Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien

Transkript

1 Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien

2 Helsedirektoratets plass i forvaltningen

3 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter av politikk på helse- og omsorgsområdet

4

5 Helsetilstanden i Norge er god o Økt levealder: for hvert 10 år økes levealder med 2 år o Risiko for død i aldersgruppen år er halvert på 30 år o Antallet hjerteinfarkt er halvert på 30 år o Risiko for død pga hjerteinfarkt i aldersgruppen år er redusert med 75 % på 30 år o Blodtrykket er redusert o Det er færre som røyker o Mye positivt i kostholdet mindre fett, mettet fett og transfett, og sukker mer frukt og grønnsaker o Men også uheldige utviklingstrekk det er en markant økning av overvekt og fedme den daglige fysiske aktivitet er redusert økte helseforskjeller

6 Sykdomsbildet endrer seg Infeksjonssykdommer Rus, kreft, diabetes, overvekt, kols, muskelskjelettlidelser, psykiske lidelser demens Hjerteinfarkt år

7 Hverdagsaktiviteten er borte

8 Økt bilbruk I 1950 var var det fem ganger så mange barn som biler i Norge I dag er det 2,5 ganger flere biler enn barn (SSB, Statistikkbanken 2007)

9

10 Trapper opp fedmeoperasjoner Over hele landet står flere tusen i kø for å bli tynnere. Nå har sykehusene bestemt seg for å operere flere overvektige. Sykehusene i Norge sliter med å operere i takt med antall nye overvektige. Køen øker for hvert år. Foto: Veronika Sussmannova nrk.no

11

12 Alkoholforbruk per innbygger 15 år og over ( ) i Norge Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden Ulike roller - samme mål, Molde, 15. og 16. november 2010

13 Effektene av endrede levevaner WHO (2010): o Tre viktige risikofaktorer for kroniske sykdommer: røyking, fysisk inaktivitet og usunt kosthold o Eliminering av disse vil redusere prematur sykelighet og dødelighet med 80% for hjerte/karsykdommer og diabetes type % for kreft o Forskjell i forventet levealder og antall friske leveår mellom de med dårlige og gode levevaner er år World Health Report, WHO, 2002 Khaw et al. et al. PLoS Medicine,2008 Kvaavik et al. Arch. Inter Med, 2010

14 Forebyggingspotensialet er stort Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for bl.a.: hjerte- og karsykdommer (80%) type 2-diabetes (90%) kreft (> 30%) WHO

15 Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet Vi må som nasjon gjøre endringer!

16 Hvordan skal vi møte utfordringene? Mange sektorer må bidra hvis vi skal klare å snu den negative utviklingen Samfunnet må legge til rette slik at sunne valg blir enkle valg for alle Helsefremmende og forebyggende tiltak: - Befolkningsrettede - Grupperettede - Individrettede

17 Kostnader Fra reparasjon til forebygging I dag Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Tid Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner

18 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Viser retningen for hele helse- og omsorgstjenesten og folkehelsearbeidet de kommende årene Setter målene og beskiver utfordringer og tiltak Viser hvordan samhandlingsreformen skal gjennomføres

19 Folkehelseloven hva er målet? Fremme folkehelse Utjevne sosiale helseforskjeller Sikre at folkehelse prioriteres Langsiktig og systematisk arbeid Bedre samordning Vi må tenke helse i alt vi gjør Kommuner Fylkeskommuner Statlige myndigheter Det er ikke nok å bare behandle, vi må gjøre noe med forholdene som gjør at sykdom oppstår

20 Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 20 Folkehelseloven

21 Folkehelsebarometer

22 Tiltak i hele årsakskjeden Oppstrøms: Inntekt, Oppvekst, Utdanning, Arbeid Midtstrøms: Miljø, atferd, psykososiale faktorer osv. Nedstrøms: Helsetjenester Reduksjon av sosiale ulikheter i helse Økt folkehelsefokus

23

24 Sunnere helseatferd Befolkningsrettede strategier i ulike sektorer (normative, økonomiske, pedagogiske/kompetanseheving, strukturelle tiltak og fysisk tilrettelegging) Målrettede tiltak rettet mot utsatte grupper (Lærings- og mestrings- senter/ Frisklivssentraler, helsestasjon-og skolehelsetjenesten, fastlegen, pleie-og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesen)

25 Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Folkehelseloven -Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenesteloven Forebyggende helsetjenester Forebygging i tjenestene Lovpålagt avtalesystem mellom sykehus og kommuner Tilbud om ØH Helse Sykdom 25

26 Helsetjenestens rolle

27 Helse- og omsorgstjenesteloven Krav om brukermedvirkning Tydelig forsvarlighetskrav Tydelig sørge for ansvar Tydeliggjøring av ansvarets innhold Tydelig plikt til å sørge for ØHJ Systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Lovpålagte avtaler Lovpålagt plikt til samarbeid/samhandling Medvirkningsansvar for forskning

28 Kommunens ansvar ( 3-2 første ledd) tjenesteplikter For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a) helsetjeneste i skoler og b) helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a) legevakt, b) heldøgns medisinsk akuttberedskap og c) medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a) helsetjenester i hjemmet, b) personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt c) plass i institusjon, herunder sykehjem og d) avlastningstiltak.

