Folkehelsepolitikken med utgangspunkt i folkehelsemeldingen Mestring og muligheter (Meld. St. 19, )

Transkript

1 Folkehelsepolitikken med utgangspunkt i folkehelsemeldingen Mestring og muligheter (Meld. St. 19, ) Sogn og Fjordane 17. november

2 Disposisjon (45 min.) 1. Kort om utviklingen av folkehelsepolitikken og det nasjonale systemet for å følge den opp 2. Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter (Meld. St. 19, ) 3. Ny satsing: Program for folkehelsearbeid i kommunene

3 1. Folkehelsepolitikken utvikling og oppfølging

4

5 Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken

6 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet 09 Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Folkehelseloven Helse- og omsorgstjenesteloven -Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Forebyggende tjenester Behandling Helse Sykdom tpt avd sem FLLH 11 des

7 Lovverket før og etter Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenesteloven Folkehelseloven Tema for presentasjonen

8 Tiltakskart utjevning av sosiale helseforskjeller Befolkningsstrategier Målrettede tiltak mot utsatte grupper (høyrisiko) Bakenforliggende forhold Utdanning, Økonomiske kår Bolig, arbeid, inkludering - sosiale tiltak mot utsatte grupper - Inntekts-sikring - Barnevern Nærmiljø og levevaner Skolemiljø Tilrettelegging for aktivitet Nærmiljø Arbeidsmiljø - grupperettede tiltak levevaner - røykeslutt Helsetjenester Helsetjenester generelt Helsetjenester til risikogrupper Tone P. Torgersen, Lillehammer 11 okt

9 Definisjoner Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelseloven,

10 Folkehelseloven Evaluering og 5 Oversikt 5 Gjelder alle forvaltningsnivåer Tiltak 4 og 7 Fastsette mål i plan Planstrategi 6 første ledd Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen fremfor til kommunens helsetjeneste Kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse 6 andre ledd 10 10

11 Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten

12 Kommuneperspektivet Nasjonale tiltak Informasjon og veiledning Kommunehelseprofiler Kunnskapsbaser Analyseverktøy Planverktøy Styringssystemer Kommunen Hjelper kommunen med å lage sine egne mål og i å nå dem.

13 2. Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter (Meld. St. 19, )

14 Folkehelsepolitikken - nasjonale mål Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Plassering på en internasjonal rangering er ikke et mål i seg selv, men levealder er et godt mål på helsesituasjonen i befolkningen. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Jo høyere inntektsnivå eller utdanningsnivå desto bedre helse det er et mål å utjevne de sosiale helseforskjellene Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen En rekke forhold i samfunnet har betydning for helse og fordeling av helse i befolkningen, og er mulig å påvirke

15 Regjeringens viktigste satsingsområder Psykisk helse Strategi for å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene Helsevennlige valg Kommunikasjon, fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og alkohol Aktive eldre Strategi for et aldersvennlig samfunn

16 Perspektiver: Hva mener vi med psykisk helse? WHO: «En tilstand av velvære (well-being) der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet. 16

17 Perspektiver på psykisk helse i folkehelsearbeidet Innretning: fra sykdom til livskvalitet Perspektiv: fra individ- til miljø- og samfunnsperspektiv Innsatser: fra helsetjenester til samfunnsutvikling Her vil det ofte være både- og, men nyttig å vite når de ulike perspektivene er mest relevante

18 Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - livskvalitet At mennesker skal ha det bra og fungere godt. Sentralt er å oppleve sosial støtte, mestring, deltakelse og tilhørighet. Fokus i et slik perspektiv er på de psykososiale sidene ved hverdagslivet og rammene for hverdagen til mennesker. Arbeidet innebærer å påvirke omgivelsene rundt mennesker. Kan innebære å bedre folks relasjoner, legge til rette for deltakelse og nettverksbygging, skape trygghet i familie, barnehager, skoler, nabolag og lokalsamfunn. 18

