HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
|
|
- Elsa Martha Hansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Nasjonalt diabetesforum Juni 2011, Oslo Kongressenter
2 HbA1c som diagnostisteringsverktøy Enklere diagnostikk Bryter med grunnleggende patofysiologisk forståelse av årsaker til diabetes Risikerer forsinket oppstart av behandling
3 Diagnostiske kriterier for diabetes Diabetes mellitus Fastende P-glukose og/eller 2 timer etter inntak av 75 g glukose og/eller tilfeldig P-glukose i kombinasjon med symptomer Nedsatt glukosetoleranse Fastende P-glukose og 2 timer etter inntak av 75 g glukose (1,75g/kg kroppsvekt inntil 75 g) Venøs plasma-glukose 7,0 mmol/l 11,1 mmol/l 11,1 mmol/l < 7,0 mmol/l 7,8 og <11,1 mmol/l Dersom pasienten ikke har symptomer på diabetes eller det ikke foreligger klinisk mistanke om diabetes, kreves to glukoseverdier over de diagnostiske grensene før diagnosen stilles.
4 Glukoseverdier og retinopati USA: Pima-indianere 6,4 7,6 10,3 13,6 mmol/l mmol/l Fra Diabetes Care 1997;20:
5 Glukose og retinopati Egypt 6,0 7,2 8,6 12,1 mmol/l mmol/l Fra Diabetes Care 1997;20:
6 Glukose og retinopati USA: NHANES III (40-74 år) mmol/l mmol/l 6,1 6,7 8,6 10,8 Fra Diabetes Care 1997;20:
7 Studie Oppsummering Retinopatiøkning ved: FPG mmol/l 2t-PG mmol/l HbA1c % PIMA 7,6 13,6 6,7 Egypt 7,2 12,1 6,9 NHANES 6,7 10,8 6,2 Gjennomsnitt 7,2 12,2 6,6 CV% 6,7 13,0 5,8
8 Hva med HbA1c? Amerikanske ekspertkomiteer avviste diagnostisk bruk av HbA1c i 1997 og 2003 pga manglende standardisering av analysen
9
10 Diagnostisk grense for diabetes 6,5 % Øvre referansegrense 6,0 % Mål for diabetesbehandling 7 % Fra Diabetes Care 2009;32:
11 ADA: Diagnostiske kriterier Diabetes ved HbA1c 6,5 % Diagnosen bør bekreftes ved å gjenta testen Behøver ikke gjentas hos pasienter som har symptomer på diabetes og P-glukose >11, 1 mmol/l Hvis HbA1c-testen ikke kan benyttes, brukes de tidligere diagnostiske metodene (fastende P-glukose og/eller to-timers P-glukose med bekreftelse) Fra Diabetes Care 2009;32:
12 WHO, jan HbA1c kan brukes diagnostisk
13 The Good HBA1C ER ENKLERE Å HÅNDTERE ENN GLUKOSE BÅDE FOR PASIENT OG HELSEPERSONELL
14 Prøve til HbA1c kan tas når som helst uten spesielle forberedelser Trenger ikke å faste Pasienten må ofte likevel møte fastende til andre laboratorieanalyser To-timers oral glukosetoleransetest krever tid og forberedelse Dietten skal inneholde minst 200 g karbohydrater/døgn i dagene før en glukosetest Trening og fysisk aktivitet dagen før påvirker glukose HbA1c påvirkes ikke av stress Diagnosen kan stilles i akuttmottaket
15 Biologisk variasjon er mindre for HbA1c enn for P-glukose Variasjonskoeffisient mellom to målinger hos samme person: HbA1c 3,6% Fastende P-glukose 5,7% To-timersverdi etter oral glukose toleransetest 16,6% Analytisk variasjon er ca 2% for både HbA1c og glukose Stor variasjon for glukose kan være uttrykk for at glukosemetabolismen hos denne personen er ustabilt og påvirket av prosesser som kan gi diabetes
16 HbA1c er mer stabilt enn glukose etter at prøven er tatt Nedbrytning av glukose i serum/plasma må hemmes med antiglykolytiske substanser Det kan likevel være et fall i glukose i prøven de første 1-2 timer etter prøvetakningen Preanalytisk variasjon for glukose er ca 5-10%
17 The Bad DIABETES: SVIKTENDE GLUKOSE- REGULERING ELLER RISIKOMARKØR FOR SENKOMPLIKASJONER
18 Bryter med grunnleggende patofysiologisk forståelse av diabetes Med diabetes forstås hyperglykemi og ikke økt glykering av proteiner
