UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

Transkript

1 UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst

2 I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole og evt. videregående skole Kartlegger ungdoms livssituasjon, livskvalitet, holdninger og handlinger innenfor noen helt sentrale temaområder Organisasjonsdeltakelse- og fritidsaktiviteter, rus/kriminalitet, helse og trivsel, forhold til familie og venner m.m. Gjennomføres i skolene trolig eneste mulighet til å få en høg svarprosent (vanligvis ca. 90%)

3 Ikke den eneste kilde til kunnskap Kan sammenstilles med: Statistisk informasjon om kommunen Informasjon om ressursbruk (Kostra) Politiets kriminalitetsstatistikk Kvalitativ informasjon og kvalitative undersøkelser Kontekstuell informasjon om sted og hendelser Andre kvantitative undersøkelser som kan utfylle bildet Eks. trivsels- og mobbeundersøkelser i skolen Bør gjentas med jevne mellomrom for å følge endringer over tid En kunnskapsbasert kommunal virksomhet overfor barn og unge forutsetter at deres situasjon peiles inn fra ulike kilder og med ulike metoder

4 Grunnmodul (ca. en time) Temaer: Bakgrunnsvariable Kjønn, alder/klassetrinn og evt. kommunedel/skolekrets Sosio-økonomiske variabler (forutsetter foreldresamtykke) Forhold til foreldrene Venner og nettverk Skole Trivsel, mestring, karakterer Kriminalitet og atferdsproblemer Rus Helse og livsstil Fysisk og psykisk helse, kosthold, Fritidsaktiviteter Organiserte, uorganiserte og markedsbaserte

5 Tilleggsmoduler Spørsmål som går i dybden på enkelttemaer Rus/kriminalitet Livsstil/helse og seksualitet Fritid Holdninger til politikk, rasisme.. Kommunene trenger ikke å velge hele modulen, men kan velge ut enkeltspørsmål Hver variabel gis et navn slik at det er enkelt å hente ut for å sammenligne mellom kommuner Kommunene kan legge til egne lokalt vinklede spørsmål

6 Ungdata Ungdomsundersøkelse i 17 kommune i Rogaland 2010 Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst

7 Indikatorer hentet ut fra ungdata, som sier oss noe om helse i denne aldersgruppen ( klasse, samt 1. videregående) Skoletrivsel/mobbing Aktivitet fysisk aktivitet Tidsbruk Matvaner Rus/tobakk Opplevd fattigdom Psykisk helse Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst

8 Kommuneoversikt:

9 Fordeling mellom skolenivå i materialet

10 Prosentfordeling på klassetrinn

11 Kjønnsfordeling på klassetrinn for hele materialet

12 Skoletrivsel fordelt på kjønn:

13 Skoletrivsel fordelt på klasse:

14 Utsatt for plaging, trusler eller utfrysning selv 70,0 % 60,0 % 62,9 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 26,8 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 6,5 % 3,8 % Ja, hver 14. dag eller oftere Ja, omtrent en gang i måneden Nesten aldri Aldri

15 Skolekonflikt; Svarprosent blant de som svarer 6 ganger eller mer siste året:

16 Deltatt på aktivteter for organisasjoner - Siste måned Annen organisasjon, lag eller forening Kulturskole/musikkskole Korps, kor, orkester Religiøs forening Fritidsklubb/ungdomshus Motorklubb Idrettslag 5,0 % 10,4 % 18,8 % 31,1 % 28,6 % 41,7 % 39,4 % 68,9 % 71,4 % 58,3 % 60,6 % 81,2 % 89,6 % 95,0 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % Ingen ganger En gang eller mer

17 Fysisk aktivitet blant ungdomsskoleelever

18 Tidsbruk; mer enn 30 min daglig

19 Måltider: Spisevaner - Siste 7 dager Kveldsmat Middag sammen med familien 42,9 % 46,3 % 53,7 % 57,1 % Middag alene 5,6 % 94,4 % Lunsj/formiddagsmat/niste 38,1 % 61,9 % Frokost 31,6 % 68,4 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % Hver dag Sjelden

20 Bruk av alkohol

21 Bruk av tobakk

22 Bruk av hasj/marihuana

23 Opplevd fattigdom

24 Psykisk helse: Følelser man kan ha: Plager - Siste 7 dager Vært sint og aggressiv Følt deg ensom 17,6 % 22,6 % 77,4 % 82,4 % Bekymret deg for mye om ting 35,0 % 65,0 % Følt deg stiv eller anspent Følt håpløshet med tanke på framtida Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert Hatt søvnproblemer 23,5 % 20,0 % 20,8 % 26,0 % 76,5 % 80,0 % 79,2 % 74,0 % Følt at alt er et slit 34,9 % 65,1 % 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % 80,0 % 90,0 % 100,0 % Veldig eller ganske mye plaget Lite/Ikke plaget i det hele tatt

25 Følelsesskala: 1=veldig mye plaget, 4=ikke plaget i det hele tatt

26 Noen sammenhenger vi finner Rus hærverk konflikter skoleskulk Skoleskulk er en viktig indikator for negativt utviklingsforløp Sammenheng av fysisk aktivitet og bruk av alkohol Også blant de som bruker alkohol 1 gang i mnd eller oftere, trener over 70 % flere ganger i uken. MEN blant de som ALDRI trener, finner vi signifikant flere som bruker alkohol hver uke (1,5 % mot 18, 3 %). Medlemskap i en organisasjon, lag, klubb eller lignende, synker med alder. Sammenheng mellom høy trivsel på skolen og tro på en god eller lykkelig fremtid Opplevd fattigdom samvarierer med andre risikoindikatorer Svak sammenheng mellom emosjonelt plaget og andre negative faktorer.

27 Hvilke trender ser vi? Trenger flere undersøkelse med samme skjema for å si noe om trender. Resultat fra andre undersøkelser vise at bruk av alkohol, hasj/marihuana, tobakk går ned i denne aldersgruppen. Mulig at livsstilsrelaterte problemer øker? Mulig at psykisk lidelse øker? Aktivitetsnivå/bruk av fritid? Andre undersøkelser viser at egentrening øker

28 Satsningsområder? Hva forteller svarprosenten oss om god (folke)helse? Nulltoleranser problematikken? Endringer tendenser: vi må se resultatene i et tidsperspektiv Analyser av datamaterialet viser at det er grunn for å bekymre seg for ca 10 % av de spurte. Atferdsproblematikk Emosjonell/psykisk sårbarhet Rus Livssituasjon/familieproblematikk Prestasjonssamfunn krav til selvrealisering

29 Systematisk jobbing over tid Plan for kartlegging i et tidsperspektiv: Overordnet regional plan; samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen Systematisk gjentakelse over tid Et fast utvalgt av datakilder Bygge kompetanse for bruk av Ungdata og andre datakilder: Systematisk jobbing over tid øker kompetanse på området Forutsigbarhet i forhold til tilgjengelig datakilder Overordnet plan for kartlegging Rasjonalisere i initierte undersøkelse som i stor grad omhandler sammen tematikk Skolene overbelastes med undersøkelser Samordne på direktoratsnivå?

30 Indikatore r hentet ut f ra ungd ata, som sie r oss noe om helse i de nne alde rsgrup pen Takk for oppmerksomheten Sted/Dato endres i topp-/bunntekst Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst