Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Transkript

1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!!

2 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai

3 Norge Nøkkeltall: 3 av 10 sier at de har helseproblemer som påvirker hverdagen 1 av 4 har en sykdom i muskler eller skjelettet prosent har psykiske problemer 1 av 8 har ligget på sykehus det siste året 1 av 10 i yrkesaktiv alder er uføretrygdet 21 prosent av åringer røyker daglig (2008) 2 av 5 dør av hjerte- og karsykdom (SSB, Helsestatistikk 2009)

4 Hippokrates (år 400 f. Kr.): Visstnok er det viktig å hjelpe syke folk å bli frisk. Like viktig er det å forhindre friske folk å bli syk

5

6

7

8 Dødsårsak i ulike verdensdeler I Europa og Amerika er det de livsstilsrelaterte ikke-smittsomme sykdommer som fører til flest tapte leveår For å møte disse utfordringene må fokus endres fra behandling til forebygging og helsefremmende arbeid Dødsfall etter årsak i ulike verdensregioner 100 % 75 % 50 % Ulykker Smittsomme Ikke-smittsomme 25 % 0 % Afrika Asia Amerika Europa World Health Report 2003, WHO

9 Økt levealder er ikke alt Hver dag er 23% - ca i yrkesaktiv alder (16-66 år) ikke på arbeid - det store flertall av helsemessige årsaker Andelen uføretrygdede øker jevnt

10 Livsstilsvalg er viktige for vår helse Andel tapte friske leveår relatert til 10 ledende risikofaktorer i Norge (%) Tobakk Høyt blodtrykk Høyt kolesterol Høy KMI Alkohol Narkotika Fysisk inaktivitet Lavt inntak av frukt og grønt Usikker sex Jernmangel (The European Health Report 2005) Prosent Forekomsten av livsstilsrelatert sykdom har vært økende Diabetes type 2 Hjerte-/karsykdom Overvekt Kreft Muskel-/skjelettsykdom Dette får konsekvenser for vår helse og vår forventede levealder

11 Minst 40% av sykdomsbyrden vi påføres gjennom de kroniske, ikkesmittsomme sykdommer kan forebygges gjennom bedre kontroll med livsstilsfaktorene røyking, ernæring, fysisk inaktivitet og alkoholbruk

12 Helseutfordringer Livsstilssykdommer For lite fysisk aktivitet Et kosthold med for mye sukker og fett for lite frukt og grønt Tobakksbruk Rusmiddelmisbruk Psykiske problemer og lidelser

13 Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1990, 1999, 2008 (*BMI 30, or about 30 lbs. overweight for 5 4 person) No Data <10% 10% 14% 15% 19% 20% 24% 25% 29%?30% Source: CDC Behavioral Risk Factor Surveillance System.

14 Vektutvikling blant voksne i Norge Stadig flere voksne lider av overvekt og fedme Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at blant voksne har hele 2/3 overvekt 1/5 fedme Siden 80-tallet har det vært en fordobling i antall fete kvinner og en tredobling i antall fete menn i Norge ( Overvekt Fedme KMI > 30

15 Framtidige sykdomsrelaterte kostnader Nordisk ministerråd regner med at overvekt årlig koster Norge 6-7 mrd kroner, tilsvarende 0,5-1 % av BNP (Skapes helse, skapes velferd, Helsedirektoratet 2008)

16 Transport Forholdet mellom aktiv transport og overvekt Forekomst av overvekt (%) USA Australia Canada UK Norway Netherlands Latvia Aktiv transport (% av total) Kilde: Bassett et al Beregninger fra WHO viser at hvis nordmenn sykler 4 km annenhver dag vil det norske samfunnet spare 125 mill euro årlig (Skapes helse, skapes velferd, Helsedirektoratet 2008)

17 Årsakskjeden Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer -blodtrykk - kolesterol -KMI. Sykdom/ død

18 Sosial ulikhet i helse Den største utfordringen i folkehelsearbeidet Det er sterk sammenheng mellom helse og sosioøkonomisk status Høyere sosioøkonomisk status Høyere forventet levealder Lavere sykdomsforekomst Bedre helse Høyere fysisk aktivitetsnivå De sosiale ulikhetene i helse øker mer i Norge enn i andre vestlige land det er naturlig å sammenlikne oss med St.meld. nr 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

