Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Transkript

1 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En rekke studier har vist høyere sykelighet og dårligere helse i ulike innvandrergrupper og strukturer i og utenfor helsetjenesten påvirker tilgang til og kvaliteten på helsetjenestene. OMOD mener det mangler en overordnet strategi og politikk når det gjelder prioriteringer og satsninger i forhold til forskning, kommunikasjonsutfordringer og forebyggende helsearbeid. Utfordringer: Helsetilstanden Diabetes Forekomsten av diabetes type 2 er hyppig i mange innvandrergrupper og spesielt høy blant innvandrere fra det indiske subkontinent hvor forekomsten blant kvinner er 4-5 ganger høyere enn blant etniske norske kvinner. Svangerskapsdiabetes forekommer mer enn dobbelt så hyppig blant gravide kvinner med bakgrunn fra Nord-Afrika og Sør-Asia enn hos etnisk norske kvinner. Man har også begynt å se type 2 diabetes hos barn og en kartlegging fra 2001 viste at 4 av 5 barn med diabetes type 2 i Oslo hadde asiatisk bakgrunn. Vitamin D-mangel Vitamin D-mangel er en risikofaktor for beinskjørhet og brudd. I tillegg tyder forskning på at dårlig vitamin D-status kan være medvirkende årsak til utvikling av en rekke alvorlige tilstander som blant annet kreft, multippel sklerose og diabetes. I flere studier er det sett en svært høy forekomst av vitamin D-mangel blant innvandrere, men det mangler per i dag kunnskap om vitamin D-status blant innvandrergrupper særlig afrikanere, blant innvandrere bosatt i andre deler av Norge enn Oslo, og blant personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Hjerte / karsykdom Utbredelsen av hjerte / karsykdommer i innvandrerbefolkningen har man ikke gode data på, men man vet at risikofaktorer som lite fysisk aktivitet, fedme, diabetes 2 og til en viss grad røyking forekommer hyppigere blant grupper av innvandrere. Man vet fra studier i andre land at forekomst av hjerte / karsykdommer er høyere hos innvandrergrupper. Kreft 1

2 Når det gjelder forekomst av kreft mangler det kunnskap, men erfaringer fra helsetjenesten er at oppmøte til screening blant mange grupper er mye lavere og at kreftsykdommen er langt mer framskreden når innvandrerpasienter kommer i behandling. Infeksjonssykdommer Infeksjonssykdommer som hiv, tuberkulose og hepatitt B er mer utbredt blant innvandrere. Psykisk helse Psykiske helseproblemer forekommer betydelig oftere blant både voksne og ungdom med innvandrerbakgrunn. Barn og unge Dårlig tannhelse og overvektsproblematikk sees oftere blant barn med innvandrerbakgrunn. Positive trender Men også for eksempel svært få afrikanske og asiatiske kvinner som røyker. Et veldig lavt forbruk av alkohol blant mange innvandrere, også ungdom. Høyt inntak av grønnsaker hos noen grupper og mindre forekomst av overvekt. Ulikheter i helse - forklaringer Levekår / sosiøkonomiske faktorer Dårligere levekår forverrer helsetilstanden betraktelig i innvandrergrupper og gir utfordringer i både primær- og spesialisthelsetjenesten Migrasjons- og akkulturasjonsprosesser En rekke faktorer i det som kalles migrasjons- og akkulturasjonsprosesser kan påvirke helsetilstanden. Det kan være hendelser både før, under og etter migrasjon, livsstilsendringer og stress og mestring i forbindelse med tilpassing i et nytt samfunn. Sosial ekskludering Arbeidsløshet, stigmatisering, diskriminering og rasisme påvirker helsen i betydelig grad Helsetjenestenes tilgjengelighet og kvalitet Utfordringer når det gjelder kunnskap om og faktisk tilgjengelighet og kvalitet på helse-og omsorgstjenester til pasienter med innvandrerbakgrunn. Strukturer i og utenfor helsetjenestene påvirker tilgang og kvalitet: Språk- og kommunikasjonsbarrierer Mangel på et felles språk vanskeliggjør kommunikasjonen og bruk av tolk og oversatt informasjonsmateriale er en forutsetning for å kunne yte likeverdige helsetjenester. Den viktigste forutsetningen for god samhandling er at pasienten er godt informert. Health literacy 2

