Følgende personer har vært bidragsytere til notatet:

Transkript

1

2 Innhold INNHOLD 1 VELFERDSSTATENS BÆREKRAFT 2 2 ANTALL ÅRINGER (YNGRE ELDRE) I BEFOLKNINGEN ARBEIDSDELTAKELSE I ULIKE ALDERSGRUPPER UTDANNINGSNIVÅ HOS ULIKE ALDERSGRUPPER ARBEIDSDELTAKELSE OG UTDANNELSESNIVÅ BLANT KVINNER 10 4 ESTIMERT ARBEIDSTILBUD NÅR YNGRE ELDRE JOBBER LENGER LANGSIKTIG UBALANSE I ARBEIDSMARKEDET RESULTATER 1: ALLE ÅRINGER STÅR LENGER I ARBEID RESULTATER: ÅRINGER MED HØYERE UTDANNING LENGER I ARBEID 16 3 BEREGNET SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING 18 Kort om rapporten Denne rapporten er skrevet av NyAnalyse AS på vegne av Econa. Rapporten tar sikte på å klarlegge, synliggjøre og tallfeste utfordringer forbundet med gjennomsnittlig reell avgangsalder fra arbeidslivet. Rapporten vil basert på fakta og beregninger foreslå tiltak som kan styrke yrkesdeltakelsen blant yngre eldre. NyAnalyse AS er et uavhengig rådgivnings- og utredningsselskap med spisskompetanse innen samfunnsøkonomisk analyse og næringspolitikk. Funn og konklusjoner i denne utredningen representerer NyAnalyse sine egne faglige vurderinger. Følgende personer har vært bidragsytere til notatet: Terje Strøm (sjeføkonom), prosjektansvarlig Mari Mamre (samfunnsøkonom), prosjektleder Kristoffer Fosse Hanssen (samfunnsøkonom), prosjektanalytiker NyAnalyse AS i

3 En større del av arbeidsstyrken. Unge eldre vil utgjøre en større del av den potensielle arbeidsstyrken fremover åringene som det sees på her, går fra å utgjøre 8,8 prosent i 2015 til 9,4 prosent av arbeidsstyrken i Høy vekst i Akershus og Oslo. Frem mot 2030 er det spesielt stor vekst i aldersgruppen år i Akershus på hele 37 prosent og 27 prosent i Oslo. Som andel av hele arbeidsstyrken vil gruppen vokse med nesten 18 prosent i Akershus. 3 av 10 tar ut pensjon. I første kvartal 2015 tok rundt 3 av 10 ut alderspensjon mellom 62 og 66 år mot 12 prosent i Økningen i antall tidligpensjonister var mye større enn ventet av NAV. Samtidig er flere sysselsatt. Høyest sysselsetting på Vestlandet. Høyest sysselsetting finner vi i Sogn og Fjordane der hele 57 prosent i aldersgruppen år er sysselsatt. De øvrige vestlandskommunene er også preget av relativt høy grad av sysselsetting for aldersgruppen. 49 prosent var registrert som sysselsatt på landsbasis ekstra årsverk. Dersom åringene jobber 1-2 ekstra år, kan vi få rundt ekstra årsverk i 2025 og ekstra årsverk i Dette er omtrent på størrelse med alle årsverk i jordbruksnæringen i Vi tetter opp deler av arbeidskraftgapet og bidrar til større årlig verdiskaping. Effekt også av løft for de med høyere utdanning. Rundt flere årsverk kan ventes i 2030 dersom kun gruppen av åringene som er ventet å ha kort eller lang høyere utdanning jobber 1-2 år lenger. Størst effekt som andel av arbeidsstyrken i Oslo, Akershus og Vestfold fylker. 31,5 mrd høyere verdiskaping. I faste 2014-kroner er den samfunnsøkonomiske direkte gevinsten ved at åringer står 1-2 år lenger i arbeid beregnet til omtrent 31,5 mrd i Det tilsvarer omtrent 1/3 av de årlige utgiftene til sykehus over statsbudsjettet. NyAnalyse AS ii

