Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
|
|
- Mathias Kristensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Anne Kaasen, jordmor, genetisk veileder, PhD, OUS - Rikshospitalet
2 Bestilling til Kunnskapssenteret En omforent beskrivelse av dagens svangerskapsomsorg Ytterligere informasjon om helsemessige og diagnostiske utfall av tidlig ultralyd Modell for sammenligning av dagens tilbud med et tilbud om tidlig ultralyd Vurdering av budsjettmessige konsekvenser av å innføre tidlig ultralyd
3 Arbeidsprosess Arbeidsgruppe ledet av Kunnskapssenteret Tre arbeidsmøter prosjektplan systematiske søk og oppsummering av forskningsbasert kunnskap bidrag fra arbeidsgruppen Kvalitetssikring og godkjenningsprosess Enighet om spørsmål, kunnskap og konklusjoner
4 Økonomiske vurdering Modell - beslutningstre Input fra oppsummeringen fagmiljøet kostnader gravide Ultralyd i uke 18 (dagens anbefaling) Ultralyd med NT i uke 12 Ultralyd med NT og blodprøve i uke 12 (KUB) 1 Kromosomavvik Alvorlige strukturelle utviklingsavvik (inkludert hjertefeil) Felles morkake (tvillinger) Clone 1: Masseundersøkelse Clone 1: Masseundersøkelse Tester positivt kromosomavvik Tester negativt kromosomavvik Tester positivt utvilklingsavvik Tester negativt utviklingsavvik Tester positivt for felles morkake Tester negativt for felles morkake Har kromosomavvik Har ikke kromosomavvik Har kromosomavvik Har ikke kromosomavvik Har utviklingsavvik Har ikke utviklingsavvik Har utviklingsavvik Har ikke utviklingsavvik Har felles morkake Har ikke felles morkake Har felles morkake Har ikke felles morkake Sann_positiv_kromo Sann_negativ_kromosom Falsk_positiv_kromosomavvik Sann_negativ_kromosom Sann_positiv_strukturelt Falsk_positiv_struktur Falsk_negativ_struktur Sann_negativ_struktur Sann_positiv_fellesm Falsk_positiv_fellesm Falsk_negativ_fellesm Sann_negativ_fellesm Ultralyd med NT i uke 12 + ul 18 Ultralyd med NT og blodprøve i uke 12 + ul 18 Clone 1: Masseundersøkelse Clone 1: Masseundersøkelse
5 Spørsmål og presisering Hva er dagens tilbud til ultralydundersøkelser i svangerskapet og hva er relevante alternativ for et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Finnes det dokumentasjon for helsemessige effekter og diagnostisk nøyaktighet av et tilbud om rutinemessig tidlig ultralyd? Hva er budsjettmessige konsekvenser av å gi et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Hvilke etiske utfordringer gir et tilbud om tidlig ultralyd til alle?
6 Spørsmål vi har besvart Hva er dagens tilbud til ultralydundersøkelser i svangerskapet og hva er relevante alternativ for et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Finnes det dokumentasjon for helsemessige effekter og diagnostisk nøyaktighet av et tilbud om rutinemessig tidlig ultralyd? Hva er budsjettmessige konsekvenser av å gi et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Hvilke etiske utfordringer gir et tilbud om tidlig ultralyd til alle?
