Innspill til ny folkehelsemelding

Transkript

1 Journalpost:14/44649 Saksnummer Utvalg/komite Dato 239/2014 Fylkesrådet Innspill til ny folkehelsemelding Sammendrag Fylkesrådet anser det som positivt at regjeringen vil styrke folkehelsearbeidet gjennom å utarbeide en ny folkehelsemelding. Meldingen er inndelt i fire hovedområder: Psykisk helse, aktive eldre, helsevennlige valg, barn og unge. Fylkesrådet mener dette er en god inndeling, og ønsker å løfte fram sosial ulikhet i helse som et gjennomgående tema i meldingen. Det er også behov for økt kapasitet og kompetanse i det lokale folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeid krever tverrsektorielt samarbeid og må utøves i et livsløpsperspektiv. Noen sentrale arenaer for å iverksette tiltak er barnehage, skole og arbeidsplass. "Helse i alt vi gjør" er et grunnleggende prinsipp for folkehelsearbeidet. Med dette som utgangspunkt mener fylkesrådet det er viktig at arbeidet drives videre på en målrettet, planmessig og systematisk måte og i et langsiktig perspektiv. Bakgrunn Regjeringen ønsker å legge fram en ny folkehelsemelding for Stortinget våren Helseog omsorgsdepartementet i har i brev datert invitert til å komme med innspill. Fylkesrådet er gitt utsatt frist til for å komme med innspill. Folkehelsemeldingen vil legges fram for Stortinget våren 2015 før kommunevalget. På denne måten vil regjeringen legge til rette for god samordning mellom nasjonal politikk og kommunale planprosesser. Det er opprettet egen nettside for arbeidet, Problemstilling Regjeringen ønsker en bred satsning på folkehelse og vil styrke det forebyggende helsearbeidet. Psykiske plager er utbredt både blant voksne og unge i Norge. Mellom en tredjedel og halvparten rammes en eller flere ganger i løpet av livet. En betydelig andel av personer med psykiske lidelser står i fare for å falle utenfor arbeidslivet. Regjeringen ber om innspill på hvordan man kan forebygge bedre og jobbe for at psykisk helse skal bli like viktig som fysisk helse i arbeidet med folkehelse. Det er forventet en betydelig økning i antall og andelen eldre i årene framover. Å legge til rette for en aktiv og sunn aldring er viktig for den enkelte og for at vi kan bevare 1

2 velferdssamfunnet. Regjeringen ber om innspill på hva man bør gjøre for å legge bedre til rette for at eldre kan stå lengre i arbeidslivet og i større grad delta i samfunnet. Norge er en del av en global trend der vi ser en økning i livsstilssykdommer som kreft, kols og diabetes. De største risikofaktorene for disse sykdommene er røyk, alkohol, usunt kosthold og for lite fysisk aktivitet. Regjeringen ber om innspill på hvordan man kan gjøre det enklere og motivere folk til å ta de sunne valgene, slik at vi hindre at folk dør for tidlig og blir unødvendig syke. Grunnlaget for god helse legges tidlig. Gode oppvekstvilkår og tidlig innsats har stor betydning for helsen senere i livet. Regjeringen ber om innspill til hvordan man kan legge til rette for at barn og unge sikres gode og likeverdige oppvekstvilkår, slik at alle barn får et godt grunnlag for god helse senere i livet. De nasjonale målene for folkehelsearbeidet er 1) at Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder, 2) at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller og 3) at vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkingen. Regjeringen ber om innspill på hvordan eksisterende politikk kan videreutvikles. Frist for å gi innspill er Nordland fylkeskommune har fått forlenget frist til Vurderinger Innspill Psykisk helse: Fylkesrådet ser det som positivt at regjeringen ønsker å sette mer fokus på psykisk helse i folkehelsearbeidet, da psykiske helseproblemer er en stor folkehelseutfordring. For