19 Måling av HbA1c uttrykker glukosekonsentrasjonen over tid Logisk ved diagnostikk av en kronisk tilstand (AG mmol = 1.59 A1C 2.59); R 2 = 0.84, P < Nathan et al. Diabetes Care 2008;31:1473
20 Individuelle forskjeller i å danne glykeringsprodukter HbA1c = 6,5 % tilsvarer AG 7,7 mmol/l; 90 % CI [6,6 8,9] Nathan et al. Diabetes Care 2008;31:1473
21 Høy glykering forbundet med høy risiko for retinopati og nefropati McCarter et al. Diabetes Care 2004
22 Assosiasjon med senkomplikasjoner HbA1c er nærmere assosiert med senkomplikasjoner enn fastende P-glukose Én HbA1c-måling gir informasjon som fra hundrevis av glukosemålinger Behandlingsmål basert på HbA1c Belastningstester med glukose er bedre indikatorer for mortalitet og kardiovaskulær sykdom enn HbA1c Men i Norge er det svært få som benytter glukosetoleransetest diagnostisk
23 HbA1c kan ikke brukes ved all diabetesdiagnostikk Endringer i levetid for erytrocyttene Anemi Svangerskap Raske endringer i glukosemetabolismen Rask utvikling av type 1 diabetes Hemoglobinsykdommer Etniske forskjeller
24 The Ugly HBA1C-DIAGNOSTIKK KAN FØRE TIL FORSINKET BEHANDLING AV DIABETES
25 Tilfreds med HbA1c <6,5 %? Diagnostikk ved hjelp av HbA1c sammenlignet med glukose vil ikke identifisere de samme pasientene Fastende og to-timerstest vil heller ikke fange opp de samme pasientene Ennå ikke god nok standardisering av HbA1c Frisk med ett instrument og diabetes med et annet
26 National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES) personer inkludert (77 % deltagelse) HbA1c (ett laboratorium, HPLC-basert metode) Fastende plasma-glukose blant 1780 av 2050 inviterte uten diabetes og over 20 år Oral glukose toleransetest hos 1508 av disse
27 Udiagnostisert diabetes vurdert ut fra de tre kriteriene HbA1c påviser ca 1/3 av udiagnostisert diabetes. Cowie et al. Diabetes Care 2010;33:562-8
28 Diabetesepidemiologien endres HbA1c vil ikke diagnostisere en stor andel av tidlig glukoseintoleranse Analysene identifiserer til dels forskjellige grupper av diabetespasienter HbA1c samsvarer best med glukose ved høyere BMI Etniske forskjeller Prevalensen av diabetes vil ikke endre seg vesentlig ved bruk av HbA1c sammenlignet med fastende P-glukose
29 Standardiseringen av HbA1c Forskjellig systematisk avvik (bias) fra sann verdi med ulike metoder er problematisk Gjelder også ved oppfølgning og behandling av diabetes Glukose er heller ikke optimalt standardisert Det er lettere å implementere en standardisering av glukosemålingene
30 HbA1c-kontroller NOKLUS/NKK CV 1%, Bias 5%: Ved fasitverdi 6,2% måles 6,5% [6,4-6,6] Nina G. Christensen, NKK-møtet Trondheim 2011
31 HbA1c vs. fastende og 2-timers P-glukose Standardiseringen av HbA1c er bedre enn for glukose Gir et bedre uttrykk for total eksponering for glukose og risiko for komplikasjoner Betydelig mindre biologisk variasjon Betydelig mindre preanalytisk ustabilitet Ikke behov for fastende prøve eller prøve tatt etter en bestemt tid Lite påvirket av akutte endringer i glukosenivå (stress, andre sykdommer) Brukes ved oppfølgning og justering av behandling International Expert Committee Report on the Role of the A1C Assay in the Diagnosis of Diabetes Diabetes Care 2009;32:
32 Konklusjon Diagnosen diabetes stilles ved å måle forhøyet HbA1c 6,5 %. Glukose målt fastende og/eller ved oral glukosetoleransetest eller ved symptomer på diabetes benyttes diagnostisk når HbA1c ikke gir pålitelig resultat.