7 Mål for svangerskapsomsorgen Sikre at svangerskap og fødsel forløper på en naturlig måte, slik at morens somatiske og psykiske helse og sosiale velvære blir best mulig Sikre fosteret helse slik at det kan fødes levedyktig, og uten sykdom eller skade som kunne vært forhindret Oppdage og behandle sykdom og andre helsetruende forhold hos moren, slik at svangerskapet medfører minst mulig risiko for henne og barnet NOU 1984: 17 Perinatal omsorg i Norge Retningslinjer for svangerskapsomsorgen, Sosial og helsedirektoratet 5/2005
8 Formålet med ultralyd i svangerskapet Avdekke tilstander som krever spesielle tiltak under svangerskapet eller i forbindelse fødsel Spesiell oppfølging i svangerskapet Planlegge sted for fødsel tid for fødsel fødselsmetode spesielle tiltak i forbindelse med fødsel (f. eks. overvåking, håndtering av barn) Sikre mor, foster og barn
9 Ultralyd i Norge i dag Tilbud om ultralyd i uke til alle (98 %) Innhold liv svangerskapets lengde antall fostre morkakens plassering/mengde fostervann fosterets anatomi og utvikling, ikke sett noe galt Fosterdiagnostikk (10%) Norges forskningsråd, Rapport nr.9:1995 Helsedirektoratet 2009 Medisinsk indikasjon (? %) Privat, med og uten medisinsk indikasjon (? %)
10 Tvillingsvangerskap Tvillinger Antall fødsler i Norge (pr. år) Tvillingfødsler To morkaker Felles morkake Felles fostersekk 5 Trillingfødsler 10
11 Tvillingsvangerskap Svangerskap med tvillinger gir generelt økt risiko for komplikasjoner Svangerskap der tvillinger deler morkake har betydelig økt risiko for komplikasjoner TTS % og behandling er mulig Et problem ikke å vite morkakestatus ved f.eks. vekstavvik
12 Hva er tidlig ultralyd Svangerskapsuke Innhold liv svangerskapets lengde antall fostre antall morkaker og hinner (korionisitet) avdekke avvik Nakkeoppklaring (+ alder + blodprøve (KUB) = risikoestimat)
13 Nakkeoppklaring (nuchal translucency NT) < 2,5 mm er normalt (95 % persentilen) > 3,0-3,5 mm kan indikere - Kromosomavvik - Hjertefeil? Andre misdannelser? Nicolaides et al. BMJ 1992;304:
14 Mors alder og kromosomavvik
15 Algoritme Mors alder Nakkeoppklaring Blodprøve (PAPP-A og β hcg) Algoritme er en rekkefølge av analyser som vurderes samlet
16 Hvorfor blir tidlig ultralyd diskutert Bioteknologilov ultralyd - fosterdiagnostikk Ingen abortrisiko ved metoden (i motsetning til fostervannsprøve) Alderskriterium for fosterdiagnostikk Rettferdighet (økonomi, geografi) Kvalitetssikring av innhold Andre land
17 Alternativer som er sammenlignet - Ultralyd i svangerskapsuke (dagens tilbud) - Ultralyd med nakkeoppklaring (NT) i svangerskapsuke Ultralyd med nakkeoppklaring og blodprøve (KUB) i svangerskapsuke To ultralydundersøkelser, en med NT i svangerskapsuke og en senere i svangerskapet (svangerskapsuke 17-19) - To ultralydundersøkelser, en med KUB i svangerskapsuke og en senere i svangerskapet (svangerskapsuke 17-19)
18 Spørsmål vi har besvart Hva er dagens tilbud til ultralydundersøkelser i svangerskapet og hva er relevante alternativ for et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Finnes det dokumentasjon for helsemessige effekter og diagnostisk nøyaktighet av et tilbud om rutinemessig tidlig ultralyd? Hva er budsjettmessige konsekvenser av å gi et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Hvilke etiske utfordringer gir et tilbud om tidlig ultralyd til alle?
19 Helseeffekter Flere kvinner er fornøyde med svangerskapsomsorgen dersom de har fått tidlig ultralyd Mulig økt tilknytning til fosteret Ingen holdepunkter for at ultralyd er skadelig for mor, foster eller barn Helseeffekt av å evt. påvise flere tvillingsvangerskap med felles morkake er uavklart Det kan fødes færre barn med trisomi 21 etter tidlig ultralyd For øvrig ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om andre helseeffekter av innføring av tidlig ultralyd.
