Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Transkript

1 Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB

2 Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen mellom alkoholkonsum, alkoholrelaterte problemer, og helse er kompleks og i liten grad forstått. (Room et al., 2005). Alkohol er en viktig faktor når man skal vurdere negative arbeidsrelaterte utfall. (Johansson et al., 2008). MEN: Forskningen på alkohol relaterte faktorer og uføretrygd er begrenset. (Hensing & Wahlström, 2004). 2

3 Bakgrunn er det en assosiasjon? Mellom høyt alkoholkonsum og fravær? JA; Ett overdrevent alkoholkonsum er en prediktor for både langtids sykefravær og uføretrygding. (Upmark et al., 1999). VS NEI; det er ingen assosiasjon mellom overdrevent alkohol konsum og sykefravær. (Vasse et al., 1998). 3

4 Hvis det er en assosiasjon, hvordan arter den seg? Kun overdrevent alkohol konsum er forbundet med fravær fra arbeidsplassen. (Grinsmo et al., 1997, Hermansson et al., 2002, Holder, 1991 and Persson et al., 1989). VS Sammenhengen mellom alkohol konsum og fravær fra arbeidsplassen er U formet. Dvs også de med lavt forbruk i økt risiko for fravær. (Vahtera et al., 2002, Månsson et al., 1999 and Upmark et al., 1999). 4

5 Avholdenhet Alkoholavholdenhet har blitt vist åvære relatert til En dårligere generell helse (Poikolainen et al., 1996;1999) En dårligere kognitiv fungering (Rodgers et al., 2005) Økt angst og depresjon (Skogen et al., 2009) Økt mortalitetet (Power et al., 1998) I tillegg, finnes det noen støtte for en økt risiko for fravær blant avholdne sammenlignet med personer med moderat forbruk. (Vasse et al., 1998, Upmark et al., 1999 and Vahtera et al., 2002). 5

6 Bakgrunn hva er mekanismene bak en økt risiko blant avholdne? Avholdgruppen er blandet. Består av individer med ett tidligere overdrevent alkohol konsum, og personer med generelt dårlig helse. (Upmark et al., 1999) VS Den økte risiko kan ikke forklares av psykososiale faktorer, eller inklusjon av tidligere storforbrukere. Moderat konsum kan være direkte helsefremmende. (Vahtera et al., 2002) 6

7 Målsettinger i dette studiet Undersøke assosiasjonen mellom alkoholrelaterte variabler og senere uføretrygding (UP). To tilnærmeringer: I. Undersøke assosiasjonen mellom alkoholproblemer (målt med CAGE) og UP. II. Undersøke assosiasjonen mellom selvrapport alkohol konsum og UP. 7

8 Målsettinger i dette studiet Undersøke assosiasjonen mellom alkoholrelaterte variabler og senere uføretrygding (UP). To tilnærmeringer: I. Undersøke assosiasjonen mellom alkoholproblemer (målt med CAGE) og UP. II. Undersøke assosiasjonen mellom selvrapport alkohol konsum og UP. 8

9 Kilde: Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT) En stor populasjonsundersøkelse. Alle 20 år eller eldre i Nord Trøndelag fylke ble invitert. Denne studien benytter data fra HUNT 1 ( ) og HUNT 2 ( ). 9

10 HUNT HUNT Alkoholproblemer (CAGE) Selvrapportert alkoholkonsum 11 år HUNT Selvrapportert alkoholkonsum Har det vært perioder i ditt liv at du har drukket for mye? Er du avholdsmann eller kvinne? 10

11 Deltakere: CAGE som eksponering 11

12 Metode I: CAGE Eksponering: Skåre på CAGE i HUNT 2 CAGE: Screening instrument for alkoholproblemer, består av fire ja/nei spørsmål: 1. Har du noen gang følt at du bør kutte ned på alkoholforbruket ditt? 2. Har andre personer plaget deg eller kritisert deg for ditt alkoholforbruk? 3. Har du noen gang hatt skyldfølelse for ditt alkoholforbruk? 4. Har du noen gang tatt en drink om morgenen for åroe nervene eller bli kvitt bakrusen? Seks grupper: Avholdsgruppen Fem CAGE grupper: Skåre 0 til 4. 12

13 Metode I: Kovariat og utfallsmål Kovariat, HUNT 2: Alder, kjønn Angst og depresjon (HADS), somatiske plager og diagnoser Sosioøkonomisk status, røyking Sosial aktivitet Utfall: Uføretrygding, identifisert gjennom kobling til FD trygd. Primær analyse: Cox regresjon. 13

14 Metode oppsummert Eksponering: HUNT Alkoholproblemer (CAGE) Selvrapportert alkoholkonsum 11 år 1 år ventetid HUNT Selvrapportert alkoholkonsum Har det vært perioder i ditt liv at du har drukket for mye? Er du avholdsmann eller kvinne? Utfall: UP 14

