Verdens aktivitetsdag 10 mai Interundervisning Stjørdal kommune. Gur Lyngstad arbeidsnotater til fremlegg:

Transkript

1 Verdens aktivitetsdag 10 mai Interundervisning Stjørdal kommune Gur Lyngstad arbeidsnotater til fremlegg: Presentasjon av Folkehelsegruppa, og arbeidet rundt kommunal frisklivssentral. FHG tverretatelig fra høsten 2011, med Bodil Dyrstad som leder. Kommunen har under arbeidet verken hatt kommune overlege, eller folkehelsekoordinator. Guri Lyngstad leder Etat omsorg, fysio-/ergoterapitjenesten Marit Sissel Alsethaug Tore Rømo Rune Hyldmo Sidsel Storvik Nilsen Turid Aas Leif Roar Skogmo Preben Dahle Mai-Lis Skrede NAV invitert Kommuneoverlege Etat oppvekst og kultur Etat teknisk drift Etat omsorg, oppfølgningstjenesten Etat omsorg, helsestasjonen Organisasjonsenheten Rådmannens fagstab, kommuneplanlegger Rådmannens fagstab, jurist Repr tillitsvalgte Ikke deltatt Ingen har tiltrådt stillingen under arbeidsperioden

2 Samfunnet i den vestlige verden gjennomgått store endringer. - Ved forrige århundreskifte - infeksjonssykdommer og underernæring samfunnets største helseproblem. - Dagens og fremtidens helseutfordringer: - Flere eldre, flere får kreft, flere trenger omsorg, og de sosiale ulikehetene øker. - våre levevaner. Ikke smittsomme, kroniske, sykdommer som diabetes, overvekt, muskel og skjelettlidelser, kreft og psykiatri står for de største kostnadene av våre helse og sosial tjenester. - Sentrale risikofaktorer for å utvikle livsstilssykdommer, er fysisk inaktivitet, tobakksbruk og usunt kosthold. - Livskavaliteten øker - En av fem voksne har fedme - Også barn /unge. - Antall personer med type 2 diabetes er doblet de siste 30 år - Vi spiser for lite frukt og grønnsaker og for mye sukker og mettet fett - Sukker bør ikke overstige 10 % av vårt totale energiinntak i Norge i dag 1 åringer: 40 % 4 åringer 80 %... - I Norge er fire av fem voksne ikke tilstrekkelig fysisk aktive til å oppnå vesentlig helseeffekter - 19 % av den voksne befolkningen røyker daglig, mens 12 % av ungdommene gjør det. - Mens det stadig blir færre som røyker daglig i Norge, blir det suksessivt flere som snuser.

3 I Stjørdal: Økning av KOLS, Diabetes Økt Frafall fra VG skole Dårlig drikkevannsklvalitet Økning av innvandrere: 2005: 2,9 % : 4,8 % - BMI over Forekomsten av fedme har økt hele verden, og en vet at fedme øker risikoen for en rekke sykdommer. - HUNT: er det en økning av overvekt og fedme i nesten alle aldersgrupper. Det er mest uttalt hos de unge voksne, og betydelig mer hos menn enn hos kvinner : 10 % : 16 % : 26 % - Helsetjenestene som arbeider med barn og unge i kommunen rapporterer om økende antall barn og unge med overvekt og fedme. De treffer også stadig flere barn og unge med sykelig overvekt. - normen for hva som er passe vekt synes å ha forskjøvet seg! Konsekvens: vanskeligere å forebygge overvekt. - Fysisk aktivie unge Stjørdal 39, Levanger 47 Mosvika 51 % - Gjennom HUNT 3 er det også påvist at helseadferd - sosioøkonomisk status, - 25 % av alle med høyere utdanning tilfredstiller anbefalinger om fysisk aktivitet mens bare

4 - 16 % av dem med grunnskoleutdanning gjør det. - Forekomst av røykere er tre ganger høyere hos de med lav utdanning enn blant de med høyskoleutdanning eller mer. - kosthold - Bosetning. HUNT 3 viser betydelige ulikheter i grad av fysisk aktivitet mellom sentrum og periferi, også i Stjørdal. Hva kan gjøres?? Fordelen med helseutfordringsbildet: knyttet til vår helseadferd. Dermed: påvirkes med positivt endrede levevaner. - WHO anslår at hele 90 % av type 2 diabetestilfellene - 80 % av hjerte-karsykdommer kan forebygges med endring av levevaner (WHO 2003) % av alle krefttilfeller kan forebygges på samme måte. - Helse skapes i hovedsak utenfor helsesektoren. - Derfor skal folkehelse arbeidet forankres i alle sektorer. - Helse skapes der folk bor, arbeider, lærer og leker. - Samhandlingsreformen og ny folkehelselov - Føringene: kommunen må øke sin kompetanse og innsats på forebygging, tidlig innsats i sykdomsforløpet og rehabilitering. For mange mennesker er endring av levevaner og helseadferd en vanskelig og langvarig prosess. Sentrale helse myndigheter anbefaler derfor alle landets kommuner å etablere frisklivssentraler (FLS).