20 Helseeffekter: Systematisk oppsummering av forskning Populasjon Tiltak Sammenligning Utfall P I C O Alle gravide Rutinemessig ultralyd i svangerskapsuke ca alene, eller i kombinasjon med ultralyd i uke ca Ingen tilbud om rutinemessig ultralyd, eller bare tilbud om rutinemessig ultralyd i uke Positive og negative helseeffekter hos mor, foster eller barn - inkluderer psykiske utfall og utfall relatert til sikkerhet
21 Diagnostisk nøyaktighet, screening test Test resultat Syk Sann status Frisk Sum Positiv a b a+b Negativ c d c+d Sum a+c b+d a+b+c+d a = sann positiv b = falsk positiv c = falsk negativ d = sann negativ Sensitivitet = a/a+c, Spesifisitet = d/b+d Prediktiv verdi (PV) (positivt testresultat) a/a+b, PV (neg. testresultat) d/c+d Falsk positiv rate er 1-spesifisitet
22 Diagnostisk nøyaktighet Tvillinger (delt/felles morkake) Tidlig ultralyd - nesten 100 % Ultralyd uke sannsynlig betydelig lavere Strukturelle avvik (alvorlige avvik unntatt kromosomavvik) Generelt høy spesifisitet, lav sensitivitet Mulig høyere påvisning i 2. trimester Tolkes med stor varsomhet Ikke brukt standardiserte definisjoner og ikke mulig å avgjøre om det er brukt sammenliknbare sjekklister Ingen abort på feil grunnlag Kaasen et al. Ultrasound Obstet Gynecol 2006
23 Adskilte morkaker? T λ T-tegn: en morkake Lambda tegn (λ): to morkaker
24 Diagnostisk nøyaktighet - hjertefeil Økt nakkeoppklaring kan være en markør for hjertefeil, men høy falsk positiv rate Hjertefeil (ikke tatt med i vårt arbeid) Alvorlig medfødt hjertefeil 4/1000 Avdekker omtrent 50 % i svangerskapet (median) (Tall fra Rapport feb. 2011) Finner flere i uke enn i uke Utstyr, trening og kompetanse kan gi bedre deteksjonsrater
25 Diagnostisk nøyaktighet Downs syndrom Trisomi 21 (Downs syndrom), (18 og 13) Tidlig ultralyd (NT), blodprøve og mors alder gir høyest deteksjonsrate (90 %, 4 % falsk positive) Tidlig ultralyd (NT) og mors alder uten blodprøve gir lavere deteksjonsrate (70 %, 5 % falske positive) Ultralyd i uke gir lavest deteksjonsrate (43 %, falske positive ikke oppgitt)
26 Diagnostiske utfall Systematisk oppsummering av forskning Populasjon P Tiltak I Referanse for sann diagnose/ Sammenligning C Utfall O Alle gravide Rutinemessig tidlig ultralyd alene, eller i kombinasjon med ultralyd i uke ca Diagnostisk oppfølging av alle fostre/ Ulike relevante strategier for tidlig ultralyd Diagnostisk nøyaktighet -Strukturelle avvik -Kromosomavvik Trisomi 21, 18 og 13 - Tvillingsvangerskap med felles morkake
27 Spørsmål vi har besvart Hva er dagens tilbud til ultralydundersøkelser i svangerskapet og hva er relevante alternativ for et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Finnes det dokumentasjon for helsemessige effekter og diagnostisk nøyaktighet av et tilbud om rutinemessig tidlig ultralyd? Hva er budsjettmessige konsekvenser av å gi et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Hvilke etiske utfordringer gir et tilbud om tidlig ultralyd til alle?
28 Tall UL uke test positive 6093 FDU 914 sanne positive UL uke 12 m/nt 3592 test positive 4890 FDU 559 sanne positive UL uke 12 m/kub 2859 test positive 3785 FDU 557 sanne positive UL uke 12 m/nt + UL uke test positive 6335 FDU 1054 sanne positive gravide UL uke 12 m/kub + UL uke test positive 6415 FDU 1074 sanne positive
29 Tall UL uke 18 Totalt: 42 mill NOK UL: 35 mill NOK FDU: 7,2 mill NOK UL uke 12 m/nt Totalt: 34 mill NOK UL: 28 mill NOK FDU: 5,7 mill NOK UL uke 12 m/kub Totalt: 46 mill NOK UL: 42 mill NOK FDU: 2,8 mill NOK gravide UL uke 12 m/nt + UL uke 18 UL uke 12 m/kub + UL uke 18 Totalt: 70 mill NOK UL: 62 mill NOK FDU: 7,5 mill NOK Totalt: 85 mill NOK UL: 78 mill NOK FDU: 7,6 mill NOK
30 Økonomisk vurdering Kommentarer - Dersom målet er å oppdage flest tilfeller totalt sett av de tilstander som er nevnt ovenfor (kromosomavvik, strukturelle misdannelser eller tvillinger med felles morkake), bør man velge KUB uke pluss ultralyd i uke Kun beregnet kostnader forbundet med selve undersøkelsene - Ikke tatt med kostnader i forbindelse med opplæring av personell, investeringer i utstyr samt veiledning av gravide - Kostnader vil kunne varierer avhengig av hvordan man evt. velger å implementere tidlig UL samt lokal kapasitet
31 Økonomisk vurdering Kommentarer - Kapasiteten innen fosterdiagnostikk sprengt ifølge fagpanelet - Dagens praksis: fosterdiagnostiske undersøkelser i løpet av 4 måneder i 2011 (antall ganger DRG 914Q utløst). - Også sannsynlig at antall UL per gravide kvinne rundt 1,5 dette tilsier at kostnadene ved dagens praksis utgjør nærmere 100 millioner kr.
32 Spørsmål vi har besvart Hva er dagens tilbud til ultralydundersøkelser i svangerskapet og hva er relevante alternativ for et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Finnes det dokumentasjon for helsemessige effekter og diagnostisk nøyaktighet av et tilbud om rutinemessig tidlig ultralyd? Hva er budsjettmessige konsekvenser av å gi et tilbud om tidlig ultralyd til alle? Hvilke etiske utfordringer gir et tilbud om tidlig ultralyd til alle?
33 Etiske konsekvenser og vurderinger Noen utfordringer ved ikke å tilby tidlig ultralyd Begrenser individets muligheter til å velge Legitimerer ulike rettigheter (f. eks. grunnet alder) Et tilbud som ikke er tilgjengelig for alle Aksepterer at et eksisterende tilbud ikke er kvalitetssikret Aksepterer at kvinnen får kjennskap til uviklingsavvik på et senere tidspunkt Aksepterer at noen utviklingsavvik ikke får optimal behandling
34 Etiske konsekvenser og vurderinger Noen utfordringer ved å gi tilbud om tidlig ultralyd Avklare hva som er svangerskapsomsorg, fosterdiagnostikk, screeningundersøkelse og diagnostikk Avgjøre om testene er gode nok (terskelverdi, falsk positiv) Avgjøre hva man skal gjøre når man finner tilstander der det ikke finnes behandlingsmulighet Hvilke tilstander ønsker man å avdekke Sikre menneskeverdet til de personer som har slike tilstander Å sikre reelt samtykke (informasjon, veiledning) Statsliberale dilemma (enkeltindivid samfunn)
35 Oppsummering Innføring av tidlig ultralyd gir ingen helsemessige effekter utover : Flere kvinner blir fornøyd Det kan føre til at det fødes færre barn med trisomi 21 Innføring av tidlig ultralyd gir diagnostisk effekt: KUB og ultralyd i uke 18 gir best grunnlag for å oppdage flest tilfeller av kromosomavvik, strukturelle misdannelser Tvillinger med felles morkake Tidlig ultralyd i tillegg til ultralyd i uke 18 vil sannsynligvis ikke øke kostnadene
36 Oppsummering Enkelte metodologiske utfordringer i deler av det vitenskapelige materiale Hvorvidt det skal innføres tidlig ultralyd vil være en etisk, politisk og budsjettmessig utfordring mer enn et spørsmål om helsemessige konsekvenser av tilbudet alene
37 Takk for oppmerksomheten
Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1
Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning
DetaljerTidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen
Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen Saksdokument til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 1 Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen Innhold TIDLIG ULTRALYD I SVANGERSKAPSOMSORGEN
DetaljerHelsegevinst ultralyd uke 12
Helsegevinst ultralyd uke 12 Tvillinger Medfødte hjertefeil Alvorlige utviklingsavvik Preeklampsi Kromosomfeil Nasjonalt råds møte 11.04.11 Kjell Å. Salvesen Tvillinger Flerlinger i Norge - 2011 Antall
DetaljerMøtesaksnummer 59/11. Saksnummer 2011/122. Dato 22. november Kontaktperson Ånen Ringard
Møtesaksnummer 59/11 Saksnummer 2011/122 Dato 22. november 2011 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Bakgrunn Helsedirektoratet foreslo under
DetaljerNotat til møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 11. april 2011
Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Dato: 31.03.2011 Saksnr: 11/1473 Fra: Helsedirektoratet Saksbehandler: Anne Forus Ansvarlig: Cecilie Daae Notat Ultralydundersøkelser i
DetaljerBioteknologiloven. Loven ble vedtatt i gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i
Bioteknologiloven Loven ble vedtatt i 2003 Stortinget ønsket evaluering etter 5 år 2009-11 gjennomførte Bioreferansegruppa en evaluering Ny evaluering i 2015-16 Fosterdiagnostikk Betegnelsen fosterdiagnostikk
DetaljerGodkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21
Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/48-01.03.2017 Godkjenning av bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21 Helse- og omsorgsdepartementet viser til Universitetssykehuset
DetaljerOffentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2011/15 Deres ref.: Dato: 07.04.2011 Offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet Bioteknologinemnda
DetaljerSosial og helsedirektoratet. Bjørn Inge Larsen Direktør
IS-23/2004 Veiledende retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet Bruk av ultralyd i den alminnelige svangerskapsomsorgen og i forbindelse med fosterdiagnostikk 2 Forord Den 1. januar 2005 trer
DetaljerDobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital
Dobbeltest som ledd i prenatal screening i Norge av Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital 1 Bakgrunn for dobbeltest ved 1. trimester screening Amniocentese benyttes for å
DetaljerUltralydsaken i Nasjonalt råd
Ultralydsaken i Nasjonalt råd Geir Stene-Larsen Nestleder i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten og direktør i Folkehelseinstituttet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering
DetaljerNIPT etisk dilemma på lab en?