15 Resultat I:Deskriptiv tabell Abstainers (n=2,430) CAGE 0 (reference group) (n=25,781) CAGE 1 (n=3,585) CAGE 2 (n=1,667) CAGE 3 (n=918) CAGE 4 (n=285) Total (n=34,666) Mean age (95 %CI) 43.4 ( ) φ 40.5 ( ) 38.5 ( ) 38.5 ( ) 38.6 ( ) 38.5 ( ) υ 40.3 ( ) Sammenlignet Sammenlignet med referansegruppen, med referansegruppen, CAGE 4: avholdne: Gender (% female) 64.7% φ 59.2% 32.1% 23.9% 16.1% 10.5% υ 53.5% Mean score, anxiety 4.2 ( ) φ 4.0 ( ) 4.7 ( ) 5.1 ( ) 5.6 ( ) 6.8 ( ) υ 4.2 ( ) (95% CI) Mean score, yngre, 3.2 ( ) flere φ menn eldre, 2.9 ( ) flere kvinner 3.3 ( ) 3.7 ( ) 4.1 ( ) 4.8 ( ) υ 3.0 ( ) depression (95% CI) Somatic diagnoses mer 25.6% symptomer φ flere 21.8% påsymptomer angst og 18.8% depresjon, på angst 18.2% og depresjon flere 19.4% 20.0% 21.5% (% >0) somatiske plager flere somatiske diagnoser og plager Somatic complaints 9. 1% φ 7.3% 7.7% 8.6% (%>3) lavere sosioøkonomisk høyere sosioøkonomisk status status 10.0% 16.5% υ 7.7% Socioeconomic 30.2% φ 32.3% 40.0% 41.6% 47.9% 62.5% υ 34.2% status a ( % low) mer røyking mindre røyking Socioeconomic status 22.9% 6.9% 4.4% 3.7% 3.1% 4.6% 7.5% (% no information) mindre deltakelse mer deltakelse i organisert i organisert sosial aktivitet sosial aktivitet, men Smoking (% > % φ 11.6% 11.9% 13.8% 17.5% 18.2% υ 11.5% rapporterer færre venner cigarettes daily) Organised social 32.0% φ 38.9% 42.2% 47.9% 52.3% 62.9% υ 39.9% activity (% never) a Organised social 17.0% 0.7% 0.5% 0.5% 0.4% 0.7% 1.8% activity (% no information) Number of friends 4.3% φ 2.4% 3.3% 2.5% 4.5% 4.0% 2.7% (% none) a Number of friends (% 23.8% 6.4% 4.6% 4.4% 4.5% 3.9% 7.2% no information) Awarded DP (%) 13.6% φ 8.6% 6.1% 6.9% 8.2% 16.1% υ 8.7% a Variable includes a grouping level for question not answered (no information). φ: Significant difference between abstainers and CAGE score 0 (reference group), P < υ: Significant difference between CAGE score 4 and CAGE score 0 (reference group), P <

16 Resultat I:Hazard ratio Abstainers (N=2,430) CAGE score 0 (N=25,781) CAGE score 1 (N=3,585) CAGE score 2 (N=1,667) CAGE score 3 (N=918) CAGE score 4 (N=285) Age and gender 1.21 ( ) 1.00 (ref) 0.91 ( ) 1.07 ( ) 1.29 ( ) 2.79 ( ) Fully adjusted 1.23 ( ) 1.00 (ref) 0.83 ( ) 0.90 ( ) 0.95 ( ) 1.66 ( ) - I regresjonsmodellen fant vi en J-formet assosiasjon. 16

17 Figure 1: Association between CAGE score in HUNT 2 and subsequent DP, HR (95%CI) 4 3,5 3 Hvorfor? Gir mening... 2,5 tio ra rd a za H 2 1,5 1 0,5 Abstainer CAGE score 0 (ref) CAGE score 1 CAGE score 2 CAGE score 3 CAGE score 4 0 Age and gender Fully adjusted 17

18 Hvorfor er avholdsgruppen i økt risiko for UP? Sick quitter hypotese: Avholdsgruppen består delvis av tidligere alkoholikere, eller personer med ett tidligere skadelig alkoholforbruk (Upmark, 1999; El Guebaly, 2007). Det er denne subgruppen som gir den økte risiko i avholdsgruppen. 18

19 Metode: Test av sick quitter hypotesen Eksponering: HUNT Alkoholproblemer (CAGE) Selvrapportert alkoholkonsum 11 år 1 år ventetid HUNT Selvrapportert alkoholkonsum Har det vært perioder i ditt liv at du har drukket for mye? Utfall: DP Er du avholdsmann eller kvinne? 19

20 Metode: Test av sick quitter hypotesen Eksponering: HUNT Alkoholproblemer (CAGE) 1. Ekskluderte alle som ikke deltok både i Selvrapportert alkoholkonsum HUNT-1 og -2 (N=20,653). 1 år 2. Avgrenset analysen til å kunne omfatte 11 år ventetid nåværende avholdspersoner (N=1,361). 3. Definerte tre forskjellige avholdsgrupper: i. Alltid avholds (avholds i både H1 og H2) Selvrapportert alkoholkonsum ii. HUNT 1 Tidligere konsument (H1), nåværende Utfall: Har det vært perioder DP avholdsperson i ditt liv at du (H2) har drukket for mye? iii. Tidligere Er du risikokonsument avholdsmann (H1), nåværende eller kvinne? avholdsperson (H2) 20

21 Resultat subsample Constant abstainer Previous drinker, current abstainer Previous excessive drinker, current abstainer (n=773) Sammenlignet med Sammenlignet alltid avholds, med alltid (n=472) avholds, (n=116) Mean age (95% CI) 49.7 ( ) 49.2 ( ) 47.9 ( ) υ Gender tidligere (% female) alkoholkonsumenter: tidligere 69.1% risikokonsumenter: 70.8% 33.6% υ Mean rapporterte score, anxiety flere (95% CI) symptomer Yngre, på 3.9 og ( ) depresjon oftere menn 4.2 ( ) 5.1 ( ) υ Mean score, depression (95% CI) 3.2 ( ) φ 3.6 ( ) 4.3 ( ) υ lavere sosioøkonomisk Rapporterte status flere symptomer på angst og Somatic diagnoses (% >0) 27.0% 31.8% 29.3% Somatic mer daglig complaints røyking (%>3) depresjon 7.9% 12.3% 14.7% υ Socioeconomic mindre deltakelse status a i organisert Hadde en sosial lavere aktivitet sosioøkonomisk status Low (%) Rapporterte 21.7% φmer daglig røyking 31.6% 43.1% υ Socioeconomic status (% no 17.7% 21.4% 12.1% Midre organisert sosial aktivitet information) Smoking (% > 10 cigarettes 3.5% φ 15.0% 28.5% υ daily) Organised social activity (% 24.1% φ 44.8% 44.1% υ never) a Organised social activity (% no 11.5% 14.4% 12.1% information) Number of friends (% none) a 4.1% 4.4% 3.1% Number of friends (% no 20.7% 22.5% 16.4% information) Awarded DP (%) 12.6% φ 21.8% 18.1% υ 21

22 Resultat subsample Constant abstainer Previous consumer, now abstainer Previous excessive consumer, now abstainer (n=773) (n=472) (n=116) Justert for alder og kjønn hadde begge gruppene av tidligere konsumenter en økt risiko for UP Unadjusted sammenlignet 1.00 med (ref) alltid avholds ( ) 1.43 ( ) + Age/gender 1.00 (ref) 1.95 ( ) 1.68 ( ) + Anxiety/depression 1.00 (ref) 1.87 ( ) 1.44 ( ) + Somatic diagnoses 1.00 (ref) 1.82 ( ) 1.29 ( ) +Somatic complaints 1.00 (ref) 1.77 ( ) 1.19 ( ) Fullt justert, er det kun tidligere + SES normalkonsumenter 1.00 (ref) 1.74 som ( ) er i økt risiko 1.10 for ( ) UP, sammenlignet med + alltid Smoking avholds (ref) 1.62 ( ) 0.91 ( ) + Social activity (Fully adjusted) 1.00 (ref) 1.55 ( ) 0.84 ( ) 22

23 Konklusjon I En høyere skåre på CAGE predikerer senere UP. Det er å være avholds er en prediktor for senere UP. Dette kan ikke fullt ut forklares av tidligere risikofylt alkoholatferd. MEN: Det er en forskjell i risiko for personer som alltid har vært avholdspersoner, sammenlignet med tidligere konsumenter. Personer som er avholds i både H1 og H2 er ikke i økt risiko for UP. 23

24 Målsettinger i dette studiet Undersøke assosiasjonen mellom alkoholrelaterte variabler og senere uføretrygding (UP). To tilnærmeringer: I. Undersøke assosiasjonen mellom alkoholproblemer (målt med CAGE) og UP. II. Undersøke assosiasjonen mellom selvrapport alkohol konsum og UP. 24

25 Deltakere: alkoholkonsum som eksponering 25

26 Metode oppsummert Eksponering: HUNT Alkoholproblemer (CAGE) Selvrapportert alkoholkonsum 11 år 1 år ventetid HUNT Selvrapportert alkoholkonsum Har det vært perioder i ditt liv at du har drukket for mye? Er du avholdsmann eller kvinne? Utfall: UP 26

