Eldre innvandrarar og demens Kva veit vi og kva bør vi tenkje på?

Transkript

1 Eldre innvandrarar og demens Kva veit vi og kva bør vi tenkje på? Fylkesmannen i Hordaland Demenskonferanse Bergen, 20. november 2014 Ragnhild Storstein Spilker, NAKMI

2 Dagens presentasjon Kort om NAKMI og demensprosjektet Eldre innvandrere i Norge Helse og demenssykdom hos eldre innvandrere Språk og kommunikasjon Tilrettelegging av tjenester

3 Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Opprettet i 2003 av Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet er vår oppdragsgiver NAKMI er lokalisert i Nydalen i Oslo Et tverrfaglig og mangfoldig senter Ledes av direktør Bernadette Kumar

4 VISJON NAKMI skal være en nasjonalt ledende premissleverandør og pådriver innen fagfeltet migrasjons- og innvandrerhelse

5 Demens og eldre innvandrere et forsknings- og fagutviklingsprosjekt Fem delprosjekter: 1. Kunnskapsoppsummering 2. Utredning av demens hos innvandrere 3. Eldre innvandrere og pårørende 4. Fastleger og ansatte i helse- omsorgstjenesten 5. Informasjon, opplæring og kunnskapsformidling

6

7 Eldre innvandrere i Norge - hvem er de?

8 Eldre innvandrere Dagens eldre (over 67 år) med innvandrerbakgrunn utgjør om lag Av disse har et klart flertall bakgrunn fra Vest-Europa (17 000), mens det foreløpig bare er med bakgrunn fra de østeuropeiske EU-landene og oppunder fra resten av verden. Det er de unge arbeidsinnvandrere med ankomst til Norge rundt 1970 som nå kommer inn i gruppen av eldre. Antall eldre med innvandrerbakgrunn vil tidobles til nesten fram til Denne veksten i antall med innvandrerbakgrunn skyldes ikke at nye grupper innvandrere kommer til, men aldring av innvandrere som allerede har kommet til Norge. Kilde: SSB 2013

9 Eldre innvandrere etter landbakgrunn TABELL 1: De 20 største innvandrergrupper år og over 67 år etter landbakgrunn per (kilde: SSB) Innvandrergrupper år Innvandrergrupper over 67 år 1 Sverige 6123 Danmark Polen 5543 Sverige Danmark 4937 Tyskland Storbritannia 3976 Storbritannia Pakistan 3932 USA Tyskland 3662 Bosnia-Hercegovina Bosnia-Hercegovina 3077 Pakistan Vietnam 2520 Vietnam Iran 2170 Finland Finland 2114 Polen USA 1871 Nederland Filippinene 1820 Ungarn Chile 1712 Iran Irak 1622 Kina Russland 1551 India Tyrkia 1465 Russland Nederland 1449 Tyrkia India 1421 Irak Sri Lanka 1364 Sri Lanka Kosovo 980 Italia 221 Alle land Alle land Definisjon: Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Landbakgrunn er fødelandet.

10 Eldre innvandreres helse Betydelig flere som rapporter dårlig helse Flere selvrapporterte fysiske sykdommer Har i langt større grad psykosomatiske og psykiske plager Overvekt og inaktivitet er mer utbredt Høyere forekomst av diabetes type 2, spesielt hos personer fra land i Sør-Øst Asia Kilde: Levekår blant innvandrere , Statistisk sentralbyrå.

11 Andel som vurderer egen helse som «god» eller «meget god»

12 Faktorer som påvirker alderdommen Overgang fra en kultur til en annen Negativ klassereise Mangel på arbeid Diskriminering og isolasjon Språkvansker Helseplager Mulighet til å være fysisk aktiv Mangel på møteplasser Kilde: Jeg vet ikke hva jeg er verdt en kvalitativ studie av eldre innvandrermenns opplevelse av helse, UiO 2010

13 Barrierer for å være fysisk aktiv Syn på alderdom, dårlig helse, trening og fysisk aktivitet Personlig evne; mangel på erfaring, mangel på kunnskap og uvant med treningsøvelser Helseplager og bekymringer som hindrer aktivitet Kulturelle verdier; hvordan sykdom oppfattes og forklares, holdninger til helsefremming, religionens rolle og syn på egen kontroll Mangel på informasjon, støtte og motivasjon, språkbarrierer Mangel på sosial støtte i egen gruppe, ikke sosialisert til å være utendørs eller være fysisk aktiv Mangel på rollemodeller Kostnader knyttet til deltakelse Avstand og tilgjengelighet til tilbud, tidspunkter Kilde: Promoting active ageing in older people from black and minority ethnic groups, Maria Horne (2013)

14 Forutsetninger for deltakelse og mestring Identifisere barrierer og forutsetninger som påvirker deltakelse og mestring i ulike grupper Tilrettelegge informasjon og råd til ulike målgrupper Bruke tolk og helsepersonell med innvandrerbakgrunn. Samarbeide med innvandrerorganisasjoner og ressurspersoner Få med brukere fra innvandrergrupper i planlegging og evaluering av tilbud Samarbeide med ulike kommunale instanser og frivillige organisasjoner Tilrettelagte tilbud som treffer ulike målgrupper Kilde: Promoting active ageing in older people from black and minority ethnic groups, Maria Horne (2013)

