Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse
|
|
- Lisa Lina Nilssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse
2 Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av en utredning om diagnostisering og behandling av flåttsykdommen Lyme borreliose. Basert på 2 arbeidsgrupper: en i Helsedirektoratet som så på klinikk og behandling, og en i Folkehelseinstituttet som så på tester og diagnostiske metoder. Rapporten er ikke en retningslinje, men et forsøk på å oppsummere og vurdere det vi vet om diagnostikk, behandling og forskning på Borrelia i Norge, også sammenliknet med praksis i andre land. Den forsøkte å gi svar på : 1)Når skal legene tenke borreliose og hvilken opfølging bør pasientene få i utredningen 2)Om Diagnostikken: Vurdere tilgjengelige tester både i Norge og Utlandet og gi anbefaling om bruk 3) Gi en kortfattet oppsummering av faglige anbefalinger på området.utarbeide et flytdiagram av hvordan diagnostikk og behandling av borreliose bør gjennomføres 4)Om behandlingen som bør gis: Gi anbefalinger om indikasjon for behandling og valg av medikament og varighet av behandling pasienten bør tilbys på de ulike sykdomsstadiene
3 Avgrensing av mandatet Det er spesielle utfordringer ved at mange pasienter hevder at de er syke fordi de enten har en pågående borrelia-infeksjon eller at den behandling de har fått ikke har vært adekvat. En fullstendig gjennomgang av denne problematikken var ikke del av gruppens mandat og det anbefales derfor at dette adresseres særskilt på et senere tidspunkt
4 Kronikk Er norske leger og laboratorier for dårlige til å påvise borreliose, slik mediene gjentatte ganger i den senere tid har hevdet? Rekvirerende lege bør skjerpe indikasjonsstillingen ved prøvetaking bare slik får vi optimalt prøveresultat. Det finnes ikke laboratorietester for påvisning av den såkalte postborreliosesykdommen. De mye omtalte testene fra tyske laboratorier er ikke internasjonalt anerkjent for diagnostisering av borreliose.
5 Case Kvinne i 50 årene, tidligere frisk Søkte for utslett i juni etter flåttbitt, konstatert Erythema Migrans,fikk 10 dagers behandling med antibiotika. Søkte på nytt i oktober, hadde da unormal trøtthetsfølelse og diffuse leddsmerter. Utredet med reumaprøver, henvist røntgen Husket selv at hun hadde avsluttet antibiotika-kuren i juni etter 5 dager på grunn av bivirkninger Ny serologi viste høye titere IgG på borrelia (telefonisk kontakt med laboratoriet). Frisk etter ny kur antibiotika.
6 Problemstillinger: Lyme er en klinisk diagnose Fastlegen må tenke på borrelia... Bare halvparten av de som har fått borreliose diagnose husker flåttbittet.. 50% av de med borreliose har ikke hatt Erythema Migrans. Tidlig i forløpet finner man ikke antistoffer (IgM eller IgG) Sykdomsmanifestasjonene kan komme etter lang tid : Acrodermatitis chronica atrophicans, kronisk neuroboreliose og kronisk artritt etter flere år Også tidlig disseminert sykdom i form av neuroboreliose, artritt, karditt kan ha mange måneders inkubasjonstid Serologi er ofte ikke positiv før 2 måneder med symptomer. Ved karditt er bare 50% IgG positive
7 Fastlegens dilemma: Ved tidlig manifestasjon og vanlige kliniske bilder er diagnosen enkel og behandlingen grei. Ved mer uklare sykdomsbilder er det vanskeligere, og testene som brukes har lav spesifisitet. Dette kan føre til underdiagnostisering. I endemiske områder finner en dessuten antistoffer hos 20% av den friske befolkningen. Det forekommer falsk positive IgM. De fleste blir friske uten tydelige funn / EM vil fastleger oftest nedtone risiko for sykdom ved flåttbitt og avstå fra behandling. Symptomene kan oppstå lenge etter flåttsesongen, borreliose kan imitere mange sykdommer. Mange fastleger opplever også at serologien er til liten hjelp, laboratoriene gir ikke ut titer og understreker usikkerheten i sine kommentarer. Fastlegen leter derfor oftest etter andre årsaker.
