Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Transkript

1 Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo

2 Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

3 Antall individer Diagnosegrense Psykiske lidelser Symptomer

4 Antall individer Diagnosegrense Psykiske vansker, plager, symptomer, psykiske helseproblemer etc. Psykiske lidelser Symptomer

5 Utgangspunkt i uføretrygd og psykiske lidelser

6 Per cent Younger age at disability penion award for mental disorders 6 % Diagnosis for DP award (mean age) Mental (46.0) 4 % Muskle skeletal (54.9) Other (53.4) 2 % 0 % Mykletun et al. Am J Psychiatry 2006 Overland et al. Sleep 2008 Age at disability pension award Mykletun & Knudsen, 2009:8 Norwegian Institute of Public Health, Oslo.

7 Diagnosefordeling uføretrygd Alle=100%. Andel psykisk 28,6%. Annet psykisk Atferdsforstyrrelser inkl ADHD 3,7 4,7 Utviklingshemming/forstyrrelser/lærevansker Personlighetsforstyrrelser 7,8 7,5 Angstlidelser og andre nevrotiske 35,5 Affektive lidelser inkl depresjoner 26,3 Schizofreni Alkohol- og annet misbruk 7,4 7, Data fra I tillegg kommer: 1,0% kromosomavvik og medfødte misdannelser 7,4% uspesifisert reumatisme/myalgi 23,6% rygg, symptomer, tegn 8,5% annet/uoppgitt

8 28,6% er et underestimat Økning blant unge Hva ligger i uoppgitt/annet? Mørketall

9 Psykiske lidelser øker risikoen for uføretrygding for en ikke-psykisk lidelse Oppfølging Psykiske lidelser Fysiske sykdommer og plager HUNT, n=45000 Register over innvilget uføretrygd Mykletun et al. Amercian Journal of Psychiatry, Knudsen et al. Journal of Psychosomatic Research, Mykletun et al. Psychosomatic Medicine Øverland et al. Sleep, Sivertsen et al. American Journal of Psychiatry, 2006.

10 Forekomst av psykiske lidelser Nøkkeltall 50% i løpet av livet 30% i løpet av 12 måneder Tre største Angstlidelser Depressive lidelser Alkoholrelaterte lidelser

11 Flertallet med psykiske lidelser er i jobb uten sykmelding

12 Øker psykiske lidelser? Forekomst av psykiske lidelser øker trolig ikke Likevel øker andelen uføretrygd og sykmelding for psykiske lidelser Pågående metaanalyse av publiserte studier om endring av forekomst av psykiske lidelser. Mykletun, Erga og Hagen, FHI.

13 Økning i uføretrygding for psykiske lidelser ,8 18,4 22,5 23,7 25,0 28,8 Psykisk Utvikling Fysisk Myalgier 10 13,2 0

14 Tre veier til uføretrygd 1. Direkte i ung alder, medfødte alvorlige tilstander 2. Via skoledropout, uten arbeidsintegrering 3. Etter langtidssykmelding

15 Tre veier til uføretrygd 1. Direkte i ung alder, medfødte og/eller alvorlige lidelser 2. Via skoledropout, uten arbeidsintegrering 3. Etter langtidssykmelding

16 Psykiske lidelser for uføretrygd i år, n=1774. Andel psykisk 61,4%. Annet psykisk 2,2 Atferdsforstyrrelser inkl ADHD 9,8 Utviklingshemming/forstyrrelser/lærevansker 50,4 Personlighetsforstyrrelser 6,4 Angstlidelser og andre nevrotiske 10,4 Affektive lidelser inkl depresjoner 6,0 Schizofreni 12,8 Alkohol- og annet misbruk 2,1 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 Data fra I tillegg kommer bl.a.: 9,2% kromosomavvik og medfødte misdannelser 0,6% uspesifisert reumatisme/myalgi 1,9% rygg, symptomer, tegn 9,3% annet/uoppgitt

17 60 Økning i uføretrygding for psykiske lidelser, , ,5 26,5 22,6 35,0 29,9 33,6 Psykisk Utvikling Fysisk Myalgier 10 0