19 St. meld. 20 ( ) Nasjonal strategi for å utjevne helseforskjellerj

20 Betydelige symptomer (HSCL>1,75) på depresjon og angst etter lengde på utdanning Menn Kvinner prosent kort utdanning middels utdanning lang utdanning Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt

21

22

23 Folkehelsearbeid Folkehelsearbeid er definert i NOU 1998:18 som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon

24 Definisjon Folkehelsearbeid En brukbar definisjon kan være: Systematisk innsats for å påvirke forhold som gir flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Fremme faktorer redusere faktorer

25 St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge To overordnede målsettinger flere leveår med god helse for befolkningen redusere helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Fire strategier for å nå de overordnede målene gjøre det enklere for individet å ta ansvar for egen helse etablere brede allianser for folkehelsearbeidet stimulere helsetjenesten til å forebygge mer og behandle mindre utvikle kunnskapsbaserte tiltak og praksis

26 St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge retter mest oppmerksomhet mot temaene kost røyk mosjon rus mental helse Fysisk inaktivitet regnes i dag som den største utfordringen for folkehelsearbeidet i den vestlige verden (WHO) Tiltak mot inaktivitet knytter seg også nært til tobakksforebyggende arbeid og ernæring f

27

28 Regionale og lokale vurderinger Innen hvilke tema ( lag ) har vi virkemidler? Hvilken sektor (samarbeidspartnere) inkludert frivilligheten og privat sektor eier virkemidlene? Hvilke verktøy har vi? (planlegging, regelverk, tjenester, holdningsarbeid)

29 Hovedaktører i folkehelsearbeidet Kommuner Regionale aktører Frivillige organisasjoner

30 To av våre største utfordringer: Politisk bevisstgjøring Lokal mobilisering

31

32 Handlingsplan Fylkeskommunen som regional koordinator og pådriver Bred, helhetlig tilnærming De sunne valg må bli de enkle og naturlige valg Målrettet, resultatstyrt handling

33 Handlingsplan resultatområder Organisering (4) Prioriterte arenaer (3) Tema (5) Andre prioriterte arbeidsområder (5) Gjennomgående perspektiver (4)

34 Status pr. mai 2010 Samarbeid og avtaler med - 28 kommuner: innbyggere, dvs. 70,9 % av Nordlands befolkning, bor i en folkehelsekommune - regionale aktører (Fylkesmannen, Statskog, Helse Nord RHF, helseforetak, Helse- og Miljøtilsyn Salten, NAV Nordland, friluftsrådene i Nordland, høgskolene ) - frivillige org. Tiltaksmidler Helse i plan (4 kommuner) Hepro (2 + 2 kommuner + fylkeskommunen) Utdanningstilbud ved HiBo Fysak og Frisklivssentraler Helsefremmende skoler og barnehager Helsefremmende arbeidsplasser Aktiv og trafikksikker skolevei

35 Grunnlag og forutsetninger - fylkeskommunale Solid tverrpolitisk forankring Planforankring fylkesplan , UPN, Handlingsplan folkehelsearbeid Årlig økonomisk opptrapping i.h.t. Økonomiplanen Styrket og etter hvert faglig sterk administrativ kapasitet (9 fag-/ rådgiverstillinger) Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (fra ). Ny avdeling fra : Folkehelse UNG Tannhelse

36 Organisering av folkehelsearbeidet Nordland fylkeskommune Enhet for Folkehelse, inngår fra i ny avdeling Folkehelse, UNG, Tannhelse 10 ansatte (ny avdeling vil ha tils. ca. 27 ansatte) Folkehelseteam Samarbeid og partnerskap med Kommuner Regionale aktører Frivillige organisasjoner

37 En viktig periode Ny plan- og bygningslov Lov om fylkeskomm. oppgaver i folkehelsearbeidet (er også en del av del av forvaltningsreformen) Samhandlingsreformen (gir muligheter og utfordringer) - tiltak fra nasjonal helse- og omsorgsplan ny kommunehelsetjenestelov nytt finansieringssystem på plass