8 Flytskjema mikrobiologiske undersøkelser ved Lyme Borreliose- tidlig stadium. Problem: 50% har ikke erythem, utslettet kan være annulært(45%), ikke-annulært (46%) eller atypisk (9%) Ukarakteristiske symptomer: -når er det sannsynlig Lyme borreliose? -antistoffundersøkelser oftest negative tidlig, positive funn bekrefter heller ikke diagnosen pågrunn av at friske (opptil 20%) kan ha positiv serologi i høyendemiske områder
9 Flytskjema ved disseminert sykdom Vurdering av negativ test Negativ test alene utelukker ikke borreliose. Resultatet må vurderes i relasjon til antatt smittetidspunkt, type og varighet av symptomer, ledsagende symptomer og objektive funn, som munner ut i en samlet vurdering av sannsynlighet for borreliose. Akutt LNB Antistoffrespons kan komme forsinket i forhold til debut av klinikk. Negativ Bb-AI etter 6-8 ukers symptomer på neuroborreliose er sjelden. Artritt Ikke påvist Borrelia antistoff taler for annen årsak. Karditt: 50% har ikke IgG, behandle på mistanke
10 Flytskjema kronisk borreliose Acrodermatitis Chronica Atrophicus og kronisk artritt: Ikke påvist Borrelia antistoff utelukker ACA og kronisk artritt. Sen LB kan sannsynligvis ikke eksluderes, vurder differensaldiagnoser Kronisk neuroborreliose: Spinalvæske vanligvis positiv, men negativ prediktiv verdi avhengig av klassifikasjon av nevrologi Øye-affeksjon Påvist borrelia antistoff i serum er nødvendig diagnostisk kriterium per 2009, men diagnostisk verdi likevel usikker. Antistoff produksjonen er ofte svært lav og i noen tilfeller kun detekteres med en sensitiv undersøkelse
11 Tolkning etter undersøkelse av en prøve IgM IgG Tolkning Kommentar Ikke påvist Ikke påvist Påvist Ikke påvist Ikke borreliainfeksjon eller svært tidlig infeksjon IgM kan være falsk positiv Evt. tidlig infeksjon Påvist Påvist Aktuell infeksjon eller gjennomgått infeksjon de siste år Ikke påvist Påvist Mulig aktuell infeksjon eller tidligere infeksjon Ved Erythema migrans danner <50 % av pasientene antistoff. I tidlig stadium av systemisk infeksjon kan antistoffresponsen komme først etter flere uker Falsk positiv IgM forekommer ved infeksjoner som medfører polyklonal stimulering (for eksempel EBVog CMV-infeksjon) og ved immunologisk / revmatologiske sykdommer, men også uten sikker forklaring. IgM kan være eneste immunklasse i flere mnd. Antistoff persisterer i mange år etter infeksjon, også etter adekvat behandling. Ved neuroborreliose kan IgG påvises hos opp mot 100 % av pasientene etter 2-3 måneder
12 Avkrefting av borreliadiagnose ved tilstander som for eksempel ME, MS, ALS og uklare nevrologiske lidelser. Forutsetningen for å undersøke en pasient for borrelia antistoffer, er at det er en reell mulighet for at han/hun har vært utsatt for å få flåttbitt. Hvis pasienten har hatt symptomer i > 3 mndr. og antistoff ikke kan påvises med to forskjellige ELISA tester verken i serum eller spinalvæske, er det svært lite sannsynlig at pasienten har neuroborreliose. Dersom antistoff kan påvises og det er usikkerhet om antistoffet stammer fra tidligere gjennomgått eller aktuell infeksjon, anbefales å behandle med en antibiotikakur. Dersom pasienten ikke responderer på adekvat behandling, er det svært lite sannsynlig at pasienten har neuroborreliose.