4 Demografiske endringer eldrebølgen - byr på utfordringer for arbeidsmarkedet og offentlige budsjetter i Norge. Det pågår en samfunnsdebatt om hvordan vi kan øke yrkesdeltakelsen til seniorer. I denne sammenheng har blant annet arbeidsmiljølovens bestemmelse om avgangsalder blitt trukket frem. Econa vil i 2015 dreie debatten til å handle om hvordan vi får de yngre eldre til å stå i arbeid. Med yngre eldre siktes det her til personer mellom år. Etter pensjonsreformen i 2011 har mange flere enn ventet i aldersgruppen år benyttet seg av mulighetene til å ta ut alderspensjon. Dermed steg utgiftene mye mer enn ventet ifølge Nav. Antallet pensjonister i alderen år er den store usikkerheten i et regnestykke over pensjonsutgiftene fremover. En betydelig fordel ved at en arbeidstaker står lenger i jobb er at bidraget til produksjonen (eller verdiskapingen) i samfunnet vokser, og samtidig reduseres/utsettes pensjonsutgiftene til det offentlige. Den personlige gleden ved å jobbe eller ha mye fritid er forskjellig fra person til person. Den gjennomsnittlige respondenden blant Econas medlemmer svarer i Econas spørreundersøkelse at en fornuftig tid å tre ut av arbeidslivet er nærmere 68 år (67,7 år). God tilgang på arbeidskraft i næringslivet og offentlig sektor gjør det mulig å skape verdier og levere tjenester. Sammen med arbeidsinnvandring og lavere sykefravær kan god arbeidslivspolitikk øke produksjonskapasiteten og holde igjen noe av lønnsinflasjonen. Det å fokusere på arbeidsmiljølovens grense på 70,72 eller 75 år er et blindspor, eller i alle fall mindre viktig. Det er viktigere å øke gjennomsnittlig reell avgangsalder fra arbeidslivet, ved å stimulere flere i begynnelsen av 60-årene til å stå lenger i arbeid. NyAnalyse AS 1

5 Utviklingen i demografien, befolkningens alder og sammensetning, betyr mye for velferdsstatens bærekraft. Hvor lenge vi lever og antall eldre i forhold til antall yngre har stor betydning for hvor mange som er i arbeid og trenger offentlige tjenester. Perspektivmeldingens hovedbudskap er at vi i 2060 vil ha et stort underskudd i de offentlige finansene dersom ingenting gjøres. Offentlige budsjetter vil begynne å gå i underskudd allerede på midten av tallet. Det vil være avgjørende hvordan vi omstiller oss til en situasjon med en aldrende befolkning og færre i arbeid. Nytt pensjonssystem ble innført 1. januar Pensjonsreformen innebærer økonomiske insentiver rettet mot hver enkelt, hvor spesielt innføringen av et delingstall er ventet å gi stor effekt. Dersom den totale pensjonsformuen skal deles opp på forventet antall gjenværende år, og levetiden er økende, trekker dette i retning av å stå lenger i jobb. Selv med nytt system var det i 2010 ventet at folketrygdens utgifter til alderspensjon skulle øke med 65 prosent mellom 2010 og 2030 og nesten dobles mellom 2010 og arbeidstilbud i en gruppe innebærer et faktisk potensial, avhenger av årsakene til det lave arbeidstilbudet. Et eventuelt potensial må søkes blant individene som selv ville valgt å arbeide mer dersom den økonomiske avkastningen av økt arbeid var høyere, eller dersom normene knyttet til arbeidstilbudet var annerledes. Normer knyttet til avgangsalder for alderspensjonister blir viktigere fremover som følge av flere eldre arbeidstakere og fleksibel avgangsalder i det nye pensjonssystemet. SSB opererer med følgende hovedårsaker til hvorfor folk velger å jobbe mer eller mindre. Endringer i arbeidstilbudet kan ha tre hovedkilder: (1) demografi, dvs. endringer i befolkningen som er i yrkesaktiv alder; (2) sammensetningseffekter, dvs. endringer i fordelingen av den yrkesaktive befolkningen på grupper som er vedvarende ulike når det gjelder gjennomsnittlig individuelt arbeidstilbud; (3) endringer i økonomiske og andre insentiver som påvirker det individuelle arbeidstilbudet. En gruppe som i gjennomsnitt jobber mindre enn andre, kan representere et underutnyttet potensial. I hvilken grad lavt Grunn nummer 1 og 3 er relevante for scenariet med økt seniordeltakelse i arbeidslivet. Folk lever lenger og er generelt friskere. I tillegg har vi andre typer jobber, som i korte trekk innebærer mindre fysisk anstrengelse enn før. NyAnalyse AS 2