å forebygge psykiske lidelser og plager i befolkningen bør tiltakene søke å motvirke risikofaktorer og styrke beskyttelsesfaktorer. Viktige arenaer er familie, barnehage, skole og arbeidsliv, samt deltakelse i frivillighet. Opplevelse av mestring, mening, tilhørighet og identitet er viktig for psykisk helse. Mens tjenestetilbud er viktig for å hjelpe de som allerede har blitt syke, og for å fange opp de som er i risikosonen, kreves det andre virkemidler for å fremme god psykisk helse på befolkningsnivå. Kommuner, fylkeskommuner og mange andre aktører gjør allerede arbeid på en rekke områder som bidrar til å styrke psykisk helse, selv om psykisk helse ikke alltid er definert som hovedformålet med tiltaket. Eksempler er utvikling av møteplasser, stedsutvikling, fritidsaktiviteter, kulturtilbud, anleggsutvikling, kosthold i barnehage/skole og generell nærmiljø-/lokalsamfunnsutvikling. Miljøforhold og sosialt nettverk framheves som viktige ingredienser for psykisk helse, men psykisk helse påvirkes også av våre livsstilsvalg. Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet, kosthold og rusmiddelbruk har betydning for psykisk helse. Fysisk og psykisk helse er nært knyttet sammen. Fylkesråden er av den oppfatning at mange tiltak derfor vil ha effekt på begge aspektene ved helse. Innspill Aktive eldre: 2

3 Med en økende andel eldre i befolkningen anser fylkesråden det som stadig viktigere at så mange som mulig står i jobb så lenge som mulig, og klarer seg uten pleie- og omsorgshjelp så lenge som mulig. Dette vil gi stor samfunnsøkonomisk gevinst, samt økt livskvalitet for den enkelte. Den eldre delen av befolkningen er imidlertid en sammensatt gruppe. Strategier og tiltak bør derfor målrettes mot undergrupper i eldrebefolkningen. Grunnlaget for alderdommen legges gjennom hele livsløpet, og for å lykkes med å få flere til å være lengre aktive i arbeidslivet kreves det en livsløpstenkning og innsats lenge før pensjonsalder. Tiltak for å få flere til å stå lengre i arbeidslivet, bekjempe aldersdiskriminering og fremme eldres deltakelse i samfunnet berører alle sektorer. Forebygging av frafall fra yrkeslivet og satsning på helsefremmende arbeidsplasser er eksempler på konkrete satsningsområder som bør prioriteres. Kriterier for helsefremmende institusjoner med fokus på psykisk og fysisk helse bør utvikles, og det bør legges til rette for gode møteplasser. Høy kognitiv aktivitet, høy fysisk aktivitet, et aktivt sosialt liv og godt kosthold er nøkkelfaktorer som er viktige for helse i eldre år. Helsevennlige valg: Helse påvirkes av en rekke samfunnsfaktorer hvorav noen er bestemt av forhold som enkeltindivider har liten eller ingen innflytelse over mens andre ligger under egen kontroll. Fylkesråden understreker at enkeltindividers livsstilsvalg ikke bare påvirkes av kunnskap om konsekvenser for fremtidig helse, men av et samspill av kunnskap, vaner, hva som er enkelt, kostnader, muligheter, holdninger, sosialisering, trender og erfaringer. Kommunikasjonsarbeidet må derfor inngå i en helhetlig sammenheng, hvor også lovgivning og regulering, samt planlegging og tilrettelegging av de fysiske omgivelsene ses i sammenheng. Da vil man også oppnå de beste resultatene. Det er en tydelig sammenheng mellom sosial status og levevaner. Nasjonal politikk har i mange tilfeller størst betydning i å påvirke befolkningens valgmuligheter og i å utjevne helseforskjeller i levevaner. Det er et stort potensiale for å få flere i mer aktivitet gjennom aktiv transport (gåing og sykling), aktivitet i barnehager og skoler, tilrettelegging i nærmiljø, frisklivstilbud, tilrettelagte parker og friluftsområder m.m. Hvis behovet for fysisk aktivitet skal bli en premiss for samfunnsutviklingen