Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos,

Transkript

1 Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos,

2 Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive and physical function. 2. Avoiding disease and disability. 3. Engagement with life. Dvs. god fysisk og intellektuell funksjon, fravær av sykdom og uførhet og aktiv deltakelse i familiære og sosiale aktiviteter. Dvs. kun en svært liten gruppe eldre noe som reduserer interessen for forebyggende tiltak. I dette prosjektet vil fokus være på en gruppe friske eldre og faktorer som bidrar til/predikerer vellykket aldring.

3 Frequency across age of three types of aging Age category

4 Bakgrunn for prosjektet Analysere faktorer som kan ha betydning for vellykket aldring Med det økende antall eldre, og særlig de eldste eldre, vil det over tid bli flere individer med kognitiv svikt og demens Lite forskning er gjort på faktorer som beskytter mot sykdom og i friske populasjoner. Særlig lite longitudinelle studier, dvs. at følger de samme over tid.

5 Bakgrunn for prosjektet Kunnskap om risiko for demens danner derfor grunnlag for tanker om vellykket aldring: Genetikk (ApoE med mer) Demografiske forhold (høy alder, demens i familien, lav utdanning og enslig, enke, enkemann, skilt) Sosiale forhold (lav sosial aktivitet) Somatiske forhold (høyt blodtrykk i voksen alder dokumentert, hodeskade med bevissthetstap, diabetes mellitus og hjerneslag mulige somatiske faktorer og sannsynligvis hypercholesterolemi og høy body mass index) Helserelatert atferd (fysisk aktivitet, røyking, alkoholbruk osv). Psykisk lidelse (depresjon og personlighetsfaktorer)

6 Utgangspunkt for dette prosjektet HUNT I HUNT II HUNT III Hukommelsesprosjektet etter HUNT III (N=117) Demensregistret i Nord-Trøndelag (N=921) 2009

7 Spesifikke variabler Generell helse år før endepunkt som kognitivt frisk vs. dement Somatisk helse år før endepunkt som kognitivt frisk vs. dement Mosjon på fritiden år før endepunkt som kognitivt frisk vs. dement

8 Aktuelle problemstillinger God selvrapportert generell helse (basert på 1 item med 4 alternativer) har sammenheng med god kognitiv funksjon år senere (vellykket aldring) vs. dårlig selvrapportert generell helse og dårlig kognitiv funksjon år senere (demens) God somatisk helse (objektive mål) har sammenheng med god kognitiv funksjon år senere (vellykket aldring) vs. dårlig somatisk helse og endepunkt Mye vs. lite mosjon på fritiden og endepunkt

9 Andre uavhengige variabler (Både kontrollvariabler og selvstendig uavhengige variabler) Demografiske variabler (alder, kjønn, utdanning, intelligens) Somatiske sykdommer Psykisk helse (HADS) Helserelatert atferd (røyk, alkohol, kost?) Sosial deltakelse/aktiviteter/nettverk Genetikk (Apo E/genkart?)

10 Analyser Multivariat regresjonsanalyse Analysere avhengig variabel (frisk- ikke frisk) i forhold til de spesifikke uavhengige variablene og de uavhengige kontrollvariablene Aktuelt å vurdere ulike grupper av demente (Alzheimers demens, vaskulær demens, blanding Alzheimers og vaskulær demens, Lewy body demens, frontotemporal demens eller andre typer) i forhold til de spesifikke uavhengige variablene og de uavhengige kontrollvariablene

11 Etikk Prosjektet Successful ageing godkjent av REK Gjennom HUNT gitt informert samtykke til forskning Helse Nord- Trøndelag har konsesjon fra Datatilsynet ifht. demensregisteret.

12 Plan Prosjektet har til nå vært utført som del av arbeidsoppgavene ved Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos. Det er søkt om doktorgradsstipend til Samarbeidsorganet Helse Midt- Norge/ NTNU for gjennomføring av prosjektet Successful aging.

13 Plan Data er innsamlet Høst/vår 2012: Faglig oppdatering Høst 2012: Koble HUNT og utvalgene Vår 2013: Dataanalyser Vår/høst 2013: Skrive første artikkel for publisering

14 Plan Veileder og vitenskapelig ansvarlig: Førsteamanuensis/overlege/dr.med. Eystein Stordal, Institutt for nevromedisin v/ NTNU, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos. Prosjektmedarbeidere: Psykologspesialist/dr.philos Ole Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos. Professor/ ph.d. Ove Almkvist, Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige Statistiker Ulla Romild, Helse Nord- Trøndelag

15 Diskusjon Styrker: Ny forskningsbasert kunnskap om bevart kognitiv funksjon og eventuell intervensjon Liten risiko for syke individer i den friske gruppa Alle data foreligger Longitudinelt perspektiv For Helse Nord- Trøndelag: bidra til å videreutvikle det Alderspsykiatriske forskningsmiljøet.

16 Diskusjon Svakheter: Utvalg 1 (vellykket aldrende) er en liten gruppe Er gruppa friske representativ for SAE gruppa? Frafall av de sykeste eldre i HUNT Selvrapporterte data om helse i HUNT, mulig over- eller underrapportering