6 I det følgende sees det spesielt på gruppen mellom år. Antall personer mellom 62 og 67 år er ventet å øke med rundt frem til 2030, fra i 2015 til i Dette alderssegmentet er ventet å øke mer enn den øvrige befolkningen, spesielt mellom 2025 og Gruppen mellom 62 og 67 år utgjorde 8,8 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder i Basert på SSBs mest sannsynlige prognoser for befolkningsutviklingen vil denne andelen øke til 9,4 prosent for landet i vekstfylker. Oslo havner noe lenger ned på listen grunnet en spesielt ung befolkning. Vestfold og Nordland venter også stor relativ vekst i andelen åringer av befolkningen. Frem mot 2030 er det spesielt stor vekst i aldersgruppen år i Akershus på hele 37 prosent. Også i Oslo og Rogaland og Vest- Agder er det ventet høy vekst i alderssegmentet. Dette skyldes befolkningsveksten generelt som er høy i disse fylkene og flyttemønster. Under sees det på de unge eldre som andel av arbeidsstyrken. Akershus, Rogaland og Vest- Agder er i dette tilfellet fortsatt sterke NyAnalyse AS 3

7 Troms, Finnmark og Nordland er blant fylkene som venter en lavere vekst i aldersgruppen år enn landssnittet (19 prosent) frem mot Lavest vekst ventes i Møre og Romsdal på kun 6 prosent. Figur 5 i) viser forventet vekst i andelen av arbeidsstyrken mellom 62 og 67 år mellom 2015 og Figur 5 ii) viser fylkene med høyest andel åringer av arbeidsstyrken i Fylkene med en større andel kan ventes å få større effekt av at unge eldre arbeidstakere står lenger i arbeid i form av større tilgang på arbeidskraft. Der hvor alderssegmentet øker mye som andel av hele arbeidsstyrken er en avhengig av større arbeidsinnsats fra denne gruppen eller andre for å opprettholde samme deltakelse som i dag. Resten av fylkene er i vedlegg. I Akershus er det ventet at alderssegmentet vil øke fra 8,2 til 9,7 prosent av arbeidsstyrken frem mot Vest-Agder, Vestfold, Rogaland og Nordland kan også vente høy vekst i andelen unge eldre i denne tidsperioden. I likhet med de fleste andre fylker skjer mesteparten av veksten mellom 2025 og 2030, men veksten starter allerede nå i årene frem mot 2020 i alle de fem fylkene. I Hedmark er 11 prosent og i Oppland er 10,5 prosent av arbeidsstyrken mellom år i 2015, tett etterfulgt av Telemark, Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal. For alle disse fylkene utgjør også dette alderssegmentet en økende del av arbeidsstyrken og veksten inntreffer i hovedsak mellom 2025 og Oslo har relativt sett få i dette alderssegmentet (6,6 prosent i 2015), sammen med blant andre Rogaland (7,7 prosent) og Akershus (8,2 prosent). NyAnalyse AS 4