27 Metode II: Alkoholkonsum Eksponering: selvrapportert alkoholkonsum i HUNT 2 Seks grupper: 1. Avholdspersoner 2. Nullkonsumenter (Mindre enn en alkoholenhet hver 14. dag) th th th 6. Høyt konsum definert som th persentil. 27

28 Resultat II:Deskriptiv tabell Abstainers (n=2,430) Non-consumption (n=7,262) th (n=11,772) th (reference group) (n=10,731) th (n=4,139) th (n=1,395) Total (n=37,729) Mean age (95% CI) 43.4 ( ) φ 41.4 ( ) 40.1 ( ) 39.6 ( ) 38.2 ( ) 36.2 ( ) υ 40.0 ( ) Sammenlignet Sammenlignet med referansegruppen, med referansegruppen, 37.7% 38.3% 43.1% 48.7% υ 39.5% Gender (% female) 64.7% φ 66.4% 46.0% 45.6% 44.8% 45.4% 50.9% Mean score, anxiety 4.2 ( ) 4.2 ( ) 4.1 ( ) 4.2 ( ) 4.4 ( ) 5.0 ( ) υ 4.2 ( ) (95% CI) høykonsumentene: avholds: Mean score, 3.2 ( ) φ 3.2 ( ) 3.0 ( ) 2.9 ( ) 2.9 ( ) 3.1 ( ) υ 3.0 ( ) depression (95% CI) er yngre eldre, flere kvinner Somatic diagnoses 25.6% φ 24.9% 20.4% 19.7% 20.0% 17.9% (% >0) rapporterer rapporterer flere symptomer mer symptomer på angst og på depresjon, og somatiske 21.2% Somatic complaints 9.1% φ 8.8% 6.1% 6.0% 6.2% 7.7% 6.9% (%>3) rapporterer diagnoser flere somatiske og plager plager Socioeconomic 30.2% φ 32.7% 33.2% 33.8% 37.5% 39.7% υ 33.8% status a (% low) har lavere sosioøkonomisk høyere sosioøkonomisk status status Socioeconomic status 22.9% 22.0% 19.7% 20.3% 22.3% 24.7% 21.0% rapporterer mindre mer røyking daglig røyking (% no information) Smoking (% > 10 mindre 5.4% φ deltakelse høyere 10.9% i deltagelse organisert 10.4% i sosial organisert aktivitet 11.7% sosial aktivitet, 13.6% men 12.7% også υ 11.0% cigarettes daily) Organised social har 32.0% høyere φ færre skåre 43.0% venner på CAGE activity (% never) a Organised social 17.0% 16.0% 15.7% 16.1% 18.1% 19.3% 16.4% activity (% no information) Number of friends 4.3% φ 3.7% 2.7% 2.1% 1.7% 2.9% 2.7% (% none) a Number of friends 23.8% 21.7% 19.8% 19.6% 20.6% 21.9% 20.5% (% no information) CAGE score 4 (%) b N/A 0.2% 0.3% 0.8% 1.8% 6.4% υ 0.9% CAGE positive (%) b N/A υ 9.2 Awarded DP (%) 13.6% φ 11.0% 8.1% 6.7% 7.2% 7.4% 8.5% a Variable includes a grouping level for question not answered (no information). b Available CAGE score on N=32,236 (N= with information about alcohol consumption) φ: Significant difference between abstainers and th (reference group), P < υ: Significant difference between th and th (reference group), P <

29 Resultat II: Hazard ratio Age/gender Fully adjusted a Abstainers ( ) ( ) Non-consumption ( ) ( ) th ( ) ( ) th 1.00 (ref) 1.00 (ref) th ( ) ( ) th ( ) ( ) - Avholdspersoner og nullkonsumenter er i økt risiko for senere UP. - MEN: Høyt alkoholkonsum ikke en stor risikofaktor. 29

30 Konklusjon II Høyt alkoholkonsum i seg selv ikke en god prediktor for senere UP: MEN, igjen: Avholdenhet er en risikofaktor for UP. OG: Personer som drikker svært sjeldent (nullkonsumenter) er også i økt risiko for UP. 30

31 Overordnet konklusjon Alkohol er en relevant faktor i forhold til UP. Alkoholrelaterte problem er assosiert med en økt risiko for UP. Som gruppe er avholdspersoner i økt risiko for UP. Men ikke kun pga tidligere risikabel alkoholatferd. Å skille mellom personer som alltid har vært avholds VS de som har blitt avholdne indikerer viktige forskjeller innad i avholdsgruppen. Alkoholkonsum i seg selv er ikke en god prediktor for senere UP. Viktig åinkludere flere mål relatert til alkohol for åsi noe om konsekvenser. 31

32 TAKK FOR MEG! 32