Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet. Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012

Transkript

1 Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Sita Grepp, rådgiver rusfeltet Yngve Osbak, rådgiver psykisk helse 21.mars 2012

2 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Helse Folkehelseloven -Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenesteloven Forebyggende helsetjenester Forebygging i tjenestene Lovpålagt avtalesystem mellom sykehus og kommuner Tilbud om ØH Sykdom

3 Rus og psykisk helse i folkehelsearbeidet Rusforebygging = alkohol, narkotika, doping, spill - klar sammenheng mellom pris, tilgjengelighet, totalkonsum, helserisiko og skadeomfang Psykisk helsefremmende arbeid = antimobbing, skoleprogrammer Folkehelsearbeid = tobakk, kosthold og fysisk aktivitet

4 Årlig omsetning av alkohol - noen utviklingstrekk

5 Illegale rusmidler - noen utviklingstrekk

6 Risikoutsatte barn - tall og fakta Mellom og barn og unge i Norge har psykiske problemer, i følge anslag fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Ca barn vokser opp med at mor eller far ruser seg, med foreldre som er psykisk syke. Det er ofte sammenheng mellom rusmisbruk og psykiske lidelser. Mellom 30 og 50 prosent av barn som vokser opp med en mor eller far med psykisk sykdom utvikler selv depresjon før de er 19 år, dersom ikke tiltak settes inn.

7 Hvor skapes god helse? Der vi lever og bor. Der vi debuterer med alkohol, er lykkelige, finner utfordringer, strever i hverdagen, krangler, går i kjelleren lever og dør Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

8 Forebygging Må være tydelig forankret i både politisk og administrativ ledelse Krever planlegging, helhetsperspektiv og tid Kommunal plansystem og god forankring mellom disse Identifisere barn i risikosituasjoner Koordinering av kommunens tjenester Godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten Brukermedvirkning

9 Virkemidler i velferdspolitikken Støtte opp om foreldrekompetanse Bygge kvalitet i skole og barnehager Forebygge mobbing, og overgrep mot barn Oppdage omsorgssvikt Avdekke og forhindre vold i familier Forhindre sosial marginalisering Bekjempe fattigdom Integrere innvandrere Fange opp de som faller ut av skolen Tilby meningsfylt aktivitet for dem som faller utenfor arbeidslivet Skape balanserte bomiljø Tilrettelegge de fysiske omgivelsene

10 Tidlig intervensjon Ha kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer og signaler, og ha kjennskap til kritiske faser i barns/unges og i voksnes liv Forståelse av egen rolle i arbeidet med å oppdage, gripe inn og handle på grunnlag av en bekymring Kjennskap til rutiner og prosedyrer på eget arbeidssted og i det øvrige tjenesteapparatet Veileder Fra bekymring til handling

11 Skal psykisk helse defineres som del av folkehelsearbeidet? WHO (2004) peker på at psykisk helse tradisjonelt ikke har blitt definert på som en folkehelseutfordring med en multifaktoriell årsaksforklaring. Dette har ført til: at mulighetene for å fremme psykisk helse i samfunnet/ lokalsamfunnet har blitt lite utforsket tiltak fokuserer nesten utelukkende på risikogrupper og behandling av psykisk syke mennesker/psykiske vansker.

12 Sosiale determinanter for god psykisk helse - Folkerettede versus individrettede tiltak Folkehelseloven Det er viktig å se psykisk helse som et integrert hensyn i folkehelsearbeidet. Dette innebærer blant annet å forholde seg til kjeden av årsaker til at psykisk helse blir styrket eller svekket. Det miljø- eller samfunnsrettede forbyggende arbeidet dreier seg om tiltak rettet mot de bakenforliggende sosiale årsaksfaktorer, eksempelvis økonomiske problemer, arbeidsledighet, dårlig arbeidsmiljø, dårlig bomiljø, sosial isolasjon eller problemer i tilknytning til innvandring. For barn og unge er det viktig å skape et godt miljø i barnehage og skole

13 Målområder for helsefremmende strategier, m.h.t. psykisk helse (WHO, 2005) Utvikle og vedlikeholde helsefremmende lokalsamfunn Fremme enkeltmenneskets evne til å agere i den sosiale verden gjennom å utvikle ferdigheter og muligheter for deltakelse, toleranse for ulikhet og gjensidig ansvar. Fremme enkeltmenneskets evne til å beherske tanker (kognisjon) og emosjoner gjennom gode livsferdigheter og emosjonell resciliens Redusere sosial ulikhet i (psykisk) helse

14 Kontaktinfo: Psykisk helse: Yngve Osbak Fred Müller Rus: Sita Grepp

15

16 TAKK FOR OSS!