må det en større og mer helhetlig satsning til gjennom en offensiv statlig politikk. Fylkesråden tilrår at regjeringen tar initiativ til utarbeiding av en tverrsektoriell handlingsplan for økt fysisk aktivitet. Innspill Barn og unge: Barn fødes inn i ulike miljøer med ulike ressurser og har i liten grad mulighet til å påvirke sine rammebetingelser eller gjøre egne helsevalg. Familie, barnehage og skole er viktige arenaer i folkehelsearbeidet, spesielt i forhold til å utjevne sosial ulikhet i helse. Fylkesråden understreker viktigheten av å utrydde barnefattigdom. For at barnehagen skal kunne videreutvikle et allerede godt tilbud for barn, bør det satses på bemanning, kompetanse og kvalitet i barnehagen. God bemanning er en forutsetning for at de som arbeider i barnehage skal kunne ta i bruk sin kompetanse. Ved å bruke barnehagen som arena for å jevne ut sosiale forskjeller på et tidlig tidspunkt vil en kunne spare mange barn for større og mer omfattende belastninger senere i livet, som frafall fra videregående skole og 3

4 psykisk uhelse. Folkehelsetiltak i skolen er spesielt viktige da de når hele barne- og ungdomspopulasjonen. Daglig fysisk aktivitet og satsning på skolemåltid har positiv effekt på både helse, skole-og læringsmiljø. Skolefruktordningen er et konkret eksempel på et tiltak i skolen som fører til økt inntak av frukt og grønt, spesielt blant de som spiser minst frukt og grønt hjemme. Krav om foreldrebetaling er med på å opprettholde sosiale ulikheter i matvaner og i helse. Fylkesråden tilrår derfor at ordningen videreføres uten foreldrebetaling. Frafall fra videregående skole er et sentralt folkehelseproblem. Samarbeid mellom sektorer og samarbeid mellom forvaltningsnivå er en forutsetning for å lykkes i arbeidet med å redusere frafallet, og utdanning, ungdom og helse må kobles sammen. Frafallsproblematikken er sammensatt og mange faktorer spiller inn, noe som innebærer at det ikke er tilstrekkelig med individrettet innsats i form av ulike tjenestetilbud i videregående skole. Forebyggingen må starte i barnehage og skole med helhetlige tiltak rettet mot levevaner og miljø. Det er også viktig å styrke tilbudet av lærlingeplasser slik at ingen blir del av frafallsstatistikken fordi de står uten lærlingeplass. Fylkesrådet mener at nasjonale kriteriesett for helsefremmende barnehager, grunnskoler og videregående skoler vil være gode hjelpemidler for å styrke det systematiske helsefremmende arbeidet i opplæringsinstitusjonene. Ansatte i barnehager og skoler må ha kunnskap om helsefremmende faktorer slik at de kan gjøre gode valg på vegne av barna. Det er viktig at lærere som underviser i kroppsøving og faget mat og helse har god kompetanse på disse områdene. Nordland fylkeskommune har siden 1990-tallet bidratt aktivt til å gi norske barn og ungdom mest mulig likeverdig helseinformasjon og helseveiledning gjennom den nettbaserte spørretjenesten Klara Klok. Fylkesråden tilrår at regjeringen bidrar til å gi dette viktige nasjonale helsetilbud for ungdom sikre vilkår for framtidig drift. Økningen i psykiske utfordringer hos ungdom forsterker dette behov. Nordland fylkeskommune besitter kunnskap, logistikk og forutsetninger for å fortsatt kunne være pådrivere i det videre utviklingsarbeidet. Innspill Videreutvikling av folkehelsearbeidet: En av en største og grunnleggende utfordringen på folkehelseområdet er sosial ulikhet i helse. Dette kan bare løses ved hjelp av gjennomgående strukturelle tiltak som må være politisk basert. Det er god dokumentasjon på at brede befolkningsstrategier er mest effektivt for å forbedre folkehelse og redusere sosial ulikhet i helse. Fylkesråden henviser i denne sammenheng til den nylig framlagte