5 - En frisklivssentral - kommunalt kompetansesenter med tilbud til personer og grupper som har behov for hjelp til å gjøre endringer innenfor levevaneområder som - fysisk aktivitet - kosthold og - tobakk. - Dette er også bakgrunnen for at man i Værnesregionen vedtok å sette i gang delprosjekt 8; interkommunal frisklivssentral. - Det er samtidig et regionalt mål at det skal opprettes frisklivssentraler i hver av kommunene i VR. - Som et ledd i dette har Folkehelsegruppa i Stjørdal fått i mandat å utrede et beslutnings-grunnlag på opprettelse av en kommunal frisklivssentral (FLS). Folkehelsegruppa skal foreslå - Organisering - Lokalisering - Bemanning - Faggrupper (kompetanse) - Prioriterte målgrupper - Relevante tiltak - Samarbeid med frivillige lag og foreninger, næringslivet - Kostnader og finansiering - Fremdriftsplan for etablering av frisklivssentralen

6 ORGANISERING - den nasjonale veilederen for kommunale frisklivssentraler. - opp i mot på hvordan nærliggende kommuner som Trondheim, Levanger og Verdal organiserer sine tilbud. - Helsedirektoratet anbefaler at FLS forankres i kommunehelsetjenesten, og gjennom dette underlegges relevante lovverk, reguleringer og kvalitetskrav. Folkehelsegruppa i Stjørdal anbefaler følgende: 1: Frisklivssentralen (FLS) organiseres som en helsetjeneste. 2: FLS bør ikke organiseres slik at ansatte blir sittende med personal ansvar. 3: FLS bør organiseres der ansatte har faglig tilknytting, nærhet og støtte. 4: FLS skal være organisert under en avdeling som har hele befolkningen som målgruppe, og som ikke er bundet til spesielle aldersgrupper. FHG anbefaler at den kommunale FLS organiseres under etat omsorg, avdeling helse. Organisering innenfor denne avdelingen, bør løses internt i avdeling helse. KOMPETANSE OG BEMANNING Kommunen har ansvar for at tilbudet ved FLS skal være faglig forsvarlig. Folkehelsegruppa tar derfor utgangspunkt i de nasjonale anbefalingene i forhold til kompetanse i en frisklivssentral. Det anbefales at det skal være autorisert personell med - minimum treårig helsefaglig utdanning og/eller pedagogisk universitets-/høyskoleutdanning.

7 - Grunnopplæring innen motiverende samtale eller annen tilsvarende metodikk for kommunikasjon om endring av helseadferd. - FLS bør ha kompetanse innen helseadferd, folkehelse, friskfaktorer og gjeldende anbefalinger for kosthold og fysisk aktivitet. - Kompetansen i Stjørdal FLS bør preges av tverrfaglig samarbeid. Det forutsettes også tett samarbeid med Værnesregionens FLS. - Frisklivssentralen i Værnesregionen har bred kompetanse og erfaring på frem for alt ernæring, og røykeslutt, i tillegg til motiverende samtale. Sett i lys av dette er det viktig at FLS i Stjørdal spesielt knytter til seg person(er) med kompetanse innen fysisk aktivitet og helse(minimum treårig høgskole - /universitetsutdanning). Det er viktig at FLS har relevant kompetanse på fysisk aktivitet, spesielt med tanke på dose og respons. - Personlig egnethet og engasjement er sentrale suksessfaktorer. - For å supplere den kompetansen som FLS blir bestående av, er det viktig at FLS inngår samarbeid med andre tjenester, fagmiljø og kommuner. Frisklivssentralen i Stjørdal bør bemannes med - minimum tre personer; - 1 person fagansvarlig for hvert aldersintervall - 1 har i tillegg arbeid som daglig leder/fagkoordinator - Daglig leder bør være faglig ansvarlig for FLS. - fagansvarlig person mot hver aldersgruppe/intervall. - Fra VR Ernæringsfysiolog, røykeslutt og Bra mat.