NIPT etisk dilemma på lab en? En smak av framtida http://i00.i.aliimg.com/photo/v3/113510584/pink_or_blue_early_gender_testing_kit.jpg Paradigmeskifte Foto: Geir Mogen (NTNU) http://snacksafely.com Date
DetaljerVurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke
v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter
DetaljerMøtesaksnummer 20/11. Saksnummer 2011/122. Dato 29. mars 2011. Kontaktperson Siv Cathrine Høymork, Ånen Ringard og Jan Marcus Sverre
Møtesaksnummer 20/11 Saksnummer 2011/122 Dato 29. mars 2011 Kontaktperson Siv Cathrine Høymork, Ånen Ringard og Jan Marcus Sverre Sak Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet
DetaljerSjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test
Sjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller
DetaljerRHD-typing av fostre - prosess og vegen videre. Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse
RHD-typing av fostre - prosess og vegen videre Seminar om prenatal RHD-typing og anti-d profylakse 5.04.16 Tema for innlegget Prosess for vurdering og godkjenning av RHD-typing av fostre så langt Godkjenning
DetaljerPartus-test ved overtidig svangerskap
Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Ass. Lege, Gyn/Føde, Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane:
DetaljerBioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board
Bioteknologinemnda The Norwegian Biotechnology Advisory Board Sosial- og helsedirektoratet Avdeling for spesialhelsetjenester Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref: 611.2 05/001-002 Deres ref: 04/4963/TSP/VDA
DetaljerPrioritering på norsk
Prioritering på norsk Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Kunnskapssenteret Helsetjeneste på norsk Offentlig
DetaljerSeleksjonskriterier for fødselsomsorg i Helse Nord Fagråd i gynekologi og fødselshjelp 13. februar 2012
1. Hensikt Helsedepartementet har vedtatt seleksjonskriterier for fødselsomsorg som er felt ned i Helsedirektoratets veileder Et trygt fødetilbud kvalitetskrav til fødselsomsorgen. Kravene er gjeldende
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?
DetaljerEtiske aspekter ved tidlig ultralyd. Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB
Etiske aspekter ved tidlig ultralyd Trond Markestad Leder, Rådet for legeetikk Professor i barnesykdommer, UiB Faktagrunnlaget sentralt Hva er de medisinske fakta? Hva er andre fakta? Hvem er berørte parter?
Detaljernye PPT-mal barselkvinner
Seksjon for primærhelsetjenesten Screening Kunnskapsesenterets for depresjon barselkvinner nye PPT-mal Liv Merete Reinar, forskningsleder Spørsmålet Ulike screeningtester nøyaktighet for å identifisere
DetaljerTidlig ultralyd for påvisning av hjertefeil
Tidlig ultralyd for påvisning av hjertefeil Notat fra Kunnskapssenteret Hurtigoversikt Februar 2011 Innledning: I forbindelse med evalueringen av bioteknologiloven har Helsedirektoratet bedt Kunnskapssenteret
DetaljerVår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011
Helse- og omsorgsdepartementet p.b. 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref.: 2009/22-3/GSF Deres ref.: 200903103-/ Dato: 14.04.2011 Høringssvar: Endringer i forskrift om genetisk masseundersøkelse i forbindelse med
DetaljerHelsedirektoratets tilrådning: Bruk av Non-invasive prenatal testing (NIPT) for påvisning av trisomi 13, 18 og 21
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21242656 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 17/48 Vår ref.: 12/9679-23
DetaljerFosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus
Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd
DetaljerSvangerskapskonsultasjonene
Svangerskapskonsultasjonene Hvordan optimalisere til beste for mor og foster? Perinataldag, Oslo Kongressenter, Norges største forebyggende helseprogram 750 000 konsultasjoner årlig Nærmest 100 % oppslutning
DetaljerKap 1 Svangerskapsomsorg
Kap 1 Svangerskapsomsorg Bjørn Backe (Bjorn.Backe@ntnu.no) Aase Serine Pay Atle Klovning Sverre Sand Anbefalinger Kvinner som planlegger graviditet bør starte med folattilskudd (Vit B9) 0,4 mg daglig (sterk
DetaljerPartus-test ved overtidig svangerskap
Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Turnuslege Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Liten økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane: anbefaler
DetaljerGrenseløs bioteknologi?
