Saksframlegg. Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/ INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL

Transkript

1 Gausdal kommune Saksframlegg Ark.: 026 G10 Lnr.: 7821/13 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Marit Lang-Ree Finstad INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Helseregion Sør-Gudbrandsdal (kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu) ønsker å etablere et interkommunalt samarbeid om en Frisklivssentral (FLS) på Jorekstad, med en avdeling på Fåvang. FLS skal være et interkommunalt kompetansesenter for opplæring veiledning og oppfølging på følgende områder: Fysisk aktivitet Kostveiledning Røykeslutt SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Samhandlingsreformen ved St.meld.nr 47( ) peker på behovet for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Gjennom den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1.januar 2012 fikk kommunene et større ansvar for styrking av forebyggende og helsefremmende arbeid. Frisklivssentraler (FLS) kan være et ledd i kommunenes styrking av forebyggende helsetjenester og individ- og grupperettet folkehelsearbeid (folkehelseloven 5 og 7). Fakta: Frisklivssentraler er en måte Helsedirektoratet anbefaler å organisere en forebyggende helseog omsorgstjeneste på. Den vil kunne oppfylle flere av de pålegg kommunene har i.h.h.t. Helse- og omsorgstjenesteloven: Frisklivssentralen er et bidrag til å nå målene om å forebygge mer og bedre. Frisklivssentralen skal gi tilbud til personer med behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse Frisklivssentralen er en kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til endring av levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målgruppen er personer som har behov for støtte til å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdommer eller lidelser som kan relateres til levevaneområdene.

2 Den nye folkehelsemeldingen, Meld.St.34 ( ) kapitel 5 Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten varsler en sterkere satsing på forebyggende arbeid i helsetjenesten. Det skal fortsatt satses på frisklivstilbud og lærings- og mestringstilbud. En satsning på en interkommunal frisklivssentral er i tråd med fylkesmannens (FM) anbefaling i rådmannsutvalget i Oppland 20. september 2013, der bl.a. følgende er protokollert: «FM snakket om frisklivssentraler. Regjeringen vil øke antall sentraler og øke kraftig bevilgningen. Bevilgningen vil bli doblet i Oppland i I Oppland er antall frisklivssentraler redusert med 8 i Hun anbefaler interkommunalt samarbeid.» VURDERING: Alle kommunene står ovenfor betydelige utfordringer innenfor tjenesteområdet helse-/omsorg i årene fremover. Det er i dag ikke mulig å identifisere alle, men nedenfor er de man er kjent med kommentert: Samhandlingsreformen vil trolig medføre at stadig mer ansvar og flere oppgaver overføres fra staten ved sykehusene til kommunene, både innenfor somatikk, rus og psykisk helsevern Pasientenes liggetid på sykehus vil bli kortere enn i dag. Dette gjør at kommunene vil få ansvar for pasientenes behandlingstilbud tidligere enn hva som er tilfellet i dag. Dette vil innebære mere kompliserte behandlingsoppgaver, noe som vil kreve økt kompetanse. Kommunene pålegges et betydelig større ansvar for forebyggende helsearbeid i ny lov om forebyggende helse. Det krever kommunale tiltak som for eksempel frisklivssentraler. Varslet økning i rammeoverføringene til forebyggende helsearbeid vil ikke bli av en slik størrelse at de enkelte kommunene på et selvstendig grunnlag vil ha økonomi til å etablere fullgode tilbud. Større etterspørsel etter tjenester på grunn av økt antall eldre i befolkningen. Betydelige rekrutteringsutfordringer grunnet økte behov, og økt konkurranse om en den kompetente arbeidskraften. Forventninger i befolkningen om lik kvalitet på beslutninger/vedtak som blir fattet og at disse er i tråd med lovverket. Økt samhandling mellom kommuner og sykehus, og økt interkommunalt samarbeid mellom kommunene (regionen) vil trolig bidra til å redusere utfordringene. I april 2013 kom en revidert utgave av veileder for kommunale frisklivssentraler, etablering og organisering. Denne veilederen bygger på tilgjengelig kunnskap om hvordan en etablerer og organiserer frisklivssentraler, dokumentasjon fra studier og evalueringer nasjonalt og internasjonalt. Tre av kommunene har tidligere jobbet med Frisklivssentraler, og vi vil benytte oss av den kunnskapen de sitter med.

3 Med etablering av en interkommunal frisklivssentral vil det sikre et godt kompetansemiljø, kompetanseflyt og tverrfaglighet. Videre vil dette styrke mulighet for å rekruttere og beholde viktig og nødvendig kompetanse. I den enkelte kommune finnes det fagpersoner med viktig kompetanse, som har gjennomført opplæring og veiledning, samt deltatt i ulike aktiviteter. Den interkommunale frisklivssentralen vil ha en tett dialog med og et samarbeid med aktuelle kommunale ressurser/fagpersoner og frivillig sektor i hele regionen. Organisering og lokalisering av Interkommunal frisklivssentral Interkommunal Frisklivssentral organiseres etter vertskommunemodellen. Dette er i tråd med hvordan øvrige fellestiltak i Helseregion Sør-Gudbrandsdal er organisert (jfr. Intermediærtilbudet, Ø-hjelpstilbudet, Samhandlings- og utviklingsenheten, Legevakten og Miljørettet helsevern). Ulike alternativer for lokalisering / fysisk plassering av en interkommunal frisklivssentral har vært vurdert, herunder alternativer med samordning med andre kommunale tjenester. Dersom frisklivstilbudet samlokaliseres med fysioterapi eller en rehabiliteringsenhet vil brukerne lett kunne bli identifisert med det å være pasient, hvilket ikke er ønskelig i en frisklivssentral der brukerne ses på som deltakere. Deltakelse i et frisklivstilbud forutsetter nødvendigvis ikke at du henvises fra helsepersonell; det er et lavterskeltilbud der deltakerne like gjerne kan komme på eget initiativ. Ut fra hensynet til at dette skal være et interkommunalt tilbud må det legges avgjørende vekt på å sikre lettest mulig tilgang til tilbudet for befolkningen i de deltagende kommunene. Gjennom frisklivssentralen er det sterkt ønskelig å legge opp til aktiviteter som i størst mulig grad er overførbare til de mulighetene deltakerne har etter reseptperioden. Nærhet til fasiliteter for aktivitet både inne og ute må følgelig vektlegges ved valg av lokalisering for frisklivstