Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester

Transkript

1 Innvandrerbefolkningen helse og helsetjenester Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En rekke studier har vist høyere sykelighet og dårligere helse i ulike innvandrergrupper. Strukturer i og utenfor helsetjenesten påvirker tilgang til og kvaliteten på helsetjenestene. Vi ser at det er et fokus på disse utfordringene flere steder i høringsdokumentene til Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), men vi savner konkret oppfølging i formuleringene av mål og virkemidler. Vi mener det mangler en helhetlig og overordnet strategi og politikk når det gjelder prioriteringer og satsninger i forhold til innvandrerbefolkningen og helse og helsetjenester. Nedenfor nevnes det vi mener er viktige utfordringer som helsemyndighetene må møte med en helhetlig innsats: Helsetilstanden Diabetes Forekomsten av diabetes type 2 er hyppig i en del innvandrergrupper og bør møtes med målrettede tiltak når det gjelder forebygging og mestring av sykdommen. Vitamin D-mangel I flere undersøkelser er det sett en svært høy forekomst av vitamin D-mangel blant innvandrere. Det trengs mer kunnskap på dette feltet. Forskning tyder på at vitamin D-mangel kan være en risikofaktor for en rekke alvorlige sykdommer som diabetes, hjerte/karsykdom, kreft, MS, muskel/skjelettlidelser og depresjon. Dette er en stor folkehelseutfordring som kan møtes med forholdsvis enkle tiltak, men som krever en systematisk tilnærming fra helsemyndighetenes side i form av tilpassete informasjons-kampanjer og oppfølging av risikogrupper. Dette er i tråd med anbefalinger fra Nasjonalt råd for ernæring fra Hjerte / karsykdom Vi vet at risikofaktorer som lite fysisk aktivitet, fedme, diabetes 2 og til en viss grad røyking forekommer hyppigere blant grupper av innvandrere. Et mye sterkere fokus på forebygging og helsefremming i disse gruppene er nødvendig. Det trengs kunnskap om hva som er de mest effektive tiltakene. Kreft Når det gjelder forekomst av kreft mangler det kunnskap, men erfaringer fra helsetjenesten er at oppmøte til screening blant mange grupper er mye lavere og at kreftsykdommen er langt mer framskreden når innvandrerpasienter kommer i behandling. I påvente av NPR (norsk pasientregister) må myndighetene sørge for at man kan benytte de muligheter Kreftregisteret har til å øke kunnskapen om innvandrere og kreft.

2 Psykisk helse Psykiske helseproblemer forekommer betydelig oftere blant både voksne og ungdom med innvandrerbakgrunn. Dette er det kunnskap om. Tidlig intervensjon og forebygging av psykiske lidelser må prioriteres og det trengs kunnskap om hvordan gjøre tjenester innen psykisk helsevern tilgjengelige og virkningsfulle. Muskel-skjelett plager Muskel-skjelett plager er en viktig årsak til sykefravær og uførhet blant innvandrere i likhet med befolkningen for øvrig. Det mangler i helsetjenestene en helhetlig tilnærming til behandling og gode pasientforløp for disse pasientene. Barn og unge Noen helseproblemer er mye mer utbredt blant en del barn med innvandrerbakgrunn. Eksempelvis dårlig tannhelse, overvekt, vitamin D-mangel og psykisk lidelser. Helsetjenesten og særlig primærhelsetjenesten må settes bedre i stand til å møte disse utfordringene. Her er målrettet innsats og samarbeid mellom skole, skolehelsetjeneste, helsestasjoner, fastleger og spesialisthelsetjenesten avgjørende. Dette er viktig først og fremst for det enkelte barn og den enkelte families framtid, men også for samfunnet som helhet. Eldre Det vil bli stadig flere eldre med innvandrerbakgrunn. Eldreomsorgen må styrkes slik at den blir i stand til å møte et mye større mangfold av brukere med annen språkbakgrunn og andre kulturelle behov. Positive trender Det er svært få kvinner med asiatisk og afrikansk bakgrunn som røyker. Man ser et mye lavere forbruk av alkohol blant mange innvandrere, også ungdom. I noen grupper ser man et høyt inntak av grønnsaker og mindre forekomst av overvekt. Dette er positive trender som må styrkes, og det trengs kunnskap om hva helsemyndighetene kan gjøre slik at færrest mulig påvirkes i retning av en mer usunn livsstil. Ulikheter i helse Ulikheter i helsetilstand har flere forklaringer: Levekår / sosioøkonomiske faktorer Dårligere levekår forverrer helsetilstanden betraktelig i innvandrergrupper og fører til sosiale ulikheter i helse. Dette gir utfordringer både i primær- og spesialisthelse-tjenesten. Kommunene må sørge for oversikt over utsatte gruppers helsetilstand, også innvandrergrupper. I Regjeringens arbeid mot sosiale ulikheter i helse må det være et sterkere fokus på innvandreres særegne utfordringer og disse må møtes med mer målrettede tiltak enn det som har vært gjort til nå. Migrasjons- og akkulturasjonsprosesser En rekke faktorer i det som kalles migrasjons- og akkulturasjonsprosesser kan påvirke helsetilstanden. Det kan være hendelser både før, under og etter migrasjon og stress og mestring i forbindelse med tilpassing i et nytt samfunn. Kunnskap om de ulike faktorene og samspillet mellom dem må inngå mer eksplisitt i helseprofesjons-utdanningene, og det må være et fokus på dette i kompetanseheving av helsepersonell.