18 Individual Placement and Support Ordinært arbeid er målet Tilbudet gis basert på klientens eget ønske, ingen ekskluderes IPS integreres i team med klinikere Arbeidssøk basert på den enkeltes interesser og ferdigheter Oppfølgingen inkluderer rådgivning om søknader om offentlige ytelser og trygd Hurtig jobbsøk: Man skal ikke ha lengre perioder med forberedelse, trening eller rådgivning før man prøver seg i arbeid Systematisk jobbutvikling: IPS-jobbspesialisten bygger nettverk blant arbeidsgivere Individuell oppfølging uten tidsbegrensning (Drake, Bond & Becker, 2012)

19 Tre veier til uføretrygd 1. Direkte i ung alder, medfødte og/eller alvorlige lidelser 2. Via skoledropout, uten arbeidsintegrering 3. Etter langtidssykmelding

20 Psykiske lidelser for uføretrygd i år, n=2951. Andel psykisk 51,5%. Annet psykisk 3,5 Atferdsforstyrrelser inkl ADHD 7,6 Utviklingshemming/forstyrrelser/lærevansker 4,1 Personlighetsforstyrrelser 12,6 Angstlidelser og andre nevrotiske 28,9 Affektive lidelser inkl depresjoner 18,9 Schizofreni 16,2 Misbruk 8,2 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 Data fra I tillegg kommer bl.a.: 1,3% kromosomavvik og medfødte misdannelser 6,2% uspesifisert reumatisme/myalgi 9,9% rygg, symptomer, tegn 8,0% annet/uoppgitt

21 Økning i uføretrygding for psykiske lidelser, ,0 50,0 45,3 48,0 53,5 53,6 40,0 30,0 36,4 39,2 41,4 Psykisk Utvikling 20,0 Fysisk Myalgier 10,0 0,0

22 Skoledropout og psykiske lidelser Årsak og virkning? Psykiske lidelser dropout og senere uføretrygd Dropout Psykiske lidelser Uføretrygd

23 Tre veier til uføretrygd 1. Direkte i ung alder, medfødte og/eller alvorlige lidelser 2. Via skoledropout, uten arbeidsintegrering 3. Etter langtidssykmelding

24 Diagnosefordeling uføretrygd Alle aldersgrupper. Andel psykisk 28,6%. Annet psykisk Atferdsforstyrrelser inkl ADHD 3,7 4,7 Utviklingshemming/forstyrrelser/lærevansker Personlighetsforstyrrelser 7,8 7,5 Angstlidelser og andre nevrotiske 35,5 Affektive lidelser inkl depresjoner 26,3 Schizofreni Alkohol- og annet misbruk 7,4 7, Data fra I tillegg kommer: 1,0% kromosomavvik og medfødte misdannelser 7,4% uspesifisert reumatisme/myalgi 23,6% rygg, symptomer, tegn 8,5% annet/uoppgitt

25 Risikoen for å ikke komme tilbake til arbeid øker med varighet av sykmelding

26 Sykmelding som behandling, og med bivirkninger Sosial fobi, reduserte mestringsforventninger, redusert self efficacy, endret fokus og karriere

27 En av løsningene: Gradert sykmelding

28 Gradert sykefravær Legemeldt sykefravær (venstre akse) 25,9 18,9 19,7 20,1 19,6 21,1 22, , Kilde: Tall hentet fra NAVs notatserie. Kun legemeldt sykefravær inngår. Tall i prosent.

29 Gradert sykefravær (høyre akse) Legemeldt sykefravær 7,2 6,5 5,5 5,8 5,7 6 6,3 5,5 5,7 5, Kilde: Tall hentet fra NAVs notatserie. Kun legemeldt sykefravær inngår. Tall i prosent.

30 Gradert sykefravær Legemeldt sykefravær , ,2 13 6,5 14,7 18,9 5,5 19,7 5,8 20,1 5,7 19,6 6 21,1 6,3 22,5 5,5 5,7 5, Kilde: Tall hentet fra NAVs notatserie. Kun legemeldt sykefravær inngår. Tall i prosent.