Trondheimserklæringen. Et kunnskapsbasert folkehelsearbeid: I dagens folkehelsearbeid legges det mye vekt på at folkehelsearbeidet må være kunnskapsbasert, noe som forutsetter at all tilgjengelig kunnskap legges til grunn for utvikling av strategier og tiltak. Fylkesrådet ser det som positivt at regjeringen vil legge til grunn oppdatert grunnlagsdokumentasjon fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i arbeidet med den nye folkehelsemeldingen. Den nye kunnskapsoversikten om sosial ulikhet i helse bør også inngå som del av kunnskapsgrunnlaget. Det er viktig at man ikke bare legger til grunn kunnskap om folkehelseutfordringene, men at man også aktivt bruker oppdatert 4

5 kunnskap om hva som er effektive tiltak i folkehelsearbeidet. For å få et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid bør arbeidet med å effektevaluere tiltak styrkes. Regjeringen bør ta initiativ til at det gjennomføres flere systematiske effektevalueringer av ulike tiltak som igangsettes, hvor også samfunnsøkonomisk nytte og tiltakets effekt på den sosiale fordelingen av helse i befolkningen vurderes. Et eksempel er evaluering av samfunnsøkonomisk effekt av frisklivssentralene. Det er lite hensiktsmessig at enkeltkommuner eller fylkeskommuner gjennomfører separate evalueringer av større nasjonale satsninger. Tilgjengelighet og inkludering: Personer med nedsatt funksjonsevne har jevnt over dårligere helse enn funksjonsfriske mennesker. Undersøkelser viser at de er mer stillesittende, mer overvektige, mer utsatt for hjerte og karsykdommer og psykiske plager. Det er også behov for mer kunnskap om helsen til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I tillegg til konkrete tiltak rettet mot denne gruppen gjennom for eksempel frisklivssentralene, bør man øke satsingen på inkluderingsarbeidet i frivillige fritids- og idrettsorganisasjoner. For å lette tilgang til aktiviteter særskilt og til samfunnet generelt bør man styrke satsingen på universell utforming. Tilgjengelighet og inkludering er nøkler for å forbedre deltakelse i samfunnet. Understøtte det lokale folkehelsearbeidet: Fylkesrådet vil hevde at kommunene er de viktigste aktørene i folkehelsearbeidet. Det er fortsatt behov for mer støtte til å bygge kapasitet og kompetanse i det lokale folkehelsearbeidet. Mange kommuner mangler den kompetanse og kapasitet som er nødvendig for å utøve et offensivt og kunnskapsbasert tverrsektorielt folkehelsearbeid. Økningen av frie midler i forbindelse med Samhandlingsreformen har i liten grad blitt prioritert til folkehelsearbeid, og mye av fokuset etter innføringen har vært på oppfølging av kommunenes økte pasientansvar. Systemer og materiell som gjør det enkelt å komme i gang må være tilgjengelig for kommunene. De siste årene har flere gode verktøy til bruk i folkehelsearbeidet blitt lansert. Folkehelseprofilene fra FHI har bidratt til å styrke kunnskapsgrunnlaget, men har fortsatt noen svakheter på grunn av mangelfulle indikatorer på enkelte områder. Ungdata som gratisløsning for kommuner og fylkeskommuner har gitt verdifull ny kunnskap om unges helse og levekår. Helsedirektoratets nye nettside «Folkehelsekommune veivisere i lokalt folkehelsearbeid» bidrar med nyttig kunnskap om tiltak og virkemidler. Det er viktig å kvalitetssikre materiell samt å utarbeide materiell i samarbeid med målgrupper. Fylkeskommunene har en sentral rolle som pådriver og understøtter av det kommunale folkehelsearbeid og som regional utviklingsaktør. Det tilrås at fylkeskommunenes viktige rolle i folkehelsearbeidet tas opp til diskusjon i meldingen og at det fylkeskommunale arbeidet framover styrkes og sikres det nødvendige ressursgrunnlag. Konsekvenser Saken har ingen økonomiske, administrative eller personellmessige konsekvenser for Nordland fylkeskommune. 5