8 LOKALER OG LOKALISERING FLS i Stjørdal skal være - sentralt beliggende, - være lett tilgjengelig for kommunens innbyggere - fysisk nærhet til aktuelle samarbeidspartnere. - Lokalene bør være der sentralens tiltak har sitt naturlige utgangspunkt. - Lokaliseringen bør gi tilgang på treningssal, egnede uteområder, garderober og kontor for ansatte. Det bør også være mulig å gjennomføre aktuell/eventuell fysisk testing. - FHG gruppa ser ikke at det skal være behov for å fysisk etablerie nytt hus og/eller lokale. Det bør være mulig å bruke de fasiliteter som i dag finnes i Stjørdal sentrum. - FHG ser mange fordeler med at FLS skal kunne være lokalisert i nærheten av Sandskogan; idrattsanlegg, svømmebasseng og kirkens hus. - Det er ønskelig med samlokalisering av Værnesregionens Frisklivssentral. Den ligger i dag i Breidablikkveien, 2 etg DMS bygg. - Fordelen med å være i Breidablikkveien, DMS bygget skulle vær den fysiske og faglige nærheten til VR FLS, den kommunale rehabavdelingen, og det faktum at lokalene oppleves som ufarlig for de brukerne som til i dag har dårlig erfaring med idrettsanlegg etc. Det har også en akseptabel nærhet til idrettsanleggene rundt Øverlands Minde. - Ulempen er at det der ikke finnes egnede garderobeforhold eller trimrom, og rehab avdelingen er heller ikke utstyrt med egnet treningsutstyr. Det skulle således være behov for betydelig materiell oppgradering av de eksisterende lokaler.

9 FHG anbefaler at den kommunale FLS har utgangspunkt for sin aktivitet, i den nye Stjørdalshallen. Forutsett at FLS får en langtids leie avtale med Stjørdalshallen I en oppstartsfase er det naturlig å ha kontor i Breidalikkveien, mens aktivitetene tar utgangspunkt fra Stjørdalshallen. Målgruppe Personer som er i situasjoner hvor endret helseadferd i stor grad kan ha en forebyggende og behandlende effekt. Det er personer som har økt risiko for, eller som allerede har sykdom/lidelser der fysisk aktivitet, kost og røykeslutt har betydelig helsemessig gevinst. I følge nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet viser erfaringer fra andre kommuner med etablert FLS at følgende aldersintervall er egnede inndelinger; 0 18 år, år, 67 år opp. Stjørdal Frisklivssentral skal ikke ekskludere noen aldersgrupper. I etablert virksomhet skal Stjørdal FLSs virksomhet rettes mot innbyggere i alderen 0 18, og 67 opp. FLS i Stjørdal skal i utgangspunktet ikke arbeide med diagnose spesifikke målgrupper, og tilbudene er ikke egnet for personer med tyngre psykiatriske diagnoser.

10 Aktiviteter og tiltak - Tiltak og aktiviteter i frisklivssentralen - dokumentasjonen om effekt. Aktiviteten skal i hovedsak kobles opp mot innsatsområdene for frisklivssentralen; 1: Fysisk aktivitet, 2: kosthold og 3: tobakk gangen i det 1: Frisklivsresept frisklivssamatale - Henvisende instans til FLS - fastleger. Man kan forvente seg at man suksessivt med økt erfaring, kan åpne for flere henvisende instanser. Frisklivssamtalen, individuell veiledning om helseadferd En hovedaktivitet i frisklivssentralen vil være systematisk oppfølging av deltakere som blir henvist til livsstilsendring gjennom ordningen med frisklivsresept. Deltakerne skal i samarbeid med veilederen identifisere aktuelle tiltak og lage en plan for reseptperioden. Helseatferd og relevante helse- og livskvalitetsmål skal kartlegges og sammenlignes før reseptperioden og etter gjennomført reseptperiode. - Resepten gir mulighet for jevnlig oppfølging, deltakelse på kurs og ulike gruppetilbud. Helsedirektoratet anbefaler at reseptperioden varer i tolv uker. - Etter disse 12 ukene gjennomføres en ny frisklivssamtale. Denne danner grunnlaget for videre oppfølging og vurdering av behovet for ny resept.

