Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Transkript

1 Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv

2 Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er i praksis 2

3 Vår erfaring med fagskoleutdanningene God videreutdanning med dybdekunnskap som arbeidstaker og arbeidsgiver har bruk for i forhold til å gi brukerne/pasientene et bedre kvalitativ tilbud Mange ønsker å ta en videreutdanning, men får ikke permisjon og budsjettene til kompetanseheving er redusert de siste årene, spesielt i kommunene Tross dette er det mange av våre medlemmer som har tatt videreutdanning på Fagskolenivå vi har mange som søker stipend til videreutdanning 3

4 Utfordringene som arbeidstakerne møter Mange som har tatt videreutdanning opplever at de ikke får brukt kunnskapen fullt ut i ettertid De opplever at kunnskapen de har tilegnet seg ikke blir verdsatt i forhold til lønnstillegg selv om avtaleverket legger opp til at kompetanseheving skal gi lønnsuttelling i lokale forhandlinger 4

5 Hvordan burde det være Bildet er heldigvis ikke svart/hvitt Det er arbeidsgiver som ser betydningen av at arbeidstakerne tilegner seg dybdekunnskap Det innebærer at arbeidstakerne får nye arbeidsoppgaver og ansvar tilpasset kunnskapen de har tilegne seg Vår erfaring viser at der arbeidsgiver legger til rette for at arbeidstakerne sin kompetanse verdsettes går bl.a. sykefraværet ned og arbeidsmiljøet bedres 5

6 Hvordan burde det være Fagskoleutdanning som karrierevei innen helse- og sosialsektoren Arbeidsgivere som ønsker: Rekruttering til stillinger i helse- og omsorgssektoren Kompetanse som et viktig bidrag for å beholde og rekruttere kompetent personell med mer spisskompetanse Yrkesrettet spisskompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet 6

7 Samhandlingsreformen Noen av målsettingene i Samhandlingsreformen: Satse mer på forebygging Dempe veksten i bruk av sykehustjenester Tilby rett tjeneste på rett sted til rett tid Redusere sosiale forskjeller Bedre kvaliteten på tjenestene De ulike delene av helse og omsorgstjenestene skal bedre sin evne til å svare på pasientene behov for koordinerte tjenester som sikrer gode pasientforløp 7

8 Noen av utfordringene i Samhandlingsreformen Veksten i kroniske sykdommer Vekst i antall eldre med økt sykelighet knyttet til alder som igjen gir økt behov for omsorgstjenester Nok personell med riktig kompetanse Forventningsgapet fra pasientene vil øke Kommunene skal ta i mot utskrivningsklare pasienter Kommunene får mer ansvar for psykisk syke 8

9 Hvordan møte utfordringene Økt satsing på folkehelsearbeidet Fokus på aktivitet og forebyggende helsearbeid Satse på rehabilitering Fokus på riktig ernæring Mestring og behandling på riktig nivå og med riktig kompetanse Endringene må komme der folk bor og lever 9

10 Hvordan møte utfordringene Opprette Frisklivssentraler Fokus på ulike former for terapi og selvhjelpsgrupper, kosthold, aktivitet og sosialt nettverk for de med psykisk lidelse Legge til rette for at den enkelte arbeidstaker får nødvendig kompetanse Tilstrekkelig kapasitet av arbeidskraft er avgjørende for kvalitet i tjenestene 10

11 Dagens nasjonale planer: Utarbeidet av helse og sosialdirektoratet Aldring og helse Aktiv omsorg (november 2002, revidert høsten 2010) Psykisk helsearbeid (november 2002) Rehabilitering (juli 2004) Barsel og barnepleie (juli 2004) Kreftomsorg og lindrende pleie (januar 2005) Veiledning (januar 2005) Helseadministrasjon (oktober 2006) Tverrfaglig miljøarbeid (oktober 2006) Miljøarbeid innen rus (oktober 2006) Spesialrenhold i helsetjenesten (desember 2006) Miljøarbeid for mennesker med funksjonsnedsettelse (oktober 2008) 11

12 Nye lover Folkehelseloven fokus på forebygging Lov om kommunal helse og omsorgstjenester Endringer i en del andre sentrale lover Lovene er nå bevisst blitt profesjonsnøytrale og har i stedet fokus på funksjon 12

13 Nye lover Forsvarlighetskravet er fremdeles gjennomgående i lovene både i forhold til tjenestene og den enkelte helsearbeider Forsvarlighetskravet i forhold til nye oppgaver løser en ved å gi arbeidstakerne økt kompetanse med bl.a. videreutdanning på Fagskolenivå og ikke ved omgjøring av stillinger 13

14 Folkehelseperspektivet Dr. Peter Hjort var en norsk nestor innen folkehelse. Han sa at bare 10 % av de tingene som påvirker helse er det som har med helsesektoren å gjøre, de resterende 90 % handler om andre ting, som oppvekstmiljø, skole, kosthold, aktiviteter, strødde gangveier og gode opplevelser. 14

15 Folkehelseperspektivet Fagskoleutdanningene må i fremtiden ha større fokus på aktivitet og forebyggende helsearbeid, noen av dem har det allerede Vi er glad for at det jobbes med dette og at videreutdanningen som tidligere het eldreomsorg, nå Aldring og helse aktiv omsorg er tilpasset Samhandlingsreformen Fokus på aktivitet skal starte allerede i barnehagen og vi håper at det snart kommer videreutdanningene for barne og ungdomsarbeidere som har fokus på dette området 15