Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Transkript

1 Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen Litt bakgrunn for studien Tidlig intervensjon Mestrende barn (TIM-studien) Resultater Erfaringer Muligheter og utfordringer i forebyggende arbeid Veien videre 1

2 Engstelige og triste barn Angst lidelser er vanlige, % Symptomatiske barn, ca. 32 % Oppstår tidlig Går ofte ikke over av seg selv Forløper for andre plager, bl.a. depresjon Påvirker andre livsområder negativt (akademisk, sosialt, selvfølelse) Depresjon er også vanlig, 1-2 % hos barn, 3 8 % hos ungdom, Symptomatisk barn, 29 % i ungdomstid Forekomst øker, tidligere debut Tidlig depressive episode øker risiko for senere episoder Påvirker andre livsområder negativt (rus, akademisk, sosialt, selvmordsfare) Derfor. Viktig å identifisere disse barna i liten grad brukere av helsetjenester, f.eks. i forhold til barn med atferdsproblemer Viktig med tidlig intervensjon/forebygging før problemene utvikler seg Mulig å endre utviklingsløpet og kunne forhindre (på sikt) skolefravær, lavere akademisk ytelse, øke livskvalitet og bedre funksjon? Mulig å få tjenestene til å samhandle ift tidlig intervensjon? 2

3 Politiske føringer Samhandlingsreformen Forebygge mer, intervenere tidligere Helhetlige og koordinerte helsetjenester Psykisk helsearbeid i kommunene Fange opp barn og unge i risiko Gi hjelp og behandling på lavest effektive omsorgsnivå Mestring hele livet ( ) Rett hjelp på riktig nivå Samhandling er en nøkkelutfordring Tidlig intervensjon Mestrende barn (TIM studien) 3

4 Mulige målgrupper Behandling Tidlig intervensjon/forebygging TIM-studien Universelle tiltak Målgruppe Triste og engstelige barn mellom 8 12 år Foreldrene til disse barna Lavterskel intervensjon => Tidlig intervensjon, før symptomene har utviklet seg til en lidelse 4

5 Nytt Transdiagnostisk tiltak Mestrende barn (EMOTION Basert på tidligere utviklede tiltak med forsknings-støtte (Coping Cat & The Action program) Basert på kognitiv atferdsterapi Gjennomføres i gruppe i skolen 9 5

6 6

7 Tidlig intervensjon Mestrende barn (TIM-studien) Varighet: 2014 til og med 2017 Hovedmålsettinger (flere stipendiater) 1) Effekt av tiltaket Mestrende barn 1) Mulige langtidseffekter (ett år etter) 1) Implementering fasilitatorer/barrierer 1) Emosjonsregulering 1) Effekt på skolefungering 13 Skolen som arena for forebyggende tiltak Muligheter: Unik arena for å nå barna Ofte her en del vansker viser seg Skolen kan fremme positiv mental helse Lære og bruke mestringsferdigheter i en virkelig setting Utfordringer: Tidsbruk Andre tiltak som skal ha plass Bekymringer hos foreldrene Men ifg. veilederen Psykisk helsearbeid i kommunene=> En av skolens oppgaver er å være arena for forebyggende og helsefremmende tiltak 7

8 6 skoler i Tromsø Samarbeid mellom RBUP/ RKBU ene 6 skoler i Bodø 12 skoler i Trondheim og Melhus 36 skoler 12 skoler i Oslo området Gruppeledere Målsetting: å rekruttere gruppeledere fra ulike tjenester => Fra 1. linjen skolehelsetjenesten, kommunepsykologer andre lavterskeltilbud i kommunen Fra Pedagogisk-Psykologisk tjeneste (PPT) Fra BUP Samarbeid og samhandling knyttet til konkret tiltak - tidlig intervensjon/forebygging 8

