd med livet Å stå utenfor arbeidslivet henger sammen med lavere egenverd Menn sjeldnere fornøyd med livet

26 OPPHOPNING AV PROBLEMER

27 Frekvens opphopning 100,5 90,5 80,5 70,5 60,5 50,5 40,5 30,5 20,5 10,5 0, Frekvens Omvendt kumulativ kun grunnskole fysisk helse hindrer arbeid psykisk helse (HSCL10>1,85) Lesevansker og skrivevansker rusproblemer kortvarig arbeidserfaring Domfellelse/påtaleunnlatelse

28 Sammenhenger redusert indeks (- lav utd og arb erfaring) Menn, de som har vært uten jobb lenge, og de med kun grunnskoleutdanning har flere problemer, alt annet likt.

29 SOSIALKONTORET

30 Sosialkontoret 34% svarer at det i 2004 nesten alltid eller alltid var vanskelig å komme i kontakt med sosialkontoret Store variasjoner i opplevelse av brukermedvirkning Over halvparten mener nivået på støtten er utilstrekkelig De med flest problemer er sjeldnere fornøyd med sosialkontoret De med mest utdanning er oftere fornøyd