31 Gradering virker for både menn og kvinner Menn Kvinner ,8 14,3 14,8 14,9 14,4 15,8 17,3 18,4 20, , ,9 23,4 23 7,8 24,3 7,9 25,6 27,4 29, ,9 5,1 10,4 4,3 4,5 4,4 4,5 5 4,3 4,3 3, ,8 17,5 7 7,5 7,4 7,1 7,4 6,

32 Graderingstilbøyelighet av sykefravær blant norske fastleger Kilde: Markussen, Mykletun, Røed. IZA DP No 5343

33 Totalt sykefravær to år etter sykmeldingen Kilde: Markussen, Mykletun, Røed. IZA DP No 5343

34 Andel i full jobb to år etter start på sykmelding Kilde: Markussen, Mykletun, Røed. IZA DP No 5343

35 Trajectories of work, income and benefit recipiency at start of sickness absence (t) and at 2, 3 and 4 years follow-up. Stratified for diagnosis for sickness absence and partial sickness absence. Full time sickness absence * Partial sickness absence ** SA for a mental diagnosis n= % 50 % 0 % t t+2 t+3 t t t+2 t+3 t+4 SA for a muscleskeletal diagnosis 100 % 50 % n= % t t+2 t+3 t+4 t t+2 t+3 t+4 SA for any other diagnosis n= % 50 % 0 % t t+2 t+3 t t t+2 t+3 t+4 Source of income, according to tax and benefit registries low Low income, little or no work, no benefits. benefit Benefits. Sickness absence at start of sick spell (t). At t+2, t+3, t+4 including also other benefits. work benefit Partial return to work, in combination with still receiving some benefits. work Return to work, receiving no benefits. * Full time sickness absence: Initial sick spell did never include partial sickness absence. ** Partial sickness absence: Partial sickness absence at some time during initial sick spell, usually in combination with some work.

36 Behandlingsveiledere for psykiske lidelser: Aktivitet er bedre enn hvile

37 Ved hvilken psykisk lidelse er tradisjonell hvile kurativt?

38 IPS paradokser

39 Diagnosefordeling uføretrygd Alle=100%. Andel psykisk 28,6%. Annet psykisk Atferdsforstyrrelser inkl ADHD 3,7 4,7 Utviklingshemming/forstyrrelser/lærevansker Personlighetsforstyrrelser 7,8 7,5 Angstlidelser og andre nevrotiske 35,5 Affektive lidelser inkl depresjoner 26,3 Schizofreni Alkohol- og annet misbruk 7,4 7, Data fra I tillegg kommer: 1,0% kromosomavvik og medfødte misdannelser 7,4% uspesifisert reumatisme/myalgi 23,6% rygg, symptomer, tegn 8,5% annet/uoppgitt

40 IPS paradokser Tilbud til mennesker med alvorlig psykisk lidelse God dokumentasjon for god effekt Fidelity viktig Likevel satses det i Norge på på IPS inspirerte tiltak, feks Senter for jobbmestring (Lie et al., 2012). Mindre kunnskap om tiltak ved andre lidelser

41 Number of individuals Er det milde eller alvorlige lidelser som fører til uføretrygd? Severity of symptoms

42 Number of individuals Er det milde eller alvorlige lidelser som fører til uføretrygd? Severity of symptoms

43 Number of individuals Er det milde eller alvorlige lidelser som fører til uføretrygd? Severity of symptoms

44 Number of individuals Er det milde eller alvorlige lidelser som fører til uføretrygd? Risk of disability pension award

45 Number of individuals Er det milde eller alvorlige lidelser som fører til uføretrygd? Risk of disability pension award Severity of symptoms

46 Number of individuals Er det milde eller alvorlige lidelser som fører til uføretrygd? N=4380 N=1827 N=668 N=141 HR=1.3 HR=2.3 HR=3.8 HR= % CI % CI % CI % CI PAF=0.07 PAF=0.07 PAF=0.03 PAF=0.01 Severity of symptoms Knudsen et al. J Psychosomatic Research 2010

47 Uføretrygd for angstlidelser? Største enkeltdiagnosegruppe (Mykletun m.fl. FHI rapport 2009:4) Svært god prognose med adekvat behandling (Mykletun m.fl. FHI rapport 2009:8) Eksponering og aktivitet avgjørende for bedring

48 Utfordringer Vi må lære helsesektoren at arbeid er kurativt ved psykiske lidelser

49 Takk