6 Vedtakskompetanse Det vises til fylkestingssak nr. 111/12 kapittel 6.6: Her fremgår det at fylkesrådet gis myndighet til å avgi uttalelse i alle høringssaker av betydning for Nordland, men ikke i de som omhandler lovforslag, offentlige utredninger eller nasjonal politikk. Fylkesrådet kan likevel avgi uttalelse i denne type saker når tidsfrister ikke muliggjør behandling i fylkestinget. Fylkesrådens innstilling til vedtak 1. Fylkesrådet anser det som positivt at regjeringen vil styrke folkehelsearbeidet gjennom å utarbeide en ny folkehelsemelding. Meldingen må foruten å legge føringer for et offensivt helsefremmende og forebyggende arbeid, også legge føringer for å samordne lokal, regional og statlig folkehelsepolitikk. 2. Fylkesrådet ønsker å løfte fram at arbeidet mot sosial ulikhet i helse bør være et gjennomgående tema i meldingen. Brede befolkningsstrategier og gjennomgående strukturelle tiltak må være politisk basert. Folkehelsearbeid må skje i et tverrsektorielt samarbeid og må utøves i et livsløpsperspektiv. 3. For å nå de nasjonale målsettinger er behov for økt kapasitet og kompetanse i det lokale folkehelsearbeidet. Verktøy som gjør det enkelt å komme i gang må være tilgjengelig for kommunene. 4. Regjeringen bør ta initiativ til et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid ved at det gjennomføres flere systematiske effektevalueringer av ulike tiltak som igangsettes. Fylkesrådet er også opptatt av at samfunnsøkonomisk nytte og tiltakets effekt på den sosiale fordelingen av helse i befolkningen vurderes. 5. Satsingen på universell utforming bør styrkes for å forbedre vilkårene for deltakelse i samfunnet for personer med nedsatt funksjonsevne. 6. Fylkesrådet mener familie, barnehage, skole og arbeidsliv, samt deltakelse i frivillighet er viktige arenaer for å fremme psykisk helse. Forebygging av psykisk uhelse bør starte tidlig og krever en koordinert innsats på flere nivå i samfunnet. Nasjonale kriteriesett for helsefremmende barnehager, grunnskoler og videregående skoler vil være gode hjelpemidler for å styrke det systematiske helsefremmende arbeidet. 7. Tiltak for å få flere til å stå lengre i arbeidslivet, bekjempe aldersdiskriminering og fremme eldres deltakelse i samfunnet berører alle sektorer. Konkrete satsningsområder som bør prioriteres er helsefremmende arbeidsplasser, helsefremmende institusjoner, samt tilrettelegging for gode møteplasser. 8. Kommunikasjonsarbeidet knyttet til folks levevaner må styrkes. Fylkesrådet mener at det må etableres en større og mer offensiv politikk for økt fysisk aktivitet. Det tilrås at regjeringen tar initiativ til utarbeiding av en tverrsektoriell handlingsplan for økt fysisk aktivitet. 9. Å redusere frafall fra videregående skole er et vesentlig virkemiddel for å bedre folkehelsen og utjevne sosiale forskjeller, og må fremmes som en viktig del av folkehelsemeldingen. 10. Den nettbaserte spørretjenesten for ungdom "Klara Klok" må videreføres og videreutvikles. Fylkesrådet ber om at regjeringen bidrar til å gi dette viktige nasjonale helsetilbud for ungdom sikre vilkår for framtidig drift gjennom statlig fiansiering. Fylkesrådet foreslår å etablere et nasjonalt senter og vil kunne være 6

7 pådrivere i det videre utviklingsarbeidet. 11. Fylkeskommunene har en sentral rolle som pådriver og understøtter av det kommunale folkehelsearbeid og som regional utviklingsaktør. Det tilrås at fylkeskommunenes viktige rolle i folkehelsearbeidet tas opp til diskusjon i meldingen. Bodø den Hild-Marit Olsen fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse sign Fylkesrådet FRÅD-239/2014 Vedtak Innstillingen enstemmig vedtatt 7