15 Hva vet vi om demens og eldre innvandrere? Forekomst Utredning av demens Kunnskap om og holdninger til demens blant innvandrere Behov for informasjon Tilrettelegging av tjenester Kommunikasjon

16 Forekomst Forekomst av demens blant innvandrere i Norge er ikke kjent Studier fra andre land (særlig USA og England) Høyere forekomst og tidligere sykdomsdebut er sett i noen grupper Det antas en sammenheng med økt forekomst av hjerte- og karsykdommer. Utdanningsnivå, sosioøkonomisk status og psykisk helse kan også spille inn.

17 Utredning Språk og kommunikasjonsproblemer en utfordring i utredning av demens Utdanningsnivå og grad av demens når utredning finner sted er viktige faktorer Standardiserte kognitive tester (eks. MMSE) for utredning av demens fungerer dårlig for en del grupper av innvandrere, særlig de med lite utdanning. RUDAS er en test som er bedre egnet

18 Kunnskap og holdninger Forståelse og kunnskap om demens varierer både innad og mellom ulike innvandrergrupper og kan være en del av forklaringen på underbruk av tjenester Demens er for mange et ukjent begrep, Alzheimers sykdom er mer kjent Undersøkelse i Danmark viser store forskjeller når det gjelder kunnskap om demens i ulike innvandrergrupper (Nielsen og Waldemar) Demens kan være forbundet med stigma og tabu, men også ses på som en naturlig del av aldring.

19 Behov for informasjon Skriftlig og muntlig informasjon om Sykdommen og symptomer Hva man kan gjøre for å forebygge Helse- og omsorgstjenestenes tilbud Støtte til pårørende Informasjonskanaler Generell informasjon og individuelt tilpasset Brosjyrer på ulike språk Nettsteder, filmer etc. «Demenslinje» Kurs Steder for informasjonsformidling Fastlegen og helse- og omsorgstjenester i kommuner / bydeler Eldresentre og andre møtesteder i lokalsamfunnet Ulike organisasjoner Aviser, radiostasjoner og tv-sendinger på ulike språk

20 Tilrettelegging av tjenester Det er behov for tilpasning i institusjon når det gjelder religion, mat, mediebruk og besøk av familie. Språkproblemer er en utfordring for helsepersonell og hindrer god kommunikasjon. Helsepersonell ønsker mer kunnskap og opplæring når det gjelder å gi god omsorg og pleie til pasienter med innvandrerbakgrunn og deres familier. Det finnes ulike tilnærmingsmåter for å bedre tilgang til og bruk av tjenester som å utvikle informasjonsressurser, lavterskeltilbud og oppsøkende virksomhet.

21 Kommunikasjonsutfordringen Det vil bli flere personer med innvandrerbakgrunn som får demens og som har (hatt) varierende norskkunnskaper i sykehjemmene Noe forskning har vist at personer med innvandrerbakgrunn som får demens «mister» sitt andrespråk først, og at morsmålet blir påvirket på et senere tidspunkt. Andre vil blande språkene sammen I tillegg har etter hvert en del ansatte i tjenestene norsk som andrespråk

22 Kommunikasjonsutfordringen Denne kommunikasjonsbarrieren utfordrer målet om personsentrert omsorg og ivaretakelse av personens autonomi, integritet og verdighet Å få kommunisere på morsmålet har stor betydning for personer med demens sitt velvære og i samhandlingen med personalet Selv med mange ansatte med ulik bakgrunn vil det ofte være vanskelig å tilrettelegge språklig og kulturelt

23 Hvordan kan man tilrettelegge best mulig? 1. Hvem er de eldre innvandrerne hos oss? 2. Kom i kontakt med ressurspersoner i ulike miljøer og frivillige organisasjoner 3. Informer om tjenestene i kommunen 4. Spre kunnskap om demens og viktigheten av en tidlig diagnose 5. Bruk alltid tolk ved kartlegging av demenssykdom og funksjonsnivå, inntakssamtaler og ved annen viktig oppfølging 6. Legg til rette for godt samarbeid med pårørende gjennom god og tillitsfull dialog og avklaring av forventninger 7. Vær fleksibel, kreativ og tydelig i tilpasning av tjenestene

24 Hvordan tilrettelegge for det flerfoldige mangfoldet? Tenke framover nå Tenke nytt Utnytte mangfoldet blant ansatte i pleie- og omsorgstjenesten Samarbeide med frivillige, ressurspersoner, organisasjoner og trossamfunn Ta gjerne kontakt! ragnhild.spilker@nakmi.no

25 Ressurser Mighealthnet Norge Nasjonalforeningen for folkehelsen informasjon på andre språk Svenskt demenscentrum faktaark på ulike språk Nationalt videncenter for demens i Danmark materialer om demens og etniske minoriteter Kunnskapcentrum for demenssjukdomar i Malmö - diverse ressurser E-læringskurs i bruk av tolk