8 NyAnalyse AS 5

9 Andelen sysselsatte i gruppen år var rundt 68 prosent ved utgangen av Deretter faller denne til 22 prosent for de mellom 67 og 74 år. Bortsett fra for den yngste aldersgruppen år, er menn i større grad sysselsatt enn kvinner av alderspensjonistene ultimo Mars 2015 er i aldersgruppa år. Menn utgjør 74 prosent av alle i aldersgruppa år ved utgangen av første kvartal mot 75 prosent ved utgangen av prosent av åringene i befolkningen har tatt ut alderspensjon i 2014, mot 25 prosent i 2013, 20 prosent i 2012 og 12 prosent i 2011 (NAV). I tillegg til at stadig flere tar ut alderspensjon blant de yngre eldre, viser figur 7 at det er et fall nedover for 66- årsgruppen. Pensjonsordninger som AFP har bidratt til denne utviklingen. NyAnalyse AS 6

10 Andelen som er sysselsatt faller med stigende alder for hver aldersgruppe. Men vi ser også at det for hver aldersgruppe er det en gradvis økning i sysselsettingen over tid. SSB mener at dette skyldes bedre helse samt to strukturelle forhold; (1) utdanningsnivået er stigende i den eldre del av befolkningen og høyt utdannede har gjennomgående en høyere andel i arbeid enn de med lavere utdanning; (2) Det kommer inn nye alderskohorter av kvinner blant eldre. Disse har i alle år hatt en høyere deltakelse i arbeidsmarkedet enn tidligere alderskohorter av kvinner. Pensjonsreformen som ble innført i 2011 hadde som et sentralt mål at folk skulle stå lenger i arbeid. Et av de viktige virkemidlene var at personer over 62 år skulle kunne kombinere arbeid og pensjon i større grad enn tidligere, uten at pensjonen ble redusert. Også i årene før innføringen av pensjonsreformen var det en viss vekst i andelen av befolkningen fra 60 år og oppover som var i arbeid. Men etter innføring av ny pensjonsordning har 62- til 67-åringer hatt en markert sterkere vekst enn 60- og 61-åringene. Høyest sysselsetting finner vi i Sogn og Fjordane der hele 57 prosent i aldersgruppen år er sysselsatt. De øvrige vestlandskommunene er også preget av relativt høy grad av sysselsetting for aldersgruppen, og 49 prosent var registrert som sysselsatt på landsbasis. Lavest sysselsetting finner vi i Østfold med 42 prosent. Fylkene i Nord-Norge ligger også i det nedre sjiktet på landsbasis. Fylkesoversikten er i vedlegg. NyAnalyse AS 7

11 Figur 9 og Figur 10 viser utdanningsnivået for henholdsvis menn og kvinner for utvalgte aldersgrupper i Norge mellom 30 og 66 år. Antall høyt utdannede menn og kvinner øker sterkt i de eldre aldersgruppene. I aldersgruppene fra 59 år og lavere øker antall høyt utdannede kvinner meget sterkt. Samtidig ser vi at det er flere høyt utdannede kvinner enn menn i alle aldersgrupper fra 59 år og lavere fra og med år Det tyder på at det har skjedd et taktskifte for høyt utdannede kvinner etter Antallet lavt utdannede menn og kvinner har sunket for de ulike aldersgruppene fra 1980 og frem til siste observasjon i For kvinner ser vi at i alderssegmentet år har antallet lavt utdannede kvinner falt betraktelig fra 2000 og frem til i dag. Dette må ses i sammenheng med at det etter år 2000 ser ut til at flere kvinner velger å ta høyere utdanning enn hva de gjorde tidligere. Det har også skjedd et betydelig, dog noe lavere, fall i antall menn i aldersgruppen som har videregående skole eller lavere som høyeste formelle utdanning. Dette kan trolig også forklares med at det etter år 2000 har vært et økende fokus i samfunnet om å ta høyere utdannelse enn hva det har vært i tidligere perioder. Det er noenlunde like mange menn og kvinner i aldersklasse år i 2010, og i 2020 vil disse menneskene flyttet seg over i alderssegmentet år. I aldersgruppen år i 2010 er det markert flere kvinner enn menn med høy utdanning grovt regnet mot , og disse vil tilhøre gruppen yngre eldre i NyAnalyse AS 8

