Spirometri som screening, egnet eller ikke?

Transkript

1 Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1

2 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh

3 Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Definisjon screening Screening er systematisk undersøkelse for å påvise en gitt sykdom eller risikofaktor for sykdom. Screening har ikke som mål å gi et endelig diagnostisk resultat, men skal påvise de personene som er aktuelle for nærmere undersøkelser. Kilde: Store norske leksikon 3

4 Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Noen vanlige(?) screeningundersøkelser i BHT Spirometri Audiometri Bildeundersøkelser Spørreskjema Blodtrykksmåling Urin-stix Blodprøver 4

5 Sykdommens alvorlighetsgrad Alvorlig, irreversibel sykdom/død Gir symptomer Kan oppdages med screening tid

6 Sykdommens alvorlighetsgrad Screening kan redde liv og helse Alvorlig, irreversibel sykdom/død Gir symptomer Kan oppdages med screening tid

7 Sykdommens alvorlighetsgrad Hurtig utviklende sykdom Alvorlig, irreversibel sykdom/død Gir symptomer Kan oppdages med screening tid

8 Sykdommens alvorlighetsgrad Hurtig utviklende sykdom Alvorlig, irreversibel sykdom/død Gir symptomer Kan oppdages med screening tid

9 Sykdommens alvorlighetsgrad Hurtig utviklende sykdom Alvorlig, irreversibel sykdom/død Gir symptomer Kan oppdages med screening Falsk trygghetkan gi forsinket diagnose tid

10 Sykdommens alvorlighetsgrad Langsomt utviklende sykdom Alvorlig, irreversibel sykdom/død Gir symptomer Kan oppdages med screening Overdiagnostikk = screening avdekker sykdom som ellers aldri ville gitt symptomer tid Død av annen årsak

11 Sykdommens alvorlighetsgrad Alvorlig, irreversibel sykdom/død Gir symptomer Kan oppdages med screening tid

12 Sykdommens alvorlighetsgrad Sykdommen må ha en effektiv behandling Alvorlig, irreversibel sykdom/død Gir symptomer Kan oppdages med screening tid

13 Screeningtesten Ufarlig og akseptabel for de som skal screenes Lite ressurskrevende Effektiv (Høy spesifisitet og sensitivitet)

14 10 % er syke = 100 personer Test med 92 % sensitivitet 84 % spesifisitet

15 10 % er syke = 100 personer Sensitivitet: andel av de syke som får positiv test 92% sensitivitet 92 av de 100 syke får positivt testresultat (sanne positive)

16 10 % er syke = 100 personer Spesifisitet: andelen av de friske som får negativ test 84% spesifisitet 144 av de 900 friske får positivt testresultat (falske positive)

17 10 % er syke = 100 personer Ved sensitivitet 92% og spesifisitet 84% får = 236 positiv test. 92 av de 236 med positiv test er syke = 39% = Positiv prediktiv verdi

18 1 % er syke = 10 personer Sensitivitet 92%: 9 av de 10 syke får positivt testresultat Spesifisitet 84%: 158 av de 990 friske får positivt testresultat Positiv prediktiv verdi: 9/167 = 5 %

19 Fordeler og ulemper Fordeler Kan unngå forverring av sykdom eller død Ulemper Overdiagnostikk Falske positive skaper bekymring Falsk trygghet forsinket diagnostikk «intervallsykdom» Kostnader Evt. direkte skade/bivirkning av test eller videre utredning

20 Har et screeningprogram effekt? - Lever de som screenes lenger? - Er dødelighet eller alvorlighet av aktuelle sykdom lavere? - Hvor mange overdiagnostiseres som følge av screeningen? - Hvor mange falske positive svar? Randomisert kontrollert studie Gruppe som gjennomgår screening Gruppe som ikke screenes

21

22

23

24 Spirometri - undersøkelse av dynamiske lungevolum (PEF, FEV1, FVC etc) - Skal gjennomføres standardisert, men i praksis svært variable resultat - Vil være påvirket ved en rekke sykdommer - Vil være påvirket ved en rekke fysiologiske tilstander (aldring, vektøkning, etc)

25 Kriterier for screening (Wilson & Jungner, Forsmo, 2003) Sykdommen må være hyppig forekommende og alvorlig Sykdommens naturlige forløp må være kjent, og den må karakteriseres av et langt presymptomatisk stadium Det må finnes effektiv behandling Behandlingen i den presymptomatiske fasen må ha bedre prognose enn i klinisk fase Det må finnes en enkel, trygg, billig og presis test, med god validitet Testen (og tiltak) må være akseptabel i populasjonen Det må være kunnskap og enighet om fordelingen av normalverdiene for testen i befolkningen, samt grensen for positiv prøve Programmet må være utprøvd i en randomisert, kontrollert undersøkelse Nytten av programmet må oppveie fysiske og psykiske bivirkninger Deltakelse skal være basert på informert samtykke Programmet må være kostnadseffektivt, og det må ikke finnes bedre metoder (primær forebygging) Yrkesbetinget KOLS Astma Steinlunge? Allergisk alveolitt - - / ( ) ( ) ( ) ( )!???!!!

26

27

28 Forskrift om utførelse av arbeid mv

29 Hvor skal man bruke resursene i BHT? Eksponering Mekanismer Helseutfall - Kartlegging - Risikovurdering - Risikoreduserende tiltak Screeningundersøkelser

30 Primum non nocere.

31

32 Her er noen av poengene fra diskusjonen: Det er ikke vitenskapelig bevist at screening med spirometri reduserer sykelighet og dødelighet i asymptomatiske populasjoner. Det er ikke sannsynliggjort at fordelene ved en slik praksis oppveier ulempene. Internasjonale retningslinjer råder mot screening for kols generelt, og mot bruk av spirometri som screening-verktøy spesielt (1, 2). Referanser: Screening for Chronic Obstructive Pulmonary Disease, US Preventive Services Task Force Recommendation Statement, JAMA 2016;315(13): Global strategy for the diagnosis, management, and prevention of Chronic Obstructive Pulmonary Disease (GOLD) 2017 Report, Når det gjelder bruk av spirometri i screening for astma eller andre lunge- eller luftveislidelser finnes det heller ikke her noe vitenskapelige bevis som støtter en slik praksis. Astma er en tilstand som ikke har noe påvistbart pre-klinisk stadium, og screening-undersøkelser vil av denne grunn ikke være egnet til å påvise undersøkelsen.