13 Er norske leger og laboratorier for dårlige til å påvise borreliose? Borreliose er en vanskelig diagnose, ingen tester gir fasit. Det er spesielle utfordringer ved at mange pasienter hevder de er syke fordi de enten har en pågående borrelia-infeksjon eller at den behandling de har fått ikke har vært adekvat. Mange pasienter opplever at de ikke har blitt ivaretatt av helsetjenesten, og at de ikke blir trodd. Pasienter som har symptomer og tegn som med mindre sannsynlighet kan tilskrives en aktiv borreliose-sykdom ut fra dagens kunnskap har ikke vært gjenstand for grundig og fullstendig gjennomgang i helsedirektoratets rapport, man har valgt en anbefaling om etablering av et tilbud om utvidet diagnostikk og evt behandling i et eller flere kompetansesentra for å ivareta disse gruppene. Diagnostikk og behandling i Norge avviker ikke fra det vi ser i andre land. Også der er det diskusjoner rundt kronisk borreliose og postneuroborreliose syndrom
14 Brev fra Helsedirektoratet til helseforetak, kommuner og fylker i 2010 Om tilbud til pasienter som mener de fortsatt er syke Det anbefales at det i samarbeid med referanselaboratoriet utarbeides en utvidet diagnostisk protokoll for pasienter som mener de fortsatt er syke, men der ordinære undersøkelser og diagnostikk ikke gir sikker holdepunkter for sykdom. Den utvidede protokollen bør både omfatte en anbefaling om hvilke diagnostiske tester som bør tas og hvilke kliniske undersøkelser som bør utføres. Det bør utarbeides et flow-chart som viser hvordan slike tester som er ment å omfattes av en slik protokoll. Protokollen som benyttes bør være lik for hele landet og oppdateres etter en faglig konsensus. Beslutninger om hvilke tiltak som bør iverksettes overfor den enkelte, anbefales fattet i tverrfaglige spesialistteam bestående av minimum spesialist i mikrobiologi, infeksjonsmedisin og nevrologi. Andre relevante faggrupper bør kunne delta ved behov.
15 Veien videre... Helsedirektoratet har foreløpig ikke noe grunnlag for å endre sine anbefalinger. Vi erkjenner at man mangler kunnskap, og at det trengs mer forskning. Heldigvis er det her endel igang både nasjonalt og i Norden. Borreliose er en vanskelig diagnose og det er uheldig at diskusjonene er blitt polarisert og at pasienter ikke føler seg ivaretatt. Vi håper etablering av et nasjonalt kompetansesenter for flåttbåren sykdom vil kunne bedre diagnostikk og løse endel av problemene
Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner
Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner - Lyme borreliose (Borrelia burgdorferi sensu lato) - Skogflåttencefalitt (Tick-borne encephalitis virus/tbe-virus) - Harepest (Francisella tularensis)
DetaljerMikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg
Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,
DetaljerSerologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus
Serologisk diagnostikk av luftveisinfeksjoner; Hva kan vi? Nina Evjen Mikrobiologisk avdeling Ahus Hva gjør vi? Serologisk rutinetilbud tilgjengelig for Bakterier Mycoplasma pneumoniae Chlamydophila pneumoniae
DetaljerForskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling
Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer
DetaljerFlåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis. Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013. Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege
Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis Smitteverndagene, FHI, 22.04.2013 Knut Eirik Eliassen, ASP, Stipendiat og allmennlege Flåttbårne sykdommer fra en allmennleges ståsted Guidelines Nasjonale faglige
Detaljerhar jeg fått borreliose? Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlig sykdom. Utbredt sykdom kan oppstå uten forutgående utslett.