11 Fysisk aktivitet Frisklivssentralen bør gjennomføre egne treningsgrupper tilpasset ulike aktivitets- og mestringsnivå. Gruppetreninger har vist seg å være effektivt, og bidrar til økt trivsel og motivasjon for deltakerne. Treningen skal følge effektive treningsprinsipper for målgruppen, og bør følge anbefalinger for fysisk aktivitet som beskrevet i Aktivitetshåndboka (Bahr, 2008) og annen relevant forskningslitteratur. - Målet er at reseptordningen setter deltakerne i stand til å vedlikeholde økt fysisk aktivitet i hverdagen etter avsluttet oppfølging fra frisklivssentralen, med utfasing til eksisterende tilbud og egenaktivitet. - Det er derfor sentralt at frisklivssentralen samarbeider med andre tiltak i offentlig regi, den lokale frivilligheten, brukerorganisasjoner og private aktører. Kosthold - Individuell gruppe Bra mat for bedre helse bør være kjernetilbudet for dette satsningsområdet. Kurslederkurs og materiell for slike kurs er utviklet og kvalitetssikret av Helsedirektoratet. VR ernæringsfysiolog Tobakksavvenning - FLS skal kunne gi individuell veiledning om tobakksavvenning. - arrangere kurs som for eksempel kurspakken Røykfrie sammen som er utviklet av Helsedirektoratet. - FLS skal i tillegg formidle informasjon om Røyketelefonen og nettbaserte tobakksavvenningstilbud som f.eks Det vil også være naturlig at FLS samarbeider med Tobakksavvenningsklinikken ved Sykehuset Levanger.

12 Informasjonsarbeid FHG mener det er essensielt at FLS skal ha god oversikt over aktuelle tiltak/tilbud innen tiltaksområdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakksavvenning i kommunen. Tverrsektorelt samarbeid om aktiviteter og tiltak - FHG mener det er grunnleggende at FLS samarbeider om aktiviteter/tiltak med andre sektorer i kommunene. Eksempler på dette kan være frisklivstilbud som en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger, eller som en del av Navs kvalifiseringsprogram. Samarbeid parter og tiltak Fastlegene i Stjørdal kommune vil være en sentral aktør i samspillet rundt henvisning og oppfølging. Internt i kommunen: Frisklivssentralen skal forankres i det kommunale tjenestetilbudet, og kommunen må ta ansvar for den daglige driften av sentralen. Det blir viktig å klargjøre hvilken kompetanse og hvilke ressurser som er tilgjengelig i det kommunale systemet i dag og som blir naturlige samarbeidspartnere med frisklivssentralene. Fastlegene og avtalefysioterapeuter/fysikalske institutt vil være sentrale samarbeidsaktører og henvisere av frisklivsresept i begge kommunene. - NAV - FHG anbefalerat FLS i Stjørdal deltar i kompetansesamarbeid og nettverk, bl.a med frisklivssentraler i eget fylket.

13 ØKONOMI, FINANSIERING stipulerte utgifter og inntekter. RAMMEFINANSIERING Prosjektgruppa anbefaler at driften av frisklivssentralene inngår som en del av kommunene sine rammebudsjett. - 1 stilling : pr dags dato inkl pensjon (14,4 %) og arbeidsgiver avgift: 14,1 % = 530 ooo kr - Med 2 x 50 % = Leie av hall: 1 x uka: sammen med rehab avdelingen 400 mnd x 10 mnd = kr - Foruten lønnsmidler, bør det avsettes driftsmidler til forberedelser, markedsføring, møtevirksomhet. Inntekt: - Fastlønnstilskudd til kommunene, pr 100 % fysioterapeut: i året. Pr dags dato. - Pr behandlende resept periode 300 kr resepter pr år kr - Forslag til opptrappingsplan I opptrappingsplanen er det ikke tatt høyde for økning i innbyggertallet. - Folkehelsegruppa anbefaler at det ansettes daglig leder i 100 % stillinger fra

14 - det er ikke ønskelig at den kommunale FLS etableres som et prosjekt. - Oppstart og etablering av Stjørdal FLS i løpet av høsten Det ansettes en person i 100 % stilling: arbeidsområde daglig leder/koordinator - samt faglig ansvar for målgruppe Drift av Frisklivsresept; forventet oppstart våren I løpet av våren 2013 ansettes ytterligere 2 personer. A 50 % Arbeidsområde: 1: faglig ansvar for målgruppen 0 18 år, faglig ansvar 2: 67 og opp. Forventet oppstart målrettede tiltak: høsten ANBEFALNINGER Folkehelsegruppa anbefaler følgende for å nå målet om opprettelse av kommunal frisklivssentral: - Det legges fram sak om etablering av frisklivssentrale i Stjørdal kommune til politisk behandling i juni 2012, med innstilling om etablering av en kommunal frisklivssentral. - Det opprettes en stilling(100%) som daglig leder innen Ekstern utlysning. - Det lages en opptrappingsplan for kompetanseutvikling og økning av personellressurser ved frisklivssentralene.

15