3 Sosial ekskludering Arbeidsløshet, stigmatisering, diskriminering og rasisme påvirker helsen i betydelig grad. Selv om lovverk er ment å gi vern mot diskriminering og rasisme, mangler det dokumentasjon om forekomst og hvordan helsetilstanden påvirkes. Helsetjenestene har også et ansvar for å forebygge og håndtere helsemessige konsekvenser av sosial ekskludering. Helsetjenestenes tilgjengelighet og kvalitet Det er utfordringer når det gjelder kunnskap om og faktisk tilgjengelighet og kvalitet på helseog omsorgstjenester til pasienter med innvandrerbakgrunn. Strukturer i og utenfor helsetjenestene påvirker tilgang og kvalitet. Systematisk kunnskap om dette og utvikling av måleindikatorer må prioriteres jamfør Regjeringens egne mål i St.meld.nr. 20 Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse. Språk- og kommunikasjonsbarrierer Mangel på et felles språk vanskeliggjør kommunikasjonen og bruk av kvalifisert tolk og oversatt informasjonsmateriale er en forutsetning for å kunne yte likeverdige helsetjenester. Den viktigste forutsetningen for god samhandling og best mulig resultat er at pasienten er godt informert. Alle pasienters rett til informasjon og medvirkning i egen behandling er nedfelt i helselovgivningen, men det mangler en overordnet kommunikasjonsstrategi fra myndighetenes side slik at helsetjenestene blir i stand til å fylle sine forpliktelser. Helsedirektoratet som fagmyndighet bør inneha en mye mer proaktiv rolle når det gjelder prioritering, koordinering og avsetting av tilstrekkelige ressurser på dette feltet. Tilgang til helseinformasjon Bedre tilgang til helseinformasjon vil føre til at den enkelte har mye bedre forutsetninger til å ta vare på og forbedre egen helse. Da vil også den enkeltes behov for helsetjenester minke og dermed også samfunnets kostnader. Det mangler en helhetlig oversikt over hva som finnes av oversatt / tilpasset informasjon og bruken av og kvaliteten på informasjonen. Health literacy Helsetjenesten må få bedre kunnskap om hva ulike grupper vet og ikke vet om helse og sykdom for å gjøre den enkelte best mulig i stand til å forebygge sykdom. Dette er veldig lite undersøkt og er avgjørende kunnskap for å treffe med tiltak. Kunnskap om det norske helsevesenet Det trengs kjennskap til systemet for at pasienter skal ha er riktig og effektiv bruk av helsetjenestene. Det er vanskelig for mange (ikke bare innvandrere) å finne fram. Det må satses mye mer på å nå ut med informasjon om hvordan helsetjenesten fungerer slik at bruken blir bedre og belastningene ikke bare på pasientene, men også på tjenestene blir mindre. Kunnskap og holdninger hos helsepersonell Mangel på kunnskap og fordommer hos helsepersonell vil påvirke kvaliteten på og tilgjengeligheten til helsetjenestene til pasienter med innvandrerbakgrunn. Helsemyndighetene må sørge for at framtidige helsepersonell får den nødvendige kunnskapen gjennom utdanningene. Det skjer ikke i dag (i følge rapport fra 2010 om hva medisinerstudenter lærer på studiet). De må også sørge for kompetanseheving i tjenestene og med et særskilt fokus på hvordan møte fordommer og diskriminering blant helsepersonell.