19 Psykisk helse i folkehelsearbeidet En kjapp historikk: St. meld. 25 ( ) Åpenhet og helhet: «Departementet foreslår å styrke forskning som undersøker sosial miljøfaktorers betydning for psykisk helse og hva som er egnede virkemidler for å forebygge psykososiale problemer og psykiske lidelser.» St. prp. Nr. 63 ( ) Opptrappingsplanen for psykisk helse «Regjeringen legger til grunn følgende overordnede prinsipper for den foreliggende opptrappingsplanen: forebygging der dette er mulig, og i hvert fall å søke å påvirke forløp, alvorlighetsgrad og konsekvenser.» Oppdrag til Helsedirektoratet i tildelingsbrev 2012 og 2013: «Utarbeide et bakgrunnsnotat om psykisk helse i folkehelsearbeidet som innspill til arbeidet med å legge noen rammer for det brede folkehelsearbeidet på området psykisk helse i tverrdepartemental folkehelsestrategi og andre relevante dokumenter» Meld. St. 34 ( ) God helse felles ansvar: «Folkehelsearbeidet skal i større grad enn tidligere bidra til å fremme psykisk helse.» Helsedirektoratet skal bygge opp kunnskap og kapasitet i forvaltningen.» I Meld. St. 19 ( ) Mestring og muligheter: «Psykisk helse skal ivaretas bedre i det arbeidet som pågår for å bygge opp kompetanse på og utvikle verktøy og modeller for folkehelsearbeid i kommunene.»

20 Rapportserie psykisk helse og livskvalitet: Ensomhet Stress og mestring Unge, stress og press

21 Strategi for å inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet HOD utarbeider et strategidokument som inneholder psykisk helse i 1. Det nasjonale tverrsektorielle folkehelsearbeidet 2. Det lokale folkehelsearbeidet 3. Systematisk informasjons- og kommunikasjonsarbeid 4. Plattform for kunnskap 5. Internasjonalt arbeid Program for folkehelsearbeid inngår i punkt 2 Satsing på barn og unge er egne avsnitt under hvert av punktene 1-5 Etablert arbeidsgruppe med Helsedir og FHI Avholdt bilaterale møter med 8 departementer og fått skriftlige bidrag til strategiarbeidet

22 Fremme helsevennlig livsstil Prinsipper til grunn for arbeidet: Det skal bli enklere for folk å velge helsevennlig Barn og unge skal beskyttes særskilt Folkehelsemål skal samordnes med andre sentrale samfunnsmål, som for eksempel klima, miljø, kunnskap og arbeid Innsats skal rettes inn for å styrke den enkeltes mestringsevne Virkemidler skal brukes effektivt

23 Et aldersvennlig samfunn Hvorfor en eldrestrategi? Demografiske utfordringer, men også muligheter til: Å stå lenger i arbeid Delta i samfunnet uten fysiske hindringer som begrenser livsutfoldelsen Eldre er friskere og sprekere - eldrepolitikk er ikke bare omsorgspolitikk Å legge til rette for deltakelse på flere samfunnsområder skape et aldersvennlig samfunn Arbeid og aktivitet er grunnlaget for velferden 23

24 Strategien retter seg mot disse områdene: Alle skal kunne leve et langt og meningsfylt liv med aktiv og sunn aldring Lengre arbeidsliv Aldersvennlige nærmiljøer og lokalsamfunn Nye muligheter for frivillighet og sivilsamfunn Nyskaping, nytte og næring Helse- og omsorgssektoren Forskning om eldre og aldersvennlig samfunn

25 3. Program for folkehelsearbeid i kommunene

26 Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter «( ) Vi vil skape et samfunn som i større grad fremmer psykisk helse gjennom å legge mer vekt på forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilhørighet og opplevelse av mening» «( ) Skal vi lykkes med å integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet må vi rette oppmerksomheten mot levekår, barnehager, skole- og læringsmiljø, arbeid og arbeidsmiljø, frivillig deltakelse og forhold i nærmiljøet» «( ) Vurdere å etablere et program for folkehelsearbeid i kommunene med vekt på psykisk helse og rusforebyggende arbeid rettet mot barn og unge»

27 Det systematiske folkehelsearbeidet, jf. folkehelseloven Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd

28 Utgangspunkt Regjeringsplattformen: inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Sentralstyret i KS: Forslag om program for folkehelsearbeid i kommunene. Folkehelsemeldingen 2015: vurdere et program for folkehelsearbeid i kommunene, vinklet inn på samfunnsrettede tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet, herunder rusforebygging. Riksrevisjonen: kommunene løfter opp barn og unges psykiske helse som folkehelseutfordring og etterlyser mer kunnskap om effektive tiltak. HelseOmsorg21-strategien: mer forskning i kommunene. 28