12 Figur 12 viser utdanningsnivået hos kvinner i alderen 60 år og eldre. Det har vært en stigning i antall kvinner i alderssegmentene år og 67 år og eldre som har høyere utdanning på universitets- og høgskolenivå fra 1980 og frem til For kvinner i det samme alderssegmentet, men som har utdanningsnivå tilsvarende videregående eller lavere er det ikke en like entydig endring her. Det ser ut til at antall kvinner med dette utdanningsnivået har holdt seg relativt stabilt både for dem i alderssegmentet år og 67 år og eldre. En ting er klart det er et betydelig høyere antall kvinner som har videregående eller lavere som høyeste utdanningsnivå enn hva det er kvinner som har universitets- eller høgskoleutdannelse. Når det gjelder kvinners arbeidsdeltakelse er det tydelig at flere kvinner velger å være yrkesaktive lengre i 2014 enn tidligere. Dette kommer frem av figur 13 som viser at det har vært en økning i kvinners arbeidstakerprosent for de som er 60 år og eldre. Deler av denne økningen kan trolig forklares av pensjonsreformen som ble innført i Kilde: NAVs Aa-register NyAnalyse AS 10

13 Utviklingen i arbeidstilbudet er viktig for velferdsstatens bærekraft fremover. Skatt på arbeid er en stor del av offentlige inntekter. Dersom vi lykkes med å øke sysselsettingen vil det kunne gi et betydelig løft av offentlige finanser. Høyere arbeidsinnvandring og starten på seniorbølgen kan bli hovedtendensene de neste 15 årene. Med dagens deltagelse i arbeidslivet og fremtidens befolkning ventes det at antall årsverk tilbudt i arbeidsmarkedet vil øke fra årsverk i 2014 til til Det er en vekst på rundt 12 prosent. Per dag vokser arbeidstilbudet med om lag 45 årsverk Denne delen beskriver og presenterer resultatene for den ventede økningen i antall årsverk dersom åringene står lenger i arbeid I dag er nesten 1 av 2 i alderen år sysselsatt. Lavalternativet antar ingen endring i andelen som er sysselsatt frem mot 2030 og de yngre eldre jobber like mange timer som i dag. I høyalternativet antas det at de som i dag går av og er mellom år, velger å stå 1-2 år lenger i jobb. Beregnet fra dagens arbeidsdeltagelse medfører den ekstra arbeidstiden en sysselsettingsrate på rundt 63 prosent for åringene for landet. Forutsetninger for analysen De som er sysselsatt blant åringene per 2014 og ventes å gå av basert på tilgjengelig statistikk for avgang, velger i scenario 2 å stå to år til i arbeid. 67-åringene står ett år lenger mens de som ikke var sysselsatt ikke påvirkes. Arbeidslengden øker gradvis over tiårsperioden frem til Lik arbeidstid målt i timer per år som i dag. Lik arbeidsdeltagelse i lavalternativet som i dag. NyAnalyse AS 10

14 Drivkraften bak endringer i dette notatet er endringer i demografi. For øvrig er det i hovedsak forutsatt at utviklingen i bruk av arbeidskraft og tilbudet er slik som vi kjenner det i dag. Basert på trendveksten i norsk økonomi og andre makroøkonomiske indikatorer er det naturlig å forvente at økonomien vil fortsette å vokse. Etterspørselen etter økonomiens viktigste innsatsfaktor, arbeidskraft, vil derfor være stor og stadig økende. Legger vi historiske trender til grunn stiger etterspørselen etter arbeidskraft raskere enn tilbudet. En kort redegjørelse for komponentene som danner grunnlaget for etterspørselen etter årsverk er på neste side. Basert på dagens deltakelse i arbeidslivet, en offentlig sektor som ligner på den vi har i dag og trendvekst i privat sysselsetting vil arbeidskraften bli knappere de neste 15 årene. Vi kan mangle rundt årsverk relativt til den arbeidsdekningen vi har i dag. Vi har flere kilder til økt arbeidskraft, økt innvandring og økt arbeidsinnsats nasjonalt. En viktig gruppe som er i vekst er seniorene i arbeidslivet. Figur 17 viser balansen i arbeidsmarkedet under scenariet hvor åringer jobber 1-2 år lenger. Fremskrivingene av arbeidstilbudet er nærmere beskrevet i kapitlene under. NyAnalyse AS 11

