FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

Transkript

1 FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007

2 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer symptomer, plager eller funksjonssvikt) Primær hindre at sykdom oppstår Sekundær at sykdom utvikler seg videre Tertiær redusere følgetilstander av sykdom

3 HVA ER DEPRESJON? Forstår dette som: Depresjons-lidelse i følge ICD-10 eller DSM-IV (Basert på diagnoseriterier, varighet og funksjonssvikt identifisert med strukturert intervju eller klinisk undersøkelse) Og: Depresjonssymptomer over en grense i et spørreskjema (Symptombelastning målt med instrumenter som HADS, GDS, CES-D eller BDI)

4 DEFINISJONER Faktorer som påvirker frekvensen av depresjon: Risikofaktorer øker sjansen for depresjon Beskyttende faktorer minsker sjansen Epidemiologi er læren om fordeling av og faktorer som påvirker sykdomsfrekvenser hos mennesker

5 RISIKO - DEPRESJON Risikofaktorer Depresjon

6 TO HOVEDPERSPEKTIVER FOREBYGGING INDIVID POPULASJON Hvorfor fikk individet depresjon på dette tidspunktet? Hvorfor er depresjon så hyppig i denne gruppen? Identifisere risikoindivider Høyrisiko-strategi Identifisere risikogrupper Gruppeintervensjoner

7 HØYRISIKO STRATEGI Antall Tiltaksgrense Høyrisiko strategi Høyrisiko

8 POPULASJON STRATEGI Antall Tiltaksgrense Populasjonsstrategi Høyrisiko

9 EPIDEMILOLOGISKE STUDIER Identifisere individuelle risikofaktorer Identifisere deprimerte og individer med stor risiko for å utvikle depresjon Identifisere forskjeller i forekomst av depresjon og risikofaktorer for depresjon i ulike populasjoner

10 RISIKOFAKTORER DEMOGRAFISKE Kvinner Separerte/skilte Lav sosioøkonomisk status Lav inntekt Lav utdanning Spesifikke yrker Bo i stor by SOSIALE Alvorlige livshendelser Tap av nær person Få nære slektninger Sosial isolasjon Innvandrere Arbeidsløse Innsatte Minoritetsgrupper

11 RISIKOFAKTORER LIVSSTIL Røyking Høyt alkoholforbruk Lav fysisk aktivitet MENTAL HELSE Tidligere depresjon Subkliniske depresjon Foreldre med depresjon Familieoppløsning Tidlige tap Annen psykisk lidelse Vold og overgrep Stoff- /alkohol-avhengig

12 RISIKOFAKTORER - SOMATISK HELSE Redusert fysisk helse Kroniske sykdommer Funksjonssvikt Kroniske smerter Medikamenter: steroider, BT-medisin

13 RISIKOFAKTORER FOR ØKING AV DEPRESJON MED ALDER 7 Crude effect of age 6 Adj. for all variables 5 Adjustment (adj.) for impairment Odds Ratio of Age on Depresion Age-groups Adj. for sociodemographics Adj. for health related behavior Adj. for somatic health diagnosis Adj. for somatic symptoms Adj. for physical measures

14 RISIKOFAKTORER FOR ØKING AV DEPRESJON MED ALDER 4 blokker reduserte alderseffekten av depresjon: Funksjonssvikt somatiske symptomer somatiske sykdommer sosiodemografi 8 enkeltvariabler reduserte alderseffekten signifikant: Utdanning nedsatt syn nedsatt hørsel bevegelseshemning

15 RISIKOFAKTORER DEPRESJON ELDRE Fra egen studie i HUNT-2: Utdanning. Somatisk helse. Spesielt muskel skjelett lidelser og plager. Funksjonsreduksjon hørsel, syn, bevegelseshemming, kronisk somatisk sykdom.

16 TAP ER FELLESNEVNEREN FOR UTVIKLING AV DEPRESJON Tap av nærstående Tap av helse / funksjon Tap av sosial status (arbeidsledig) Tap av medborgerlig aktelse (rykter, uthengning i mediene) Krenkelser (narsissistiske tap slag mot selvbildet ikke ha forventet fremgang)

17 FORUTSETNING FOR FOREBYGGING Risikofaktorene må være påvirkbare Tiltakene bør være hensiktsmessige og gjennomførbare Tiltakene bør være kostnadseffektive Tiltakene bør ha en godt dokumentert effekt Tiltakene må være etisk akseptable

18 PÅVIRKBARE RISIKOFAKTORER Sosial aktivitet Mental trening Fysisk aktivisering og trening Hørsel Syn Udiagnostisert / ubehandlet somatisk sykdom Multifarmasi, overbehandling

19 FOREBYGGENDE TILTAK NIVÅER NIVÅ STRATEGI ARENA TILTAK Individ Høyrisiko Helsevesen Diagnostikk Flerindivid Familie Kommuner Samfunn Høyrisiko og populasjon Populasjon Helsevesen Sosialvesen Organisasjon Planleggere Politikere Behandling Opplæring Opplæring Mestring Tilrettelegging Rammer Regulering Lover

20 INDIVIDRETTEDE TILTAK PRIMÆRHELSETJENESTE GENERELT Kontakt med risikoindivider Diagnostikk av depresjon Tidlig oppdagelse Behandling Tidlig intervensjon Depressive symptomer ved somatisk sykdom og behandling

21 SPESIFIKKE TILTAK INDIVID Opplevd traume Opplevd alvorlig sykdom død Voldsofre Eldre med lav utdanning

22 SPESIFIKKE FOREBYGGENDE TILTAK GRUPPER Enke til enke intervensjon (Silverman, USA) Europeisk nettverk depresjon (ODIN) Problem løsende intervensjon Opplærings intervensjon (Psyko edukativ) FYSAK (fysisk aktivitet) og FOLK (kultur) i Nord- Trøndelag

23 TILTAK MOT HELE BEFOLKNINGEN HELSEVESENET Helsestasjon for eldre?? Aktivitets- og kulturtilbud for eldre. Defeat Depression Campaign (United Kingdom) PROSPECT studien blant eldre (USA Bruce og medarbeidere)

24 FOREBYGGING SAMFUNNSPLANLEGGING Informere om depresjonslidelsenes utbredelse og sosioøkonomiske kostnader Informere om risikofaktorer og risikogrupper til planleggere og politikere Gi råd om forebyggende tiltak, for eksempel: Mobilitet Aktivitets tilbud

25 FOREBYGGENDE INTERVENSJONER - SAMMENDRAG De fleste publiserte studier dreier seg om forebygging i primærhelsetjenesten Fokus på diagnostikk og behandling Opplæringsprogrammer av leger Forebyggende programmer i en rekke land, fylker og kommuner. Sjelden utformet som forskningsprosjekt Få publikasjoner

26 KONKLUSJON Forebyggende tiltak bør rettes særlig mot høyrisiko-individer og høyrisiko-populasjoner Sosialt nettverk, mental og fysisk aktivisering, korrigere syn og hørsel, behandle somatisk sykdom. Mange programmer for forebyggende tiltak er utarbeidet. Generelt bør både effekt og kostnad/nytte av disse evalueres.

27 KONKLUSJON Forebyggende tiltak bør tilpasses individ eller gruppe. Forebygging nytter! Viktig oppgave for helsevesenet de kommende ti år like viktig som røyking og sunt kosthold