Grenseløs bioteknologi? Ole Johan Borge, Ph.D. Seniorrådgiver i Bioteknologinemnda Ås, 5. januar 2009 Disposisjon i. Bioteknologinemnda ii. Gentesting iii. Stamceller iv. Fosterdiagnostikk - PGD (preimplantasjonsdiagnostikk)
DetaljerStorresolusjon Medisinsk Bioteknologi
VEDTATT Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for medisinske
DetaljerKobling MFR-NPR for kvalitetssikring. Foreløpige resultater: problemer og muligheter
Kobling MFR-NPR for kvalitetssikring Foreløpige resultater: problemer og muligheter MFRs målsettinger, forskriftsbasert: P1-3.1.Samle inn og registrere data for å overvåke og studere årsaksforhold ved
DetaljerLegers tolkning og anvendelse av bioteknologilovens bestemmelser om fosterdiagnostikk (tidlig ultralyd)
Legers tolkning og anvendelse av bioteknologilovens bestemmelser om fosterdiagnostikk (tidlig ultralyd) Siv Hege Stemshaug Masteroppgave i helseadministrasjon Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
DetaljerSpirometri som screening, egnet eller ikke?
Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh
DetaljerHelsesjekk på fosterstadiet?
Helsesjekk på fosterstadiet? En systematisk-teologisk drøfting av tidlig ultralyd. Ruth Eva Sollie Veileder Gunnar Harald Heiene Spesialavhandlingen er gjennomført som ledd i utdanningen ved Det teologiske
DetaljerÅ velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering?
1 Å velge barn med PGD: Hva er etisk akseptabel sortering? Berge Solberg Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU. Bioetisk forskergruppe, www.bioethics.ntnu.no Bioteknologinemnda, www.bion.no
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde
Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel
DetaljerHøringsnotat. Endringer i abortloven - fosterreduksjon
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Endringer i abortloven - fosterreduksjon Innledning Det følger av Granavoldplattformen (Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre, Fremskrittspartiet,
DetaljerUnormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn. Kasuistikk
Unormalt feste av navlesnorenøkt risiko for mor og barn Cathrine Ebbing Seksjon for fostermedisin, Kvinneklinikken Haukeland Universitetssykehus Kasuistikk 2. gangs fødende Assistert befruktning, tvillingsvangerskap
DetaljerVilkår for fosterdiagnostikk
Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo. Deres ref.: Vår ref.: 04/00013-001 Dato: 13.04.2004 Vilkår for fosterdiagnostikk Bioteknologinemnda oversender her en uttalelse om vilkår for fosterdiagnostikk.
DetaljerKap 5 Prenatal diagnostikk
Kap 5 Prenatal diagnostikk Guttorm Haugen (Guttorm.Haugen@oushf.no) Harm-Gerd Karl Blaas Øivind Braaten Ragnar Sande Definisjoner Prenatal diagnostikk er lovregulert i Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi
DetaljerLegemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade
Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for
DetaljerGravide og influensavaksinasjon
Gravide og influensavaksinasjon Vaksinedagene 2014 Ellen Furuseth Avdeling for vaksine Divisjon smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 2014 Innhold Spørsmål til salen Folkehelseinstituttets anbefaling
DetaljerHelsedirektoratets tilrådning: Bruk av NIPD ved risiko for alvorlig, arvelig monogen sykdom
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 24754992 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 17/10938-6
DetaljerStorresolusjon Bioteknologi
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Storresolusjon Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for
DetaljerKVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011
KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen
DetaljerHELSESTASJONER I BERGEN
PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerBetydning av klinisk skjønn. Bayesiansk statistikk
Betydning av klinisk skjønn Bayesiansk statistikk 1 Bayesiansk metode Starte med å anslå a priori sannsynlighet for en hendelse. Teste vha Bayes teorem. Beregne a posteriori sannsynlighet for hendelsen.