15 Ekstra årsverk i 2030 som følge av at åringer arbeider 1-2 år lenger: Vi tetter opp 30 prosent av arbeidskraftsgapet Etterspørselen i offentlig sektor er fremskrevet basert på demografiske endringer. Det er brukt historikk for behov for arbeidskraft innen aldersdrevet etterspørsel, mens generelle tjenester er fremskrevet basert på innbyggervekst. I denne framskrivningen vokser offentlig sysselsetting med om lag 30 prosent frem til 2030 fra til årsverk. Dette er noe under historisk trend som ville gitt en sysselsettingsvekst på anslagsvis 33 prosent. Det er lagt til grunn et tjenestetilbud i tråd med dagens bruk av arbeidskraft. Produktivitetsforbedringer kan antas å hentes ut i økt kvalitet. Etterspørsel etter tjenester og varer fra private er også fremskrevet basert på befolkningsendringer. Indirekte er dette en etterspørsel etter arbeidskraft, og dermed en del av offentlig sektor sitt arbeidskraftsbehov. Siden denne etterspørselen i modellen vokser med befolkningen er det ventet en vekst på om lag 20 prosent, fra årsverk til årsverk. NyAnalyse AS 12

16 I framskrivningene av privat etterspørselen er det lagt til grunn historisk trend. Vekst i privat sysselsetting avhenger av en rekke faktorer, men generelt økonomisk klima er viktig. Sysselsettingsveksten har historisk vært lav eller negativ i perioder knyttet til økonomiske kriser. Trenden over tid ser bort fra slike konjunkturer Dersom åringene står 1-2 år lenger i jobb innebærer dette en tilgang på omtrent flere årsverk i 2020 og flere årsverk i 2030 relativt til fremskrivningen under dagens arbeidsdeltagelse. Fremskrivingen baserer seg på fast 2014 arbeidstid og SSBs mest sannsynlige prognose for befolkningsutviklingen. Ventet antall ekstra årsverk per fylke baserer seg på fylkesvise sysselsettingstall og arbeidsdeltagelse. Som for landet refererer ekstra årsverk seg til scenariet der åringer arbeider 1-2 år lenger versus dagens arbeidsdeltagelse. NyAnalyse AS 13

17 Den fylkesvise fordelingen av ekstra årsverk varierer med hensyn til arbeidsdeltagelsen blant de yngre eldre i dag og befolkningsutviklingen fremover. Store fylker får nødvendigvis flere årsverk, men høy arbeidsdeltagelse trekker også opp. Den største økningen i ekstra årsverk finner vi i Akershus med årsverk i 2030, og for Hordaland med rundt ekstra årsverk. Under sees det på den relative økningen som andel av arbeidsstyrken. Da er det andre fylker som trekker mest opp. NyAnalyse AS 14

18 På landsbasis vil ekstra årsverk tilsi en økning av hele arbeidsstyrken på rundt 1,4 prosent i Arbeidsstyrken er her forstått som alle personer mellom år i befolkningen. Arbeidsstyrken er ventet å øke i forskjellig grad som følge av at åringer står lenger i arbeid, fra 1 prosent i Oslo til 1,7 prosent i Nord-Trøndelag. I Telemark og innlandsfylkene Hedmark og Oppland samt i Nord-Trøndelag vil den økte arbeidskraften utgjøre en større andel av den samlede arbeidsstyrken i Befolkningen er eldre i disse fylkene enn for landssnittet, slik at yngre eldre utgjør en større del av den potensielle arbeidsstyrken. Her vil man således merke størst effekt. NyAnalyse AS 15