33
HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening
HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering
DetaljerNKK møtet 2011, Trondheim
Diagnostisk bruk av HbA1c NKK møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling dli for medisinsk i biokjemi i Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom karakterisert
DetaljerHva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner 08.03.
08.03.2011 Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerHvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose
Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort
DetaljerHvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?
Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,
DetaljerDiagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse
Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo
DetaljerHbA1c Kvalitetskrav. Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015
HbA1c Kvalitetskrav Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hvordan sikre god diabetesdiagnostikk
DetaljerHbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer?
HbA1c Kvalitetskrav og enheter - hva skjer? NKK-møtet Solstrand, den 13. mars 2014 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for klinisk medisin, UiO
Detaljer2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting
2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerPreanalytiske forhold ved analyse av glukose
Preanalytiske forhold ved analyse av glukose Kristin Moberg Aakre Norsk Klinisk-kjemisk kvalitetssikring Haukeland universitetsjukehus 45 (46) laboratorier besvarte undersøkelsen 43 laboratorier hadde
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerBlodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet
Blodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet PMU 2018 Anne Lise Fossum Laboratoriekonsulent, Noklus Akershus Agenda Glukosemåling HbA1c Tolkning Kvalitetssikring
DetaljerLaboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb
Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær
DetaljerNasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes
Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) En kort gjennomgang med fokus på hva som er nytt «Stadig flere gravide har én eller flere risikofaktorer for svangerskapsdiabetes. Få har lav
DetaljerBARNEDIABETESREGISTERET
BARNEDIABETESREGISTERET Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes NSF/ FFD Sykepleier Symposium 22. mars 2012 Prosjektkoordinator / diabetessykepleier i, Siv Janne Kummernes siku@uus.no
DetaljerSvangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12
Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerCLSI Verification of Comparability of Patient Results Within One Health Care System; Approved Guideline Appendix B. NKK workshop 2013 Pål Rustad
CLSI Verification of Comparability of Patient Results Within One Health Care System; Approved Guideline Appendix B NKK workshop 2013 Pål Rustad Generelt om tester Hypoteser H0 (0-hypotesen) F.eks. m =
DetaljerAnne-Mona Øberg Produktsjef
Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)
DetaljerDiabetes i svangerskapet
Perinatalkurs i Bodø 19. og 20. april 2012 Diabetes i svangerskapet Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset, Bodø Svangerskapsdiabetes Diabetes (og nedsatt glukosetoleranse) som oppstår under svangerskap
DetaljerPasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?
Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan? Ann Helen Kristoffersen Laboratorielege/PhD Noklus og Laboratorium for klinisk biokjemi, Haukeland Universitetssykehus Hva 1 http://www.noklus.no/aktuelt/tabid/132/id/292/skal
DetaljerFremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen
Fremtidens insulinbehandling? Martina Moter Erichsen, klinikkoverlege Haraldsplass diakonale sykehus MTF Landsmøte i Bergen 25.04.19 PLAN Om diabetes mellitus, epidemiologi inndeling hvorfor stille diagnosen
DetaljerESTIMATION OF PREANALYTICAL UNCERTAINTY IN CLINICAL CHEMISTRY
ESTIMATION OF PREANALYTICAL UNCERTAINTY IN CLINICAL CHEMISTRY Marit Sverresdotter Sylte NKK-møtet, Solstrand, 14. mars 2014 Hovedveileder: Statistiker: Bjørn J. Bolann Tore Wentzel-Larsen HOVEDMÅLET FOR
DetaljerDiabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark
Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark Tema Nasjonal faglig retningslinje for diabetes (HDIR) HbA1c Glukose Glukosebelastning U-AKR (Albumin/Kreatinin-ratio i urin)
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerEgentlig diabetes som oppstår under svangerskap
Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerLivsstilsbehandling: bedre enn insulin i
Livsstilsbehandling: bedre enn insulin i behandling av type 2 diabetes Grete Roede-kongressen 24.okotber 2009 Anne Marie Aas PhD/ klinisk ernæringsfysiolog Type 2 diabetes Høyt blodsukkernivå pga at insulin
DetaljerOppfølgning av PTHspesialutsendelse
Oppfølgning av PTHspesialutsendelse fra 2011 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi NKK-møtet, Stavanger, den 15. mars 2013 Bakgrunnen for spesialutsendelsen Metodeforskjeller i Labqualitys PTH-program
DetaljerA. Ikke fastende glukosemålinger
Resultater av NKKs preanalytiske program 2013 - Preanalytiske forhold ved analyse av serum og/eller plasma glukose Det var 46 laboratorier som besvarte undersøkelsen, men alle laboratoriene besvarte ikke
DetaljerBARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres
BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen
DetaljerNasjonale kvalitetsindikatorer
Nasjonale kvalitetsindikatorer Fagmøte 2019, Gardermoen Gunn B B Kristensen Mandat Kartlegge kvalitetsindikatorer i bruk, både nasjonalt og internasjonalt Utarbeide forslag til nasjonale kvalitetsindikatorer
DetaljerUtredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter
Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for diabetes
Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonal faglig retningslinje for diabetes Publisert 12.2.2015 Sist endret 19.2.2016 Om retningslinjen Nasjonal faglig retningslinje for diabetes erstatter IS-1674: «Nasjonal
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Fagdag "Overvekt hos mor og barn" 9.januar 2018 Jordmor Randi Skei Fossland Innhold Nye retningslinjer fra Hdir 2017 Fysiologiske forandringer i sv.skapet
DetaljerTilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?
Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,
DetaljerGod nøyaktighet er en kombinasjon av riktighet og presisjon.
Jo mer nøyaktig informasjon jeg får, jo mer trygg er jeg på at jeg setter riktig insulindose. Og blir reguleringen av blodsukkeret bedre, kan det føre til et lavere langtidsblodsukker. Nå finnes det en
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerTidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerKva var gjort på forhånd?
Varsling av patologiske analyseresultat - ringegrenser Kristin M Aakre Overlege, Haukeland universitetssjukehus Kvalitetskonsulent, Norsk Klinisk-kjemisk Kvalitetssikring Kva var gjort på forhånd? Ringegrenser
DetaljerSvangerskapsdiabetes. Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16. Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus
Svangerskapsdiabetes Emnekurs, Allmennmedisin 22.01.16 Margit Rosenberg, Seksjonsoverlege fødeavdel. Drammen sykehus Svangerskapet er diabetogent Fysiologi i svangerskapet Normalt svangerskap er karakterisert
DetaljerDiabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling?
Diabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling? Cecilie Wium Overlege, ph.d. Lipidklinikken, Oslo universitetssykehus HF Nasjonalt Diabetesforum 26.-27. april 2017, Gardermoen
DetaljerAnalyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.
Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
DetaljerPreimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde
Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel
DetaljerRetningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim
Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Presentasjon på Diabetesforum 23.4.2015 v/geir Hølleland, Endokrinolog, Førde Sentralsjukehus Tidlegare sjukeheimslege, Bergen kommune 2 Forord
DetaljerVeiledning i forbindelse med planlegging av graviditet ved kjent diabetes:
Dokumentansvarlig: Ingrid Petrikke Olsen Dokumentnummer: PR0983 Godkjent av: Ingrid Petrikke Olsen Gyldig for: Gyn/Fødeenhet, Hammerfest Hensikt: Det kreves spesiell oppfølging av kvinner som har diabetes
DetaljerSvangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde?
