Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Transkript

1 Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse,

2 Formål med presentasjonen Er rusbruk og misbruk et utrykk for underliggende (psykososiale og kontekstuelle) problemer? I såfall, hvilke? - Kort bakgrunn - Spørsmålet vil bli diskutert gjennom forskning 1. Data på legemidler i befolkningen 2. Data fra midt-norske pasienter med rusavhengighet

3 Bakgrunn og rasjonale Legemiddelbruk i den generelle befolkningen: Vi vet for lite om hvilke psykologiske faktorer som henger sammen med kronisk bruk av benzodiazepiner (f.eks. diazepam, alprazolam) i befolkningen Vi vet at kronisk bruk av slike medikamenter kan ha negative konsekvenser for psykisk helse, søvn og trafikksikkerhet Vi vet for lite om risikofaktorene for at folk starter med kronisk bruk av benzodiazepiner De fleste tidligere studier har vært gjort i små kliniske utvalg med kort oppfølgingstid. Mange tverrsnittsstudier. Vi gjennomførte derfor en studie hvor vi fulgte folk over en periode på 15 år for å finne ut mer om dette (HUNT og RR)

4 Pasienter med rusavhengighet: Rusmiddelmisbruk kan tolkes som tilpasninger til (psykososiale) belastninger i livet (jfr. selvmedisineringshypotesen) Tilsvarende som i den generelle befolkningen gjør personer som er rusavhengige seg erfaringer med viktige positive og negative livshendelser De fleste tidligere studier på livshendelser og rusmisbruk har vært gjennomført i den generelle befolkningen Følgelig interessant å studere hvilke mekanismer som henger sammen med rusbruk blant pasienter

5 Benzodiazepinbruk i den generelle befolkningen Hovedformål: Undersøke demografiske, livsstil og psykososiale faktorer assosiert med kronisk benzodiazepinbruk i den norske befolkningen Nordfjærn, T., Bjerkeset, O., Bratberg, G., Moylan, S., Berk, M., & Gråwe, R. W. Socio demographic and psychological predictors of long term use of Benzodiazpines in the general Norwegian population: The HUNT Study (in work).

6 Metode og materialer Kobling mellom epidemiologiske data (HUNT 2)og data fra reseptregisteret (NorPD) HUNT 2: Psykologiske data hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 2 ( Alle personer over 18 år I Nord-Trøndelag ble invitert til å delta (N = ) responderte (RR = 71%) Spørreskjemaene inkluderte validerte mål på livsstilfaktorer, psykisk helse, søvnvansker etc.

7 Reseptregisteret (NorPD): HUNT 2 data ble koblet mot norsk reseptregister Alle foreskrivninger av benzodiazepiner blant HUNT 2 deltagerne ble identifisert i registeret (2004 til dags dato) Benzodiazepiner ble identifisert gjennom Anatomical Therapeutic Classification System (ATC) Kronisk bruk ble definert som gjennomsnittlige døgndoser over 180 i året (WHO) Selvrapportert bruk av andre psykofarmaka ble kontrollert for i analysene (Chapter N)

8 Forskjeller i psykisk helse og livsstil mellom ulike brukere av benzodiazepiner ( ) Dimensjoner Terapeutiske brukere (n = 3322) Kroniske brukere (n = 305) Ikke-brukere (n = ) F-verdi Anspenthet Selvtillit Angst Depresjon Mosjon Røyking Søvnproblemer Wilks =.87, p <.001, *** = p <.001, ** = p <.005, * = p < * 9.64*** 31.74*** 8.05** *** 1.27 De sterkeste forskjellene var mellom kroniske brukere og ikke-brukere Relativt sterke forskjeller også mellom terapeutiske brukere og ikke-brukere Mindre forskjeller mellom terapeutiske brukere og kroniske brukere (dog i forventet retning).