19 Under er fremskrevet antall årsverk til 2030 i et scenario hvor kun andelen av åringer som er ventet å ha høyere utdanning jobber 1-2 år lenger. Prognosen tar utgangspunkt i 2013-tall for høyere utdanning av enten kort eller lang varighet på høyskole eller universitet, og en moderat årlig trendvekst i andelen med høyere utdanning. Som en forenkling antas likt fylkesvis sysselsettingsnivå for den høyt utdannede gruppen som for hele gruppen åringer i scenario 1. Lavalternativet antar ingen endring i andelen som er sysselsatt frem mot 2030 og de yngre eldre jobber like mange timer som i dag. I høyalternativet antas det at de som har høyere utdanning og er mellom år, velger å stå 1-2 år lenger i jobb. De som ikke har høyere utdanning tilbyr samme mengde arbeidskraft som i dag. Basert på våre fremskrivinger kan det ventes en økning i antall årsverk fra i 2014 til i scenario 1 og rundt årsverk i scenario 2 i Den økte arbeidsinnsatsen innebærer ekstra årsverk i 2020, ekstra årsverk i 2025 og ekstra årsverk i NyAnalyse AS 16

20 Her vil resultatene på fylkesnivå påvirkes av utdanningsnivået blant den eldre befolkningen i tillegg til alderssammensetningen og dagens deltagelse i arbeidsmarkedet. For landet ventes en økning på årsverk eller et halvt prosent av arbeidsstyrken i 2030 dersom åringer med høyere utdanning står 1-2 år lenger i arbeid. Størst økning som andel av arbeidsstyrken finner vi i Akershus (0,7 prosent), etterfulgt av Oslo og Vestfold hvor arbeidsstyrken vokser rundt 0,6 prosent begge steder. Den laveste endringen av arbeidsstyrken finner vi i Østfold og Finnmark fylker. For Oslo tar effekten av at mange har høyere utdanning igjen effekten av en svært unge befolkning, slik at Oslo nå er blant fylkene med størst ventet økning i arbeidsstyrken. Hedmark og Oppland havner nå lenger ned på listen relativt til scenariet der alle åringer jobber lenger, grunnet lavere utdanningsnivå i befolkningen. NyAnalyse AS 17

21 Et viktig mål på tapt verdiskaping ved tidligpensjon er bidraget fra de ansattes arbeidsinnsats. Kombinasjonen av lavere stillingsbrøk og evt. pensjon i tillegg påvirker årslønn for den eldste gruppen over 60 år. Ifølge SSB lå gjennomsnittlig årslønn for de over 60 år på kr i I tillegg kan det komme en virkning fra lavere årlige offentlige utgifter til pensjon. Pga muligheten til å kombinere pensjon og arbeid og den øvrige innretningen av det nye pensjonssystemet med full fleksibilitet for åringer uten avkorting i pensjon, ser vi her bort fra en slik pensjonsgevinst. Vi forutsetter at de ekstra årsverkene ikke "tar" andres jobber, som kan ha betydning på lang sikt. I faste 2014-kroner er den samfunnsøkonomiske direkte gevinsten ved at åringer står 1-2 år lenger i arbeid beregnet til omtrent 31,5 mrd i Det tilsvarer rundt 1/3 av de årlige utgiftene til sykehus over statsbudsjettet. Gevinsten er anslått til 15 mrd i 2020 og 29 mrd i NyAnalyse AS 18

22 VEDLEGG NyAnalyse AS 19

23 NyAnalyse AS 20

24 Under er figurer for den ventede utviklingen i befolkningen over 67 år frem mot 2030 samt ventet antall som arbeider per person over 67 år. NyAnalyse AS 21

25 NyAnalyse AS 22

26 NyAnalyse AS 23

27 NyAnalyse AS 24

28 NyAnalyse AS 25

29 NyAnalyse AS 26

30 NyAnalyse AS 27