DetaljerKarin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon
v2.1-04.02.2013 Karin Bruzelius Deres ref.: Vår ref.: 12/8853-3 Saksbehandler: Ola Johnsborg Dato: 23.01.2013 Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon Vi viser til mottatt korrespondanse
Detaljeresnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin
v3.1-16.05.2014 Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: 12/6746-24 Saksbehandler: Jens Grøgaard Dato: 10.12.2014 esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet
DetaljerBarn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse
Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et
DetaljerBjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012
Bjørn Holdø Overlege Kvinne Barn Klinikk, NLSH April 2012 Hypokrom mikrocyttær anemi Normalt blodutstryk Plasmavolum øker 10-15 % ved 6-12 uker frem til 30-50 % over ikke-gravid nivå ved 30 34 uker. Deretter
DetaljerReferansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester
Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerInformert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening
Informert samtykke og etiske vurderinger ved utvidet nyfødtscreening Arvid Heiberg, overlege, professor (em) UOS,RH- avdeling for medisinsk genetikk. Leder av Helsedirektoratets arbeidsgruppe for vurdering
DetaljerRutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet Rapport fra Kunnskapssenteret nr 11 2008 Systematisk kunnskapsoppsummering
Rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet Rapport fra Kunnskapssenteret nr 11 2008 Systematisk kunnskapsoppsummering Bakgrunn: Kunnskapssenteret fikk i 2006 oppdrag å vurdere effekt og diagnostisk
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerPrioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger
Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerHelhetsperspektivet omfatter også andre tjenester som familien kan ha behov for, for eksempel fra NAV eller barnevernet.
TJENESTEA VT ALE MELLOM KO MMUNE, ST. OLA VS HOSPIT AL OG R U SBEHAND LING MID T - NOR GE OM TJENESTER INNEN SV AN GERSKAPSOMSOR G, FØDS ELS HJELP OG BARSELSOMSOR G. TJENESTEA VT ALEN OMF A TTER SAMARBEIDET
DetaljerTidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen
Tidlig ultralyd i svangerskapsomsorgen Notat fra Kunnskapssenteret Hurtigoversikt Januar 2012 Rutinemessig tidlig ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11-13 kan ha samme formål som dagens tilbud om ultralyd
DetaljerEvaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015
Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus
DetaljerBeslutningsforum for nye metoder
Beslutningsforum for nye metoder Innkalling og saksdokumenter Dato: 20. mars 2017 Kl.: 15.00-15.30 Sted: Radisson Blu Airport Hotel, Oslo/Gardermoen Møtedato: 20. mars 2017 Arkivnr.: 2014/182-227/012
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie
DetaljerHøringsnotat. Forslag til endringer i abortforskriften. Grensen for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet mv.
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i abortforskriften. Grensen for når abort kan innvilges ved vurdering av fosterets levedyktighet mv. 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag
DetaljerDiagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi
Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet
DetaljerFosterdiagnostikk: NIPT for å undersøke trisomi hos fosteret
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Vår ref.: 2013/163-5 Dykkar ref.: 12/9679-20 Dato: 4.10.2016 Fosterdiagnostikk: NIPT for å undersøke trisomi hos fosteret Bioteknologirådet har motteke
DetaljerBehandling og oppfølging av ekstremt premature barn
Møtesaksnummer 25/15 Saksnummer 14/00194 Dato 27. april 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Rådets tidligere behandling Denne saken er foreslått til behandling
DetaljerFagkurs på Frambu. Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling
Fagkurs på Frambu 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for godt liv og utvikling Kurset blir videooverført Fagkurs på Frambu, 5. februar 2014 Trisomi 13 og trisomi 18 - muligheter for
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Svangerskap og fødsel Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om hvordan et barn blir til svangerskap fødsel 2 En baby blir til når et egg fra mora og ei sædcelle fra
DetaljerFor mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!
For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! 6 Denne artikkelen handler om hvorfor kunnskap kan gjøre vondt og forklarer blant annet hvorfor Mae West tok feil når hun hevdet at for mye av det gode
DetaljerAugust 2010. Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger. Undersøkelse - bioteknologiloven
August 2010 Bioteknologiloven Undersøkelse om holdninger til etiske problemstillinger Undersøkelse - bioteknologiloven Undersøkelsen bioteknologiloven Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Innledning...
DetaljerFosterreduksjon. En analyse av etikkens manglende rolle ved utforming av rettslige normer. Kandidatnummer: 125. Veileder: Jørn Øyrehagen Sunde
Fosterreduksjon En analyse av etikkens manglende rolle ved utforming av rettslige normer Kandidatnummer: 125 Veileder: Jørn Øyrehagen Sunde Antall ord: 14 989 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet
DetaljerTjenesteavtale nr 8. mellom. Alta kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om jordmortjenester
Endelig versjon 5. juni 2012. Tjenesteavtale nr 8 mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF om Samarbeid om jordmortjenester 1. Parter Denne avtalen er inngått mellom Alta kommune og Helse Finnmark HF.
DetaljerUndersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker
PasOpp 2006 Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker PasOpp BUP September/2006 Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan foresatte opplever
DetaljerSvangerskapsavbrudd. Emnekurs i gynekologi og obstetrikk 22.-25. oktober 2014 Astrid Rygh
Svangerskapsavbrudd Emnekurs i gynekologi og obstetrikk 22.-25. oktober 2014 Astrid Rygh 2 Tema idag Abortloven Nemndbehandling Rutiner for svangerskapsavbrudd KK Samarbeid fastlege kvinne sykehus Forbedringsområder
DetaljerHelseøkonomiske aspekter ved kreftscreening
Helseøkonomiske aspekter ved kreftscreening Eline Aas Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED) Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO (HERO) Fagseminar, Helsedirektoratet, 28. oktober 2010 Helseøkonomers
DetaljerNye retningslinjer for helsestasjonen
Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10
DetaljerTilbakemeldingsskjema
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - Laboratorieveileder for genetiske analyser av fødte Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer knyttet til bestemte
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.
Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:
DetaljerNår blodplatene er lave -FNAIT. 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN
Når blodplatene er lave -FNAIT 18/4-2013 Heidi Tiller Overlege Kvinneklinikken UNN Disposisjon Hva er FNAIT og hvorfor kan det oppstå? Hvorfor er vi opptatt av FNAIT? Behandlingsprinsipper Kan tilstanden
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Fagdag "Overvekt hos mor og barn" 9.januar 2018 Jordmor Randi Skei Fossland Innhold Nye retningslinjer fra Hdir 2017 Fysiologiske forandringer i sv.skapet
DetaljerNasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964
Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964 1 Heftets tittel Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Utgitt: 01/2012 Bestillingsnummer: IS-1964 ISBN-nr.978-82-8081-245-2
DetaljerGentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering
Til: Hans Petter Aarseth Dato: 02.02.2009 Saksnr: 09/204 Notat Fra: Avd. bioteknologi og generelle helselover Saksbehandler: Anne Forus Ansvarlig: Ragnhild Castberg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft
DetaljerEndringer i kodeverk og kodingsregler
Endringer i kodeverk og kodingsregler ISF-møtet 18.10.2018 Orientering fra Direktoratet for e-helse Agenda 2019-utgaven av ICD-10, prosedyrekodeverkene og den multiakisale klassifikasjonen for psykisk
DetaljerHøringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot kjernejournal
Helsedirektoratet Divisjon e-helse og IT Avdeling kjernejournal og e-resept Dato: 20.03.2015 Høringssvar Rapport 2.0 for Kritisk informasjon for kjernejournal -en nasjonal standard for integrasjon mot
DetaljerKompliserte tvillingesvangerskap. Perinatalmøte Bodil Hvingel
Kompliserte tvillingesvangerskap Perinatalmøte Bodil Hvingel Ultralyd, gjerne 1. trimester. Mistanke om uterus større enn tilsvarende siste menstruasjon Diagnose Forekomst Eneggede 3-4/1000 fødsler. Toeggede
DetaljerBruk av NIPD ved risiko for alvorlig, arvelig sykdom
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavsplass, 0130 Oslo Vår ref.: 2017/54 Deres ref.: 17/10938-1 Dato: 20.09.2017 Bruk av NIPD ved risiko for alvorlig, arvelig sykdom Bioteknologirådet har mottatt brev
DetaljerNOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT HØRING
Sosial og helsedepartementet Postboks 8011 DEP 0030 OSLO Deres ref.: 99/03865 SAO/ØG Vår ref.: 99/114 002/rka/640 Dato: 7. september 1999 NOU 1999:20 Å VITE ELLER IKKE VITE. GENTESTER VED ARVELIG KREFT
DetaljerMedisinsk etikk. 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester
1 Medisinsk etikk 1. semester 3. semester 4. semester B 5. semester 8. semester 9. semester 10. semester 11/12. semester 1. semester Grunnleggende innføring i medisinsk etikk Undervisningen gis i forelesninger
DetaljerEtablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert
Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes
DetaljerEgen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?
Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerKurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas
Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerSamlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging
Møtesaksnummer 56/08 Saksnummer 08/1351 Dato Kontaktperson Sak 3. november 2008 Håkon Lund Retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer - Fastsettelse av tiltaksgrenser Bakgrunn Helsedirektoratet
DetaljerMetodevurdering metodikk og erfaringer. Tove Ringerike, seniorforsker
Metodevurdering metodikk og erfaringer Tove Ringerike, seniorforsker Oversikt over nasjonalt system. Metodevarsling Metodevurdering Beslutning Implementering Varsling Systematisk søk og filtrering Innkomne
DetaljerGenetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker
Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington
Detaljer