Bitt av flått har jeg fått borreliose? Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlig sykdom. Utbredt sykdom kan oppstå uten forutgående utslett. Bitt av flått hva gjør jeg? Fjern flåtten så raskt
DetaljerBorreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen
Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når
DetaljerLyme nevroborreliose: Diagnose, behandling og prognose Nevrolog PhD Randi Eikeland
Lyme nevroborreliose: Diagnose, behandling og prognose Nevrolog PhD Randi Eikeland Borrelia Foto Ø. Brorson 2 Hva jeg ønsker å belyse i dag Nevroborreliose, vanskelig å kjenne igjen? Nevroborreliose, en
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer
Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk Behandling Forebygging
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer
Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk, diagnostikk behandling,
DetaljerInfeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet
Infeksjoner i svangerskapet Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet Innhold Diagnostikk ved infeksjoner i svangerskapet Parvovirus B19 Rubella Normalflora og sykdom Toxoplasmose Innhold
DetaljerHjerneslagpasienter i Romsdal samles i slagenhet på nevrologisk avd.
Praksisnytt Informasjon til 1.linjetjenesten Samling hjerneslag ved nevrologisk avd., geriatrisk seksjon i Molde informerer, tilbud til lett grad CP, møteserie høst 2008, nytt gruppetilbud innen psykisk
DetaljerPasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer
Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer Pasienterfaringer og samarbeid med helsevesenet Kurs for leger Kristiansand 10.10.2014 Norsk Lyme Borreliose-Forening Opprettet 6. april 2009 Formål: Drive
DetaljerPrioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerMikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg
Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Veileder: Eget kapittel + hurtigguide for mikrobiologiske undersøkelser Andre labundersøkelser:
DetaljerDiagnostikk av HIV-infeksjon
Diagnostikk av HIV-infeksjon Anne-Marte Bakken Kran Førsteamanuensis, konst. overlege Mikrobiologisk avd. OUS, Ullevål HIV diagnostikk Primærdiagnostikk: Hvilke tester har vi og når skal de brukes? Analysestrategier
DetaljerForstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerNye analysestrategier ved mistanke om flåttbårn sykdom. Andreas Emmert; Lege Mikrobiologisk avdeling SiV
Nye analysestrategier ved mistanke om flåttbårn sykdom. Andreas Emmert; Lege Mikrobiologisk avdeling SiV Vi vet at spesifisiteten på symptomene ved Borreliose er langt ifra 100%. For eksempel er spesifisiteten
DetaljerEndrede rutiner for testing av gravide
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Mottakers navn vil bli flettet inn vedlandets Fylkesmenn ekspedering. Evt. kontaktpersons navn vil også bli
DetaljerImplementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C. Molde 29. mars 2019
Implementering av Nasjonal strategi mot hepatitter med særlig vekt på hepatitt C Molde 29. mars 2019 Bakgrunn 2016: Nasjonal strategi mot virale hepatitter 2017: Hepatitt B vaksine del av barnevaksinasjonsprogrammet
DetaljerHøringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
DetaljerHepatitt E infeksjon hos blodgivere
Hepatitt E infeksjon hos blodgivere Svein Arne Nordbø Nasjonal Blodbankkonferanse 3. juni 2015 Virale hepatitter A B C D E Viruskilde feces blod blod blod feces Overføring fecal-oralt parenteralt parenteralt
DetaljerPrioriteringsveileder thoraxkirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerSystemisk borreliose. Kurs om flåttbårne sykdommer Tore Stenstad, seksjonsleder/overlege dr.med.
Systemisk borreliose Kurs om flåttbårne sykdommer 01.12.16 Tore Stenstad, seksjonsleder/overlege dr.med. Meldeplikt MSIS Lokal infeksjon meldt frem til 1995 Etter 1995 kun disseminert sykdom. Klinisk forenlig
DetaljerFlått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus
Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus Flått - Ixodes Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Etablert 2013. Mål: Systematisere & formidle ny kunnskap & forskning
DetaljerHEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013
HEPATITT B OG C-SITUASJONEN I NORGE 2013 Den epidemiologiske situasjonen for hepatitt B og C overvåkes gjennom nominative meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer
DetaljerKlamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende veiledning med eksempler i kapittel
DetaljerBorrelia artritt. Nettundervisning 02.02.12. Guro Furset Jensen, lege i spesialisering ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi SSHF.