9 Underliggende faktorer som predikerer kronisk bruk av benzodiazepiner Indikator -verdi OR CI 95 % Demografiske faktorer Alder Kjønn (ref: menn) Bor i parforhold (ref: no) Utdanning (ref: grunnskole) *** 2.63****.88.90** [1.05; 1.06] [2.12; 3.28] [.69; 1.12] [.84;.96] Selvrapportert bruk av psykofarmaka Anxiolytitika Antidepresseanter Søvnmedisiner **** 1.19**** 1.10 [1.13; 1.45] [1.09; 1.29] [.99; 1.22] Psychologiske faktorer Depresjon Angst Psykologisk anspenthet Selvtillit *** 1.57*.71*** [.91 ; 1.01] [1.12 ; 1.21] [1.07; 2.31] [.57 ;.96] Livsstilsfaktorer Røyking Mosjon Søvnproblemer **** *** [1.01; 1.03] [.91 ; 1.13] [1.20 ; 2.58]

10 Oppsummering legemiddelbruk i befolkningen Kroniske brukere har høyere symptomtrykk, anspenthet, og søvnproblemer De er oftere røykere og har oftere lav selvtillit De viktigste underliggende faktorene for kronisk bruk var likevel kvinnelig kjønn, høy alder og søvnvansker De viktigste beskyttende faktorene i studien var selvtillit og utdanning Hva kan gjøres for å forebygge kronisk bruk av benzodiazepiner i befolkningen? Økt fokus på psykososiale tilnærminger (for eksempel CBT) og eksponeringsterapi for angst, depresjon og søvnvansker Tidlig intervensjon for å redusere benzodiazepinbruk kan fokusere på spesifikke risikogrupper (f.eks. kvinner, eldre og røykere)

11 Formål med presentasjonen Er rusbruk og misbruk et utrykk for underliggende (psykososiale) problemer? I såfall, hvilke? - Kort bakgrunn/rasjonale - Spørsmålet vil bli forsøkt besvart gjennom forskning 1. Data på legemidler i befolkningen 2. Data fra midt-norske pasienter med rusavhengighet

12 Pasienter med rusavhengighet Hovedformål: Teste en modell hvor livshendelser, mellommenneskelige og intrapsykologiske utfordringer i tillegg til mestringsforventning ble undersøkt i sammenheng med rusbruk Underliggende faktorer som henger sammen med tilbakefall etter behandling ble også undersøkt Nordfjærn, T., Hole, R., & Rundmo, T. (2010). Interrelations between patients personal life events, psychosocial distress and substance use. Substance use & Misuse, 45, Nordfjærn, T. (2011). Relapse patterns among patients with substance use disorders. Journal of substance use, 16,

13 Forekomst av positive og negative livhendelser blant rusavhengige det siste år Livshendelser Utvalget (%) Positive Forbedret sosiale relasjoner til venner og familie Behandlingsrelaterte hendelser (kom endelig inn i behandling!) Reetablering av aktiviteter knyttet til jobb/utdanning Redusert rusbruk Psykologisk forbedring Å få et barn Annet Negative Dødsfall blant «signifikante andre» Problemer med sosiale relasjoner (venner og familie) Tilbakefall og rusmisbruk Psykososial fungering Annet

14 Mellommenneskelig stress.58*** Psykologisk belastning.67*** Negative livshendelser Mestringsforventning.40*** Rusmidler Positive livshendelser

15 Kjønnsforskjeller i disse sammenhengene

16 Tilbakefall blant pasientene etter behandling (160 personer) 1,0 0,8 Survival ratio 0,6 0,4 0,2 0,0 0, , , , , ,00 Days to relapse

17 Aktivitet og tilbakefall Lediggang henger sammen med risiko for tilbakefall, mens arbeidsaktivitet synes å være en beskyttende faktor

18 Aldersforskjeller i tilbakefall Ung alder var den viktigste risikofaktoren i modellen, høy alder en viktig beskyttende faktor

19 Diskusjon Rusbruk samspiller med underliggende psykologiske faktorer, livsstil og demografiske variabler som alder, utdanning og kjønn (både i den generelle befolkningen og i pasientgruppen) Mer forebygging, oppfølging, lavterskeltilbud, polikliniske tilbud og tilgjengelige ubyråkratiske tjenester? Tidlige intervensjonstiltak og klinisk praktisk bør i større grad spisses mot spesifikke riskogrupper? Behandlingen bør kanskje ikke overfokusere på å behandle selve eplene. Man kan også oppnå effekt av å hjelpe eplene over i en kurv hvor de ikke havner utenfor (forme kontekst)