Nasjonal strategi om innvandreres helse Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Transkript

1 Nasjonal strategi om innvandreres helse Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

2 Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer Nasjonale målsettinger Forslag til tiltak

3 Formål med strategien Sikre at alle har tilgang til tjenester av like god kvalitet som er tilpasset den enkelte Synliggjøre utfordringene knyttet til innvandreres helse Presentere tiltak for å møte utfordringene Være et redskap for alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten for å tilrettelegge for gode tjenester til ulike deler av innvandrerbefolkningen

4 Målgruppe for strategien Primært de ansvarlige innenfor helse- og omsorgstjenestene på politisk, administrativt og faglig nivå Helse- og omsorgspersonell på alle nivåer

5 Bakgrunn for strategien: Endring i befolkningens sammensetning som følge av innvandring Behov for økt kompetanse om innvandrergruppers spesielle helseutfordringer Behov for økt kompetanse om kulturelle og språklige utfordringer i møte mellom pasienter og helse- og omsorgstjenestene

6 Hvem omfattes av strategien? Innvandrere er personer som bor i Norge som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som bor i Norge som har to foreldre som er født i utlandet

7 Innvandrerbefolkningen i Norge

8 Likeverdige helse- og omsorgstjenester Likeverdige tjenester betyr at alle har tilgang til tjenester av like god kvalitet som er tilpasset den enkelte erkjenner alle mennesker som likeverdige medlemmer av samfunnet, med lik rett til tjenester identifiserer personers og gruppers behov og utvikler og tilpasser tjenester i samsvar med disse møter alle brukere individuelt innenfor et universelt utformet tjenestetilbud

9 Regjeringens målsettinger: Helsepersonell på alle nivåer skal ha kunnskap om ulike innvandrergruppers sykdomsforekomst og om kulturelle utfordringer knyttet til å sikre innvandrere en likeverdig helseog omsorgstjeneste. Helsepersonell på alle nivåer skal tilrettelegge for god kommunikasjon med pasienter med ulik språklig bakgrunn. Dette forutsetter blant annet å ha oversikt over tolkebehov og benytte kvalifiserte tolker. Helse- og omsorgstjenestene skal ha tilgang til oppdatert kunnskap om innvandreres helse og bruk av helsetjenester og benytte kunnskapen i utviklingen av tjenestene.

10 Innvandrerhelse i en større sammenheng: God helse for innvandrere handler i stor grad om å skape et inkluderende samfunn der hele befolkningen deltar på lik linje Inngår i et generelt arbeid for å utjevne sosiale helseforskjeller

11 Målretting og særtiltak: «Tjenestetilbudet til personer med innvandrerbakgrunn skal utvikles som en integrert del av den samlede helse- og omsorgstjenesten, og utformes ut fra lokale forhold og med stor nærhet til brukerne. Videre er det viktig å målrette virkemidlene inn mot denne brukergruppen og deres behov, og i tillegg iverksette tiltak for å møte de særlige utfordringene for disse brukergruppene».

12 Tiltak som skisseres i Nasjonal strategi: styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrke Nasjonal kompetanseenhet om minoritetshelse (NAKMI) for å øke kapasiteten til opplæring av helsepersonell (i migrasjon og helse) legge mer vekt på innvandrerhelse i helse- og omsorgsutdanningene

13 Forts. tiltak: styrke Folkehelseinstituttets (FHI) grunnbevilgning, slik at FHI kan kople eksisterende registerdata og publisere analyser av helsen til innvandrerbefolkningen og deres bruk av helsetjenester styrke Diabetesforbundets arbeid rettet mot innvandrere gi NAKMI i oppdrag å etablere et forskernettverk innenfor innvandrerhelse

14 Tiltak i regi av Helsedirektoratet: Helsedirektoratet skal utrede årsakene til sen utredning og forsinket diagnose av brystkreft hos innvandrerkvinner. I samarbeid med Kreftforeningen, berørte grupper og fagmiljø, vil det bli sett på ulike informasjonstiltak for å nå disse kvinnene tidligere enn i dag.

15 Tiltak i regi av Helsedirektoratet: Helse- og omsorgsdepartementet vil utrede mulighetene for og kartlegge bruk av telefon- og skjermtolkning i 2014, i dialog med de regionale helseforetakene. Helsedirektoratet skal gjennomføre dialogseminar for å spre informasjon om strategien til relevante aktører og legge til rette for god oppfølging.

16 Helserelaterte utfordringer Diabetes, hjerte- og karsykdommer og kreft Tuberkulose Hiv Familieplanlegging Psykisk helse Voldsutsatte Tannhelse

17 Kulturelle utfordringer Ulike forståelser av og syn på sykdom og hva helsetjenesten kan bidra med Betydning av religion; tro- og livssyn Spesielle kosthensyn (eks. halalmat) Skape tillit til systemet Tilpasse diagnostiske verktøy og behandlingsmetoder Ta hensyn til personens totale livssituasjon og kulturelle faktorer i diagnostiseringsprosessen Brukerinnflytelse; aktiv medbestemmelse

18 Språklige utfordringer Mangelfull kommunikasjon kan ha alvorlige følger for diagnostisering, behandling og rehabilitering «Healthliteracy»; evne til å tilegne seg, forstå og benytte seg av helseinformasjon og helsetjenester Enkelte innvandrere har lav «healthliteracy» Det vil alltid være personer med begrensede norskkunnskaper som trenger tilrettelegging

19 Kommunikasjon via tolk Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (2011) Helse- og omsorgspersonell har ansvar for å vurdere behovet for og bestille kvalifisert tolk i møte med pasienter/brukere med begrensede norskkunnskaper Tolketjenester skal være en integrert del av helse- og omsorgstjenestene