29 Helsefremmende og forebyggende arbeid( 3-3) Kommunen skal sørge for egne helsefremmende og forebyggende tjenester Forebyggende innsats skal være en del av alle kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Forebygging er en del av forsvarlige helseog omsorgstjenester

30 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Mål; Regjeringen vil forsterke den helsefremmende og forebyggende innsatsen for å hindre at sykdom oppstår og utvikler seg. Kommunenes frie inntekter er økt med 255 mill. kroner for blant annet å styrke det forebyggende arbeidet : Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Frisklivssentraler Forebyggende tiltak rette mot eldre

31 Nasjonal helse- og omsorgsplan om helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet. Det er viktig at tjenesten har kompetanse som kan ivareta de oppgaver som er tillagt helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Det er ønskelig at kommunene fortsetter styrkingen av helsestasjons- og skolehelsetjenesten og at tilgjengeligheten økes ved at kapasiteten bygges ut. Kompetansen må rettes mot lokale utfordringer Legge til rette for tverrfaglig samarbeid 31

32 Effekten av helsestasjons- og skolehelsetjenesten 70 % av de gravide bruker helsestasjonen i svangerskapet Lavterskeltilbud til 1,1 mill barn Lav spedbarnsdødelighet (3,5 pr 1000 i 2008) Norge har en av de høyeste ammefrekvensene i verden Høy vaksinasjonsdekning % Helseundersøkelser til småbarn 96-99% av populasjonen Der skolehelsetjenesten er regelmessig tilstede benyttes den av 50 % av elevene Tjenesten benyttes av alle - ikke sosialt skjevfordelt

33 De fleste pasienter har plager som kan ha sammenheng med helserelatert atferd Kilde: Fastlegeregisteret Figur hentet fra rapporten: IS-1808 Data fra allmennlegetjenesten, Helsedirektoratet 2010

34 Retningslinjer, veiledere mm

35 Bakgrunn for Helsedirektoratets anbefaling om frisklivssentraler St.meld.nr.16. ( ) Resept for et sunnere Norge Grønn Resept Utvikling av oppfølgingsmodeller Evalueringer (Legeforeningens forskningsinstitutt, 2005) (Møreforskning 2008) Nordisk og internasjonal forskning St.meld.nr.47 ( ) Samhandlingsreformen

36 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging Riktig tjeneste på riktig sted, til rett tid 36

37 Nasjonal helse- og omsorgsplan om frisklivssentraler Frisklivssentraler er viktig for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Ny helse- og omsorgstjenestelov og folkehelselov gir kommunene nye insentiver til å etablere frisklivssentraler Det er ønskelig at flere kommuner skal etablere slike tilbud (frisklivssentraler)

38 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ):..et kommunalt tilbud for personer som trenger å endre levevaner. Det gjelder blant annet fysisk aktivitet, kosthold og tobakk

39 Helseministeren anbefaler frisklivssentraler

40 Frisklivsresept For personer som ut fra en helsemessig vurdering har behov for hjelp til å endre helseadferd Målgruppe Henvisere Frisklivssentralen Lokale lavterskeltilbud Egenmestring Fastleger annet helsepersonell NAV Frisklivssamtale 1 Reseptperiode Aktiviteter/ kurs Egenaktivitet Frisklivssamtale 2 Lokale tilbud Idrettslag Frivillige organisasjoner Pasient- og brukerorganisasjoner Private aktører, for eksempel treningssentre, kostholdskurs Selvhjelpsgrupper

41 Helsestasjon skolehelsetj. Fastlege Frisklivssentraler

42 Dokumenterte effekter av frisklivssentraler Frisklivssentraler rekrutterer personer fra lave sosioøkonomiske grupper (Høgskolen i Buskerud 2010, Møreforskning 2009, Blom 2008). Legene mente dette var gode tiltak for å nå dem som ikke kommer i gang med fysisk aktivitet på egen hånd, og at rutinene for å henvise deltakere var enkle å administrere (Møreforskning 2009). En studie fra frisklivssentralene i Nordland og Buskerud har vist at tilbudene gir økt fysisk form, redusert vekt og økt selvopplevd helse, og at framgangen vedlikeholdes delvis også ett år etter oppfølging (Helgerud og Eithun 2010). Livsstilsintervensjon for risikogrupper med tett oppfølging i tre måneder og en viss oppfølging i tre år er kostnadseffektivt, gir redusert antall legebesøk og gir flere kvalitetsjusterte leveår enn å ikke gi oppfølging. (Eriksson, 2010)

43 Veileder for kommunale frisklivssentraler (FLS) Beskriver faglige anbefalinger for etablering og organisering av FLS ng/frisklivssentraler/

44 Veileder for kommunale frisklivssentraler (FLS) status og veien videre Veilederen skal revideres pga: Nytt lovverk Helsetjeneste - tydeliggjøring av plikt til journalføring Tydeliggjøre rollen til FLS i forhold til andre tjenester, og kommunale lærings- og mestringstilbud Tydeliggjøring av frisklivsresepten og utslusningstiltak Spesifisere mht kompetanse Forløpstenkning Egenandeler Rollene til FM og FK

45 Normering Per i dag finnes omtrent 140 frisklivssentraler. Eksempel på stillingsstørrelse: Aust-Agder: 6 kommuner med 10 %-30% stilling, to kommuner med % stilling. Buskerud: Flå 20%, Drammen 270%, Modum 365% + kursinstruktører Hvilken bemanning skal en ha på FLS avhengig av: hva slags tilbud man skal ha. naturlig å se på stillingsstørrelse ifht antall innbyggere og antall resepter. forskjeller mellom for eksempel by - og bygdekommuner. Noen steder vil det finnes gode lokale tilbud, slik at frisklivssentralens oppgave ifht utslusingstilbud vil være å ha god oversikt. Andre steder må frisklivssentralene jobbe mer aktivt for å opprette nye tilbud. Modum: 1 hel stilling dekker ca 150 resepter i året.

46 Takk for oppmerksomheten!