FYSAK SENTRALER - mellom forebygging og behandling

Transkript

1 FYSAK SENTRALER - mellom forebygging og behandling Geir Lærum, Rådgiver

2 Fysisk aktivitet og helse Physical activity and health (USA 1996) Fysisk aktivitet- Håndbok for forebyggelse og behandling (DK 2003) FYSS Manual for forebygging og behandling (SE 2008) Aktivitetshåndboken-Manual for forebygging og behandling (NO 2009) Mer enn 1000 nye publikasjoner pr. år

3 Aktivitetshåndboken 14 generelle kapitler 33 kapitler, diagnoserelatert Kunnskapsgrunnlag for: -Tilrettelegging for fysisk aktivitet -Fysisk aktivitet som forebyggende tiltak -Fysisk aktivitet som behandling Viktig for Fysak sentralene: -Flere henvisninger fra legene -Videreutvikle kvaliteten på tilbud ved sentralene

4 Metoder for å fremme fysisk aktivitet (SBU 2006) Rådgivning under legekonsultasjon øker aktivitetsnivået, målt 6 mndr. etter konsultasjon Rådgivning komplettert med resept, aktivitetsdagbok, skrittellere eller informasjonsmateriell gir effekt Konsultasjoner med bruk av teoribasert atferdsintervensjon øker aktivitetsnivået Veiledet trening i gruppe, individuelt tilpasset treningsprogram fører til økt aktivitetsnivå

5 FYSAK-/Frisklivssentralene Nordland: 11 kommuner (Alstahaug, Bindal, Brønnøy, Bø, Hamarøy, Narvik, Vefsn, Vestvågøy, Hattfjelldal, Rana, Fauske) Buskerud: Vest-Agder: Oppland: Troms: 15 kommuner 8 kommuner 15 kommuner 10 kommuner

6 Krav/tilbud til nye kommuner TILBUD: Etableringstilskudd kr pr år i tre år (totalt kr) Deltakelse i nettverket av kommuner som har etablert Fysisk aktivitet på Resept Kurstilbud og samlinger for kommuner i Nordland KRAV: Tilstrekkelig personalressurs, økonomi, egnet plassering av sentralen Kursing av personell i endringsfokusert veiledning Forankring i helsesektoren (Definert som helsetjeneste)

7 Struktur i FYSAK-sentralene Henvisning på resept (fra lege, NAV, annet aut. helsepersonell) Helsesamtale 1 2 km. gå-test for indirekte måling av aerob kapasitet (UKK) 12 uker trening/fysisk aktivitet 2x pr. uke Tilbud om røykeslutt kurs Tilbud om Bra mat for bedre helse kurs UKK test 2 Helsesamtale 2 Rapport til henvisende part Etter 12 uker: Vurdering av behov for videre oppfølging

8

9

10

11 Henvisningsårsaker 2006 Hjerte/ kar Muskel/ skjelett Diab. 2 Over vekt Psykiske lidelser Inaktiv BU 14,1 36,3 4,5 13,5 15,4 5,0 NO 12,6 37,8 14,0 30,6 9,5 19,

12 Evaluering: Møreforskning Ein resept å gå for? Varierende suksess for kommunene med utviklingsarbeidet, -god overføringsverdi 80% av legene med erfaring i bruken er positive til nytteverdi 90% av brukerne er fornøyde Mange lykkes med endring av aktivitetsvanene Vanskeligere å få til kostholds endring og røykeslutt Legen har en nøkkelrolle som henviser

13 Trening på resept prospektiv intervensjons-studie m/1-års oppfølging 1037 reseptmottakere (Bu,No) 83% henvist fra lege Gj.snitt 50 år, 70 % kvinner 30% henvist pga muskel-skjelett 2/3 lavere utdanning 80% KMI> 25 (47% > 30) 14% kondisjonsforbedring Andel m > 3 t/uke fys akt økte fra 22% til 64% Effekt gjenstår etter ett år Andel sykem fra 28% til 19% v/ programslutt

14 Effektevaluering Høy intensiv intervall Vanlig FYSAK trening Randomisert, kontrollert 84 deltakere fra 4 kommuner VO2 maks, SF-36, UKK gåtest 10 uker trening, 2/uke Deltakere fysiologisk år for gamle v/ prosjektstart FYSAK trening: 3 ml/kg/min Intervall trening: 5 ml/kg/min Alle gjennomførte Re-test 10uker Res: 10 år yngre på 10 uker 1 års oppf.: -mars 2009 Rapport publiseres høsten

15 Fysisk aktivitet på resept Rapport; Erfaringer fra utviklingsperioden (5 fylker) med fokus på anbefalinger for samordning og utvikling nasjonalt

16 Anbefalingene Kommunal forankring Organisering: kommunehelsetjenesten (samarbeid med frivillig sektor, kommersiell sektor) Målgruppe: Høy risiko for sykdom helsefaglig vurdert Trappetrinnsmodell Kompetansekrav Resultatorientering: utjevne sos ulikhet i helse. Effektmål Henvisninger: Leger, andre helseprofesjoner, NAV Fokus på informasjon: Aktivitetshåndboka, diverse tiltak Finansiering: kommunalt driftstilskudd + stykkpris