4 Brukermedvirkning For å nå målet om likeverdige helsetjenester er det i tillegg helt avgjørende at tjenestene utvikles i nært samarbeid med de som skal benytte seg av dem. Det må legges bedre til rette for at pasienter, brukere og pårørende med innvandrerbakgrunn også får bidra til utvikling og utforming av helsetjenestene. Forskning og kunnskap Datatilgjengelighet Data basert på etnisitet / fødeland mangler i stor grad. Det registreres ikke i journaler og er en stor begrensning i forhold til kunnskap om utfordringer og i forhold til kunnskap om tilgjengelighet og kvalitet på tjenestene. Det kan hevdes både etiske, juridiske, metodiske og praktiske utfordringer knyttet til dette. Men det er et dilemma og tankekors at når det gjelder forekomst av hiv eller tuberkulose er slike data tilgjengelig, men ikke når det gjelder for eksempel kreft. Dette må helsemyndighetene ta opp blant annet i arbeidet med Nasjonalt helseregisterprosjekt, samt å se på begrensninger i lovverk. Kliniske studier, helseundersøkelser / kartlegginger Innvandrerpasienter ekskluderes ofte fra kliniske studier, helseundersøkelser og kartlegginger. Dette er etisk og vitenskapelig problematisk og muligens i strid med lovverk. Det påvirker også tilgang på data og kunnskap. Prioritering av forskning For å møte de spesifikke helseutfordringene og yte likeverdige helsetjenester trengs kunnskap. Forskning på dette feltet må løftes og prioriteres sterkere sett på bakgrunn av ovennevnte punkter og i forhold til regjeringens strategi for å redusere sosial ulikhet i helse. Det finnes en del deskriptive data og det bør satses mer på intervensjonsforskning for å kunne identifisere effektive tiltak. Nasjonale og regionale kompetansemiljøer må styrkes og et økt fokus på forskning bør tydeliggjøres i oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene. Man bør også se på andre mulige virkemidler, f.eks. gjennom Forskningsrådets tildelinger. Brukermedvirkning i valg av forskningstemaer, bruk av metode og utfallsmål er viktig. Forebyggende helsearbeid I tråd med Samhandlingsreformen og i forhold til helseutfordringene er det spesielt fokuset på forebyggende helsearbeid som må tydeliggjøres og forsterkes. Man bør se på mulighetene for å fokusere sterkere på dette i Introduksjonsprogrammene, norskopplæringskurs og mottakene. Skolene bør brukes som en sentral arena til å nå både barn og foreldre. Innvandrerorganisasjoner bør spille en viktig rolle i folkehelse-arbeidet. De innehar viktig kompetanse og nettverk og må gis muligheter til å være sentrale aktører. Helsemyndighetene må sørge for økt støtte til og samarbeid med organisasjoner og tiltak som driver helsefremmende arbeid og helseopplysning blant innvandrere.

5 Oppsummering Nasjonal helse- og omsorgsplan skal være et viktig verktøy i gjennomføringen av Samhandlingsreformen. I St. meld. nr. 47 presiseres om innvandrerbefolkingen på s.121: På den ene siden må helseog omsorgstjenestene, i forhold til de ulike minoritetsgruppene, evne å se hvilke gjennomgående trekk som påvirker behovene for helsetjenester. Likeens må en evne å se hvordan tjenestene må gjøres tilgjengelig og hvordan kommunikasjon og medvirkning må tilrettelegges for at tjenestene skal treffe behovene. Videre slås det fast at det må være forankret i dokumentert kunnskap. Det må arbeides systematisk over lang tid, det må være helhetlige tilnærmingsmåter og utviklingsarbeidet må ha solid ledelsesforankring. (våre uthevelser) Vi mener derfor at derfor at helsemyndighetene må utvide fokuset fra bekjempelse av kjønnslemlestelse til en mer generell styrking av minoritetshelse både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette omfatter en prioritering av ressurser og avsetting av tilskuddsmidler rettet mot minoritets-helse. tydeliggjøre og forsterke fokuset på forebyggende helsearbeid blant innvandrere. sikre god resultatoppnåelse også overfor pasienter med innvandrerbakgrunn innenfor arbeidet med de eksisterende nasjonale helsestrategier (f eks kreft, diabetes, KOLS, eldreomsorg, fedme, psykisk helse og rus). få en bedre og mer systematisk utnyttelse av språk- og kulturkompetanse blant helsearbeidere med innvandrerbakgrunn. Språk- og kulturkompetanse må ses på som en tilleggskvalifikasjon økt involvering av innvandrere som brukere og pårørende på alle nivåer i primær- og spesialisthelsetjenesten. økt kunnskap og kompetanse om innvandrere og helse på alle nivåer i helsesektoren, samt framskaffe kunnskap som viser om helsetjenestene er virksomme overfor pasienter med innvandrerbakgrunn. økt fokus på og krav til helse- og omsorgssektoren om utvikling / tilpasning av tjenester som er likeverdige med hensyn til tilgjengelighet og kvalitet. Sikre at informasjonen til brukere er tilgjengelig og forståelig. Legge til rette for at pasienter, brukere og pårørende med innvandrerbakgrunn bidrar til å utforme tjenestetilbudene. sikre nasjonale og regionale kompetansemiljøer som kan understøtte både kommunenes og helseforetakenes arbeid. styrke involvering av kunnskaps- og forskningsmiljøer som arbeider med folkehelse i arbeid med minoritetshelse

6 stille mer eksplisitte og forpliktende krav til helsetjenesten gjennom de årlige oppdragsbrevene til de regionale helseforetakene og rundskriv om nasjonale mål og hovedprioriteringer til kommunene. Dette må gjenspeiles i de ulike deler av helsetjenestens strategier og handlingsplaner utnytte innvandrerorganisasjoners og ressurspersoners kompetanse og nettverk i folkehelsearbeidet og i utvikling av fremtidens helsetjeneste skal man lykkes Ragnhild Storstein Spilker, medlem for OMOD i Helse- og omsorgsdepartementets Kontaktforum for brukere av helsetjenesten