29 Tiltak møter ikke alltid de største utfordringene 29

30 Post Folkehelse Det foreslås å bevilge 46,1 mill. kroner til en ny tilskuddsordning Program for folkehelsearbeid i kommunene. Post Det foreslås å øremerke 10 mill. kroner innenfor eksisterende bevilgning og formål på posten til kunnskapsstøtte og evaluering av Program for folkehelsearbeid Ole Trygve Stigen

31 Hva er Program for folkehelsearbeid i kommunene? «Kortversjon»: En statlig 10-årig satsing på kommunalt folkehelsearbeid som skal bidra til å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Fokus: Barn og unges psykisk helse og livskvalitet, samt rusforebygging. Tre spor/flere elementer: Kommunen skal være hovedaktøren mht forslag til og gjennomføring av tiltak. Arbeidet skal være forskningsstøttet. Bygge kompetanse på fagområdene samt spre metoder og tiltak. Staten og KS skal understøtte. Bygge kompetanse på systematikken i folkehelsearbeidet. Staten skal understøtte. For 2017 er det foreslått 46 mill. kr. til arbeidet i kommunene. Midlene skal kanaliseres via fylkeskommunen

32 Kunnskapsambisjoner Mer kunnskap om systematisk folkehelsearbeid jf. folkehelseloven. Mer kunnskap om effektive folkehelsetiltak for å fremme god psykisk helse, livskvalitet for barn og unge. Mer kunnskap om effektive tiltak innen rusforebyggende arbeid. Mer kunnskap om effektevaluering og annen evaluering av lokale tiltak. Mer kunnskap om hva som er nyttige styringsdata for kommunene for å fremme psykisk helse og livskvalitet hos barn og unge. Mer kunnskap om resultater av samordnede, nasjonale satsinger

33 Nasjonale aktører i Programmet Helse- og omsorgsdepartementet er programeier. Helsedirektoratet skal koordinere implementeringen av programmet. KS skal sørge for erfaringsspredning og kompetansestøtte til kommunene. Folkehelseinstituttet vil gi kompetansestøtte mht kunnskapsoppsummering og evaluering og videreutvikle folkehelseprofilene. Fylkesmannens rådgivningsrolle vil i hovedsak være en forlengelse av Helsedirektoratets rolle. Tema for presentasjonen

34 Tilskuddsordningen 46,1 mill. kroner i 2017 til lokal tiltaksutvikling i kommunene Finansieres gjennom sammenslåing av eksisterende tilskudd Forvaltes av fylkeskommunene (fk) søker om å bli et «programfylke» 3-5-årig tiltaksfinansiering Etablering av samordningsorgan i fk med deltakelse fra kommunene, høyskoler/universitet, kompetansesentre, fylkesmannen, ungdomsrepresentanter mv. Innfasing av alle fylker i perioden

35 Tilskuddsordning - søknadsprosess Tentativt: Utlysning etter endelig budsjettbehandling Søknadsfrist 1. april 2017 Utvalg av fylker/regioner mai 2017 Rapportering til Helsedir på utvalg av kommuner og tiltak 1. september (senest)

36 Gangen i utviklingsarbeidet programfylkene. Mulige trinn: 1. Etablere kontakt med kompetansemiljø 2. Etablering av samarbeidsorgan 3. Sondering med kommuner om interesse og behov 4. Søknadsskriving 5. Politisk behandling av søknad i fylkesting 6. Når man har blitt programfylke- utstrakt arbeid mot aktuelle kommuner 7. Kompetansemiljø kobles på kommunale prosjekter 8. Samarbeidsorgan vurderer prosjekter 9. Søknader fra kommunene vedtas i fylkestinget

37 Evaluering Sluttrapport Nasjonalt Regionalt For eksempel Læringsnettverk Kompetansetiltak Forsterket ungdata Vurdering av satsing Justering og forsterking av satsinger, innlemme nye tiltak Midtveisevaluering Nye tiltak, for eksempel nasjonal implementering av bestemte tiltak Lokalt Tiltak som evalueres Tiltak som evalueres Tiltak som evalueres Tiltak som evalueres Tiltak

38

39 Lykke til videre i deres arbeid!