Frisklivssentralen i Tromsø

Transkript

1 Frisklivssentralen i Tromsø

2 Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden.

3 Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og depresjon, angst og skjelett- og muskelsmerter utgjør en stadig større andel. Dette er sykdommer som ofte har sammenheng med levevaner.

4 Helseutfordringene før-nå Livvsstilsrelatert sykdom og stadig flere eldre Forebygging stadig mer sentralt

5 Frisklivssentralen Ett kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk

6 Frisklivssentralen Frisklivssentralen har ett strukturert henvisnings- og oppfølgingssystem for personer med behov for å endre helseatferd

7 Erfaringer Overvekt og inaktivitet i økende grad «en del av problemet» for mange pasienter Fare for/utviklet livsstilsrelaterte sykdommer (diabetes II, hypertensjon)

8 Erfaringer Savnet i klinikken ett tilbud der pasienter kunne få tett oppfølging rundt fysisk aktivitet, ikke bare gode råd

9 Fysisk aktivitet Veldokumentert effekt av fysisk aktivitet i forebygging og behandling av en rekke sykdommer og tilstander (aktivitetshåndboken)

10 Erfaringer Utfordringer: Pasientens motivasjonen for å komme i gang med den anbefalte fysiske aktiviteten er ofte lav. Pasienten er motivert, men har ikke Kunnskap/verktøy/savner ett felleskap Kontinuitet

11 Målgruppe- FLS Tromsø Personer som har økt risiko for, eller som allerede har livsstilsrelaterte sykdommer/lidelser, og som kan ha helsemessig gevinst av å endre levevaner. Deltakerne bør kunne gå 20 minutter sammenhengende.

12 Etablering-Forankring: Utrolig viktig! svært mange FLS driftes på prosjektmidler

13 Etablering-Forankring: Frisklivssentralen bør forankres i kommunens planer og budsjett og baseres på kommunal utredning og saksbehandling. Hensikten med forankringen er å sikre sentralen varige og forutsigbare rammebetingelser med hensyn til økonomi, personell og lokalisering (helsedirektoratets veileder)

14 Styrings/prosjektgruppe -oppstartmøte I Tromsø; Dialogkonferanse 1 år etter oppstart. Involvere rådmannsnivå, kommunale ledere, fagpersoner, NAV, frivillige org., brukerorg., private aktører, fylkeskommunen og Fylkesmannen

15 Forankring Mål: Komme inn i kommunale budsjetter, bli en del av de kommunale helsetjenestene

16 Etablering FLS Tromsø FLS vedtatt etablert på enhetsnivå Ved oppstart, inviterte meg inn på legekontor Sendt ut informasjon til alle Nyhetsbrev Oppsummering/epikrise

17 Etablering FLS Tromsø Bruke media Erfaring andre FLS; større by-mer utfordrende å etablere seg. «nyhetens interesse»

18 Etablering-samarbeidspartnere Aktiv på Dagtid-idrettskretsen Ernæringssenteret UNN Tromsø treningssenter verdens aktivitetsdag for eldre 2012 Folkehelsedag 2013?

19 Samarbeidspartnerepotensiale Turistforeningen Ishavskysten friluftsråd Gutta på skauen BUL-orientering Eldreråd-likemannstrening eldre Permanent avtale studio NAV, voksenpsykiatrisk poliklinikk

20 Etablering-oversikt aktivitet Kunne guide deltakere videre til aktiviteter-utslusning Gåmafiaen, barnas turlag, Northern runners, kommersielle tilbud

21 Strukturert oppfølging ved Frisklivssentralen:

22 Deltakeravgift: 300 kr for 12 ukers oppfølging.

23 Risikofaktorer og diagnoser som ofte fører til henvisning: Muskel/skjelett Hjerte/kar Diabetes 2 Overvekt KOLS Psykiske lidelser Høyt blodtrykk Inaktivitet

24 Hvordan henvise til FLS? Standard legehenvisning med relevante deler av sykehistorien og hva pasienten ønsker FLS skal bistå med.

25 Hvordan henvise til FLS? Kopi av henvisningen med pasientens telefonnr. sendes FLS. Vi kan da kontakte pasienter vi ikke hører noe fra Det er også mulig å sende henvisning som elektronisk melding

26 «Frisklivsresept»-tidsperspektiv Varighet: 12 uker. Ved avslutning vurderes behov for ny resept. Dersom ny reseptperiode settes nye mål, ønsker progresjon i oppfølgingsperioden(e)

27 Innhold «frisklivsresepten» Frisklivstrening

28 Innhold «frisklivsresepten» Frisklivssamtale 1: Avklare deltakernes behov og motivasjon for endring. Konkrete mål for reseptperioden Tilnærming basert på motiverende intervju

29 Innhold «frisklivsresepten» Utholdenhetstest: 2 km gang/løpetest ved oppstartavslutning av perioden. Vekt og midjemål når aktuelt

30 Innhold «frisklivsresepten» Frisklivsamtale 2: Evaluering av reseptperioden med tilbakemelding til fastlege.

31 Reseptperioden Treningen består av: Oppvarming. Ulike makker og lagaktiviteter. Utholdenhetstrening f. eks rask gange og vinterstid trugetrening. Intervalltrening, etter hvert egen 4x4 gruppe i bakke. Styrketrening, som sirkeltrening inne, ute strikker og kroppsvekt

32 Reseptperioden

33 Reseptperioden-trening Treningen foregår to ganger i uken i gruppe, gruppekonteksten motiverende Trening basert på dokumentert effektive treningsprinsipper(intervalltrening, styrketrening).

34 Intervalltrening Charlottenlund

35 Innhold «frisklivsresepten» Kostholdsråd Deltakerne kan få kostholdsråd og hjelp til å endre matvaner ved FLS. Veiledningen er basert på norske myndigheters anbefalinger for sunt kosthold. Ernæringssenteret UNN

36 Innhold «frisklivsresepten» Tobakk Henvise til etablerte tilbud: Røyketelefonen Slutta.no Kurs i regi av FLS dersom interesse

37 Innhold «frisklivsresepten» Undervisning Kosthold-vektreduksjon Treningslære Bekledning vinterstid Jobber med psykologressurs, utdanningen eller intern? Tema: motivasjon, takle motgang etc.

38 Trening på dagtid Treningen foregår på dagtid, og varer i minutter. Tidspunkt en utfordring for personer i arbeid, Deltakere har får ofte fri/tilpasset arbeidstiden slik at de kan delta på treningene.

39 Trening på dagtid Sykemelding på treningsdager. Dialog med arbeidsgiver om fri/fleksibilitet-forebygge langvarige sykemeldinger.

40 Utslusningstiltak Svært viktig med utslusningstiltak for at deltakerne i minst mulig grad havner tilbake i sofaen. Samarbeid Aktiv på Dagtididrettskretsen. Kurse ledere av likemannsgrupper, oppstart høsten 2013

41

42