Svangerskapsdiabetes hvem skal henvises, og hva skal henvisningen inneholde? Diabetesforum 2012 Siri Carlsen Svangerskapsdiabetes, definisjon Redusert glukosetoleranse oppstått i eller erkjent under svangerskapet
DetaljerNSAMs handlingsprogram for diabetes 2005
NSHs konferanse om MAT OG HELSE Oslo 3 mars 2005 NSAMs handlingsprogram for diabetes 2005 Tor Claudi, Rønvik Legesenter, Bodø Fordeling av diabetikere i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) 90 000-120
DetaljerFettavleiring på feil sted ved diabetes årsaker og konsekvenser
Nasjonalt Diabetesforum 2015 - Nytt fra forskningen Fettavleiring på feil sted ved diabetes årsaker og konsekvenser Kåre I. Birkeland Professor, Avdelingsleder Instittt for klinisk medisin, UiO Avdeling
DetaljerHbA1c. Resultater fra ekstern kvalitetskontroll/noklus. Diabetesforum Oslo, 22.04.2015
HbA1c Resultater fra ekstern kvalitetskontroll/noklus Diabetesforum Oslo, 22.04.2015 Una Ørvim Sølvik Førsteamanuensis Universitetet i Bergen/Noklus Krav til analysekvalitet til HbA1c Metoden må være standardisert
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerPersontilpasset medisin og sjeldne diagnoser
Man skal ikke skjære alle over én kam Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Benedicte Paus vdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i
DetaljerUfrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?
Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne
DetaljerForekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes
Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Stork Groruddalen Studien Kjersti Mørkrid Department of Endocrinology, Oslo University Hospital Institute of Clinical Medicine,
DetaljerÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog
Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4
Detaljer- A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L. Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
BESLUTNINGSGRENSER ELLER REFERANSEOMRÅDER: BETYR DET NOKO FOR LABORATORIET? - A KU T T H J E R T E I N FA R K T S O M E K S E M P E L Kristin M Aakre Overlege, Hormonlaboratoriet Førsteamanuensis, Universitetet
DetaljerPrioriteringsveileder - Endokrinologi
Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både
DetaljerHva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen
Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes Trond Jenssen CHARAKA and SUSHRUTA Hindu physicians over 2000 years ago Honey urine is passed from one Honey urine is passed from one generation to the next in
DetaljerÅrsrapport 2010. Et bedre liv med diabetes
Til NN Årsrapport 2010 Til Allmennlege Diabetes mellitus rammer 3-4 % av den norske befolkningen, og forekomsten er økende, særlig av diabetes type 2. Helsedirektoratet har for 2009 estimert kostnadene
DetaljerHar økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?
Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år? Resultater fra en randomisert kontrollert studie med proteinberiket melk Inger Ottestad Avdeling
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerEgen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?
Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
DetaljerAnalytisk ved Biologisk Total Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon intraindividuell [%] [%] [%]
Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon S-AFP 9,5 87 ug/l 1, 15,5 PS-Alaninaminotransferase 10,6 4 U/l 18 0,9 PS-Albumin 3,0 44 g/l 3,1 4,3 PS-Alkalisk fosfatase 4, 74 U/l 6,4 7,7 PS-Amylase
DetaljerTidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1
Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning
Detaljera) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)
Oppgave 1 (10 poeng) Ola ble født med keisersnitt i uke 34 på grunn av sviktende morkakefunksjon. Mor drakk noe alkohol i svangerskapet, også etter at hun visste at hun var gravid. Gutten veide kun 1,5
DetaljerAnalysering av HbA1c vurdering av unormale kromatogram sammen med hematologiske parametere BFI 19. mai 2015 v/ bioingeniør Gro Nielsen. Hva er HbA1c?
Analysering av HbA1c vurdering av unormale kromatogram sammen med hematologiske parametere BFI 19. mai 2015 v/ bioingeniør Gro Nielsen Hva er HbA1c? Normalt hemoglobin hos voksne består av 2 alfakjeder
DetaljerKort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes.
1110-1200 SVANGERSKAPSDIABETES Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes. Hva skal henvises, og hva skal håndteres i allmennpraksis. Foredragsholder: Trine Finnes,
DetaljerÅrskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?
Årskontroll a kols-pasienter - Hordan få det til i en trael praksis? Ha sier de nye kolsretningslinjene om urdering a risiko, symptomer og oppfølging? Er et noen som har sett denne?? Nye retningslinjer
DetaljerUtredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær
DetaljerDiabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø
Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)
DetaljerBlodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT
Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.
DetaljerKurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis. Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas
Kurs i kunnskapshåndtering å finne, vurdere, bruke og formidle forskningsbasert kunnskap i praksis 16.mars 2007 Hege Kornør og Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerAkseptgrenser. De grenser et EKV-resultat bør ligge innenfor for at resultatet skal vurderes som akseptabelt. Akseptgrenser i EKV
Akseptgrenser De grenser et EKV-resultat bør ligge innenfor for at resultatet skal vurderes som akseptabelt Akseptgrenser i EKV Enkeltmåling mest vanlig Akseptgrensen baseres på tillatt totalfeil (TEa
DetaljerErfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy
Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy Vår poliklinikklinikk totalt 250 pasienter 80 % på insulinpumpe 25 % bruker CGM 28 pasienter bruker Libre startet med CGM i 2004 Litt historikk 2007-
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
DetaljerFeilkilder ved bruk av hemoglobin A 1c
Oversiktsartikkel Feilkilder ved bruk av hemoglobin A 1c 417 21 BAKGRUNN Måling av glykert hemoglobin A1 i fullblod (b-hba 1c ) kan benyttes ved både diagnostikk og oppfølging av pasienter med diabetes.
DetaljerSvangerskapsdiabetes
Svangerskapsdiabetes Legekonferansen i Agder 2017 Lege Benedicte Severinsen Medisinsk avdeling SSHF Kristiansand Hvorfor er mors metabolisme i svangerskapet viktig? - Spontanabort - Dødfødsel - Føtale
DetaljerDiabetes klassifikasjon og epidemiologi
Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Emnekurs i diabetes, 24.- 25. september 2014 Siri Carlsen, PhD stipendiat/overlege Diabetes Tilstand med hyperglykemi forårsaket av redusert insulinsekresjon og/eller
DetaljerPraktisk blodsukkermåling på legekontor. Kristian J. Høines Fastlege Tananger Legesenter
Praktisk blodsukkermåling på legekontor Kristian J. Høines Fastlege Tananger Legesenter Er dette noe problem da? Hva er utfordringene? Tekniske utfordringer Praktiske utfordringer Faglige utfordringer
DetaljerDiagnostikk av diabetes og bruk av Hba1c i Allmennpraksis. Kristian J. Høines Fastlege og Kristina Ravnås Sunde Sykepleier Tananger Legesetnter DA
Diagnostikk av diabetes og bruk av Hba1c i Allmennpraksis Kristian J. Høines Fastlege og Kristina Ravnås Sunde Sykepleier Tananger Legesetnter DA Litt om oss Fastlegekontor med 4 fastleger og turnuslege-
DetaljerBlodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Blodsykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - blodsykdommer 3 Anemi, annet enn jernmangel 4 Venøs blodpropptendens
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerIDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER. Marianne Sylvana Haug Lunde
IDUN OG UIO I SAMARBEID OM FIBER Marianne Sylvana Haug Lunde 1 Idun/UMB fiberprodukt svært høyt fiberinnhold i brød UiO ønsket å definere enkle gjennomførbare livsstilsendringer for grupper med høy risiko
DetaljerI Hyppighet av netthinneundersøkelse ved diabetes Sterk anbefaling
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/seksjon?tittel=retinopati-og-regelmessignetthinneundersokelse-2683#tolking-av-netthinnefoto:-krav-til-kompetanse-hos-helsepersonellsom-skal-gradere-resultatet-av-undersøkelsensterk-anbefaling
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.
Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:
DetaljerGodkjent av: Godkjent fra: Gerd Torvund. Gerd Torvund
Dokument ID: 1753 Versjon: 4 Status: Godkjent Retningslinje AMB Validering verifiseringsplan/rapport av analysemetode og analytisk kvalitet Klinikk for medisinsk diagnostikk KMD / Avd. Medisinsk biokjemi
DetaljerNasjonale behandlingsretningslinjer to år etter Hva har skjedd?
Nasjonale behandlingsretningslinjer to år etter Hva har skjedd? Tore Julsrud Berg 23.06.2011 1 Blir de brukt? Delt ut til alle allmennpraktikere, medisinske poliklinikker totalt 11 000 eksemplarer Oppslag
DetaljerGruppearbeid Når bør referanseområde endres og når faktorisere resultatene? Pål Rustad NKK-møtet 2013
Gruppearbeid Når bør referanseområde endres og når faktorisere resultatene? Pål Rustad NKK-møtet 2013 Systematiske feil og referanseområde Hvilke situasjoner? Involverer referanseområde Ny metode erstatter
DetaljerDe sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerType 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?
Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor
Detaljer