3 Eller helsefremmende allmenndannelse. Vi må få bedre kunnskap om hva ulike grupper vet og ikke vet om helse og sykdom for å kunne treffe med tiltak. Dette er veldig lite undersøkt. Kunnskap om det norske helsevesenet Det trengs kjennskap til systemet for å at pasienter skal ha er riktig og effektiv bruk av helsetjenestene. Det er vanskelig for mange (ikke bare innvandrere) å finne fram. Det må satses mye mer på informasjon slik at bruken av helsetjenestene blir bedre og belastningene ikke bare på pasientene, også helsepersonell og tjenestene blir mindre. F.eks. informasjonsfilmer og at tjenestene selv mer aktivt informerer. Tilgang på helseinformasjon Bedre tilgang til helseinformasjon vil føre til at den enkelte har mye bedre forutsetninger til å ta vare på og forbedre egen helse. Da vil også den enkeltes behov for helsetjenester minke og dermed også samfunnets kostnader. Kunnskap og holdninger hos helsepersonell Mangel på kunnskap og fordommer vil påvirke kvaliteten på helsetjenestene Økonomi For mange vil økonomiske forhold påvirke tilgang til tjenester Brukermedvirkning Det må legges bedre til rette for at pasienter, brukere og pårørende med innvandrerbakgrunn bidrar til utvikling og utforming av helsetjenestene Forskning Data Data basert på etnisitet / fødeland mangler. Registreres ikke i journaler. Stor begrensning i forhold til kunnskap om utfordringer. Må tas opp i arbeidet med Nasjonalt helseregisterprosjekt. Kliniske studier, helseundersøkelser / kartlegginger Innvandrerpasienter ekskluderes ofte fra studier og helseundersøkelser og kartlegginger. Dette er etisk og vitenskapelig problematisk og muligens i strid med lovverk, og påvirker også tilgang på data og kunnskap. Prioritering av forskning For å møte utfordringene og yte likeverdige helsetjenester trengs kunnskap. Forskning på dette feltet må løftes og prioriteres sterkere sett på bakgrunn av ovennevnte punkter og i forhold til regjeringens strategi for å redusere sosial ulikhet i helse. Dette bør tydeliggjøres i oppdragsdokumenter til RHF ene. Man bør se på andre mulige virkemidler, f.eks. gjennom Forskningsrådet. Samhandlingsreformen 3

4 Sentrale utfordringer: pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Disse utfordringene gjør seg etter vår mening spesielt gjeldene blant mange av pasientene med innvandrerbakgrunn, og krever et særskilt fokus fra helsemyndighetenes side, slik som presisert i Stortingsmeldingen på s.121: På den ene siden må helse- og omsorgstjenestene, i forhold til de ulike minoritetsgruppene, evne å se hvilke gjennomgående trekk som påvirker behovene for helsetjenester. Likeens må en evne å se hvordan tjenestene må gjøres tilgjengelig og hvordan kommunikasjon og medvirkning må tilrettelegges for at tjenestene skal treffe behovene. Videre slås det fast at det må være forankret i dokumentert kunnskap. Det må arbeides systematisk over lang tid, det må være helhetlige tilnærmingsmåter og utviklingsarbeidet må ha solid ledelsesforankring. (våre uthevelser) Forebyggende helsearbeid Fokuset på forebyggende helsearbeid må tydeliggjøres og forsterkes Man bør se på mulighetene for å fokusere sterkere på dette i Introduksjonsprogrammene, norskopplæringskurs og på mottakene Informasjonsfilmer med tale på mange språk Kunnskap om health literacy og hvordan treffe med tiltak Økt støtte til og samarbeid med organisasjoner og tiltak som driver helsefremmende arbeid og helseopplysning blant innvandrere OMOD mener at man må utvide fokuset fra bekjempelse av kjønnslemlestelse til en mer generell styrking av minoritetshelse både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette omfatter en prioritering av ressurser og avsetting av tilskuddsmidler rettet mot minoritetshelse. tydeliggjøre og forsterke fokuset på forebyggende helsearbeid blant innvandrere. sikre god resultatoppnåelse også overfor pasienter med innvandrerbakgrunn innenfor arbeidet med de eksisterende nasjonale helsestrategier (f eks kreft, diabetes, KOLS, eldreomsorg, fedme, psykisk helse og rus). få en bedre og mer systematisk utnyttelse av språk- og kulturkompetanse blant helsearbeidere med innvandrerbakgrunn. Språk- og kulturkompetanse må ses på som en tilleggskvalifikasjon 4

5 Økt involvering av innvandrere som brukere og pårørende i primær- og spesialisthelsetjenesten. Økt kunnskap og kompetanse om innvandrere og helse på alle nivåer i helsesektoren, samt framskaffe kunnskap som viser om helsetjenestene er virksomme overfor pasienter med innvandrerbakgrunn. Økt fokus på og krav til helse- og omsorgssektoren om utvikling av tjenester som er likeverdige med hensyn til tilgjengelighet og kvalitet. Sikre at informasjonen til brukere er tilgjengelig og forståelig. Legge til rette for at pasienter, brukere og pårørende med innvandrerbakgrunn bidrar til å utforme tjenestetilbudene. Sikre nasjonale og regionale kompetansemiljøer som kan understøtte både kommunenes og helseforetakenes helsearbeid. Tydeligere involvering av kunnskaps- og forskningsmiljøer som arbeider med folkehelse. HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Helseøkonomisk lønnsomt Redusere ulikhet Likeverdige helsetjenester Tillit 5