Borrelia artritt Nettundervisning 02.02.12 Guro Furset Jensen, lege i spesialisering ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi SSHF. 1 2 Borrelia burgdorferi sensu lato Spiroket overført til menneske ved
DetaljerLyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling
Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved
DetaljerRevmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse
DetaljerPrioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET. Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) Min konklusjon
ARBEIDSGRUPPE HELSEDIREKTORATET Testing: ELISA OG WESTERN BLOT (Immunoblot) En moderne Western blot som baserer seg på rekombinante in vivo antigener er å foretrekke da en her bruker spesifikke antigener
DetaljerForebyggende behandling av latent tuberkulose
2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER
VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON TIL FORSKRIVER CIMZIA Denne veiledningen har til hensikt å informere legene om hvordan bruken av CIMZIA kan optimaliseres, og den gir spesifikke anbefalinger for bruk og kontraindikasjoner
Detaljer«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»
1 Tale fra Camilla Stoltenberg på Tuberkulosedagen, Oslo kongressenter 25. mars 2019 «Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» Globalt hvis vi vender blikket ut i verden - er dette lett å svare på dette
DetaljerPrioriteringsveileder smertetilstander
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder smertetilstander Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering
DetaljerDiagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi
Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet
DetaljerOffset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV
FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten
DetaljerNevrolog PhD Randi Eikeland Leder NKFS. Tønsberg Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer
Nevroborreliose og langtidsplager Nevrolog PhD Randi Eikeland Leder NKFS Tønsberg 011216 Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Tidlig lokal 3-30 dager Erytema migrans Lymfocytom Tidlig utbredt
DetaljerThoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerPublisering eller bruk av dette materialet kan kun skje etter avtale med Øystein Brorson eller Sverre- Henning Brorson
Spesifikke Borrelia burgdorferi immunkomplekser En årsak til seronegativitet og symptomer En mulig aktivitetsmarkør Publisering eller bruk av dette materialet kan kun skje etter avtale med Øystein Brorson
DetaljerStyret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag
DetaljerSpirometri som screening, egnet eller ikke?
Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh
DetaljerGeriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.
Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:
DetaljerProsjekt: Å velge det beste - en skisse
Prosjekt: Å velge det beste - en skisse CFS/ME Prosjekt Sykehuset i Vestfold 2010 2012/2013 Prosjekt SiV 2010 2012 v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad v/ Prosjektleder Anne Torill Gunnestad Hvordan
DetaljerAkutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud
Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere
DetaljerNasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten
Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten 2017-2021 Prosjektdirektør, dr. philos Anne Hafstad Overordnet mål: Persontilpasset medisin implementeres helhetlig og samordnet i den offentlige
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerSmittevernkonferanse Oppdatering flått. Flåttsenteret, utslett, agens, antistoffer, langtidsplager, BorrSci. Harald Reiso
Smittevernkonferanse 270916 Oppdatering flått Flåttsenteret, utslett, agens, antistoffer, langtidsplager, BorrSci Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus Flåttsenteret.no Ansatte
DetaljerPrioriteringsveileder karkirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder karkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerTUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus
TUBERKULOSE Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus DISPOSISJON Introduksjon/overblikk/Naturlig forløp Kasuistikker Diagnostikk/Behandling IGRA-latent tuberkulose BCG-vaksine
Detaljer6/5/2012. Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine. Distribusjon av TBEV
Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine Susanne G. Dudman Avd. virologi FHI TBE virus og vektor Utbredelse av TBE Meldte tilfeller i Norge og Europa
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerSaksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet Mai 2011. Høringsnotat
Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011 Høringsnotat Forslag til endring i forskrift om godtgjørelse av helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som
DetaljerEtablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert
Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerPrioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerPersontilpasset medisin
Persontilpasset medisin Bjørn H. Grønberg Professor, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Overlege, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset
DetaljerPeriodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.
DetaljerTuberkulosescreening i praksis 06.05.14
Tuberkulosescreening i praksis 06.05.14 Hilde Toresen, rådgiver smittevern Smittevernkontoret, Stavanger kommune Torgveien 15 C, 3.etg. Tlf 51508583 hilde.toresen@stavanger.kommune.no MÅL Tuberkulosekontrollen
DetaljerDersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.
Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,
DetaljerNORSK REVMATIKERFORBUND
N NORSK REVMATIKERFORBUND Denne retten er oppe til diskusjon i høring om rapport om alternativer for regulering av pasientforløp og registrering av ventetid, og dette høringsnotatet gjenspeiler ikke denne
DetaljerAHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker
AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca 500 000 mennesker 1 16.11.2018 Ellen Samuelsen, Akershus universitetssykehus overlege DE 16.11.2018 Bakgrunn Erfaring med pakkeforløp for kreft
DetaljerHandlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus
Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE
DetaljerCøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus
Cøliaki og livskvalitet Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki Samuel Jones Gee (f.1839) Engelsk barnelege Den første moderne beskrivelse av cøliaki og betydningen av diett
DetaljerNevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009
Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer
DetaljerPrioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.
Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi
DetaljerHandlingsplan for dystoni
Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes
DetaljerPakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468. Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft
Pakkeforløp for kreft Pasientinformasjon IS-0468 Utredning ved mistanke om tykk- og endetarmskreft Du er henvist til utredning i spesialisthelsetjenesten fordi det er mistanke om at du kan ha kreft. Dette
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases.
Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer National Competence Centre for Tick-borne diseases. PhD Randi Eikeland nevrolog Forskrift for nasjonale tjenester (NT) spesialisthelsetjenesten nr 1706
DetaljerPer Bjark Klinikk medisin Sykehuset i Vestfold,Tønsberg Foredrag Molde
Per Bjark Klinikk medisin Sykehuset i Vestfold,Tønsberg Foredrag Molde 1.12.2008 Lyme borreliose Flåttbåren encefalitt, TBE Human anaplasmose(tidl.ehrlichiose) Babesiose Forskj. Rickettsioser (RMSP, African
DetaljerUndervisning om Hepatitt
Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen
DetaljerSammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset
Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet
DetaljerSeroprevalensav mulig flåttoverført smitte i en sørlandskommune
Seroprevalensav mulig flåttoverført smitte i en sørlandskommune Audun Aase og Lizette Balle Petersen Avd. for infeksjonsimmunologi Folkehelseinstituttet TickVA TickVAer et stort forskningsprosjekt på flåttbårne
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerBarnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad
Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad 1 E. Munck. Syk pike 2 Tbc - Norge Svært lite klinisk problem i vårt område i dag. Norge av land med lågast insidens, 6/100 000/år
DetaljerBokmål Fakta om Hepatitt A, B og C
Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt
DetaljerUnni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs
DetaljerLegerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,
Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO, Bakgrunn Ønskeliste Tilbud Utfordringer til diskusjon Bakgrunn Allmennlegen arbeider
DetaljerHelsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:
Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:
DetaljerTidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd. Tidlig ultralyd i svangerskapet 1
Tidlig ultralyd i svangerskapet - drøftingssak til Nasjonalt råd Tidlig ultralyd i svangerskapet 1 Ulike diskusjoner om tidlig ultralyd en diskusjon om medisinskfaglige aspekter - helsemessig betydning
DetaljerMevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en
DetaljerTumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerPrioriteringsveileder - Thoraxkirurgi
Prioriteringsveileder - Thoraxkirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - thoraxkirurgi Fagspesifikk innledning thoraxkirurgi For de fleste pasienter som henvises til
DetaljerModul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten
Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten I denne modulen går vi gjennom kartleggingsverktøy som helsepersonell enkelt kan ta i bruk Modulen varer ca 20 minutter + refleksjon Hvor treffsikker
DetaljerPrioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven
DetaljerPrioriteringsveileder nevrokirurgi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerKlinikk for diagnostikk
Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk mikrobiologi Seksjon Molde Seksjon Ålesund Turnuslegar 8. febr. 2013 1 Avd. for medisinsk mikrobiologi. 3 overlegestillingar: Alexa Stutzer, Einar Nilsen
Detaljer