9 Resultater REKRUTTERING TIM- studien 36 skoler inkludert N = 7322 barn invitert med i studien (3. 6. trinn) N = 1686 barn ble kartlagt for angst og depresjon (23.1 %) N = 71 Randomisert ut N = 7 Ekskludert N = 67 Frafall før gruppe N = 22 Frafall i gruppe N = 873 barn ble invitert til studien 51.6 % av kartlagte barn % av alle N = 18 skoler, N = 266 barn Randomisert til MB intervensjon N = 18 skoler, N = 428 barn Randomisert til kontroll/tau 18 9

10 Symptomer på angst Risikogrupper N = 873 Symptomer på tristhet 20.6 % 30.0 % 49.4 % Symptomer på tristhet og engstelse TIM studien 19 n.s. P< P<

11 n.s. p < p < Signifikant større nedgang i angst og depresjonssymptomer hos barn som hadde deltatt i Mestrende barn intervensjon (barnerapport) Endring i symptomer Signifikant større nedgang i depresjons-symptomer hos barn som hadde deltatt i Mestrende barn intervensjon (foreldrerapport) Foreldrene rapporterte symptomer nivå vesentlig lavere enn barna Detaljerte resultater rapporteres når artikkelen er publisert 11

12 Erfaringer Engstelige og triste barn ønsker å delta i skolebasert tiltak Flest rapporterer symptomer på både angst og depresjon Denne gruppen rapporterer også lavest livskvalitet og selvfølelse Deltakere i intervensjonsgruppen selvrapporter signifikant større nedgang i symptomer enn de som er i kontroll gruppen Foreldre rapporterer lavere symptom nivå signifikant endring ift depresjons-symptomer Varierende grad av samhandling mellom tjenestene Fordeler ved å jobbe forebyggende Barn med internaliserte vansker er i skolesystemet ofte mottar de ikke hjelp Få strukturerte forebyggende tiltak for denne gruppen, spesielt for de triste barna Skolen er en viktig arena kanskje her vi kan nå disse barna for tidlig intervensjon? Høy brukerfornøydhet hos barn, foreldre og gruppeledere opplever tiltaket nyttig 12

13 Utfordringer ved å jobbe forebyggende Et komplekst system Kommunen Samhandling tjenestene Arbeidssted/ ledelse Gruppeledere Ny måte å jobbe på? Tradisjonelt: møte ett og ett barn Enkelt samtaler med ulik frekvens, målsetting og prosess? Eller Strukturert opplegg med flere i gruppe over tid Faste møter, felles målsetting, prosess over tid 13

14 Forankring og samhandling Er forebyggende helsearbeid forankret politisk? Små vs store kommuner Er ledelsen i de ulike tjenestene godt samkjørte? Mottar samme informasjon, enighet? Er tiltaket forankret i ledelsen i tjenesten? Støtte ansatte i gjennomføring ved nye arbeidsmetoder Snakker tjenestene samme «språk» Kasusformulering vs diagnoser Samhandling mellom tjenestene 1. linjen Skal bidra til å fremme psykisk og fysisk helse for barn og unge Skal oppdage psykiske vansker på tidlig stadium og bidra til tidlig intervensjon Pedagogisk-Psykologisk tjeneste (PPT) Skal bistå skoler i forebyggende arbeid Styrke barn og unges psykiske helse BUP Har viktige oppgaver knyttet til veiledning og kompetanseoverføring til førstelinjetjenester MEN=> ulike kombinasjoner i de ulike kommunene, noen steder kun en tjeneste involvert! 14

15 Nytte av nye arbeidsmetoder og samhandling Tjenestene ser de same barna, men på ulike arenaer Konkret samarbeid gir større forståelse for hverandre utfordringer Konkret samarbeid gir mulighet for bedre samarbeid Løfte sammen => Må ha strukturer for samarbeid og implementering Veien videre for Mestrende barn Etablere strukturer/plan for implementering Videreføring/implementering i interesserte kommuner Utprøving av kortere versjon av tiltaket, ny teknologi? Opplæring av nye gruppeledere Train the trainers Mestrende barn nettverk Facebook nettverk Web-side? 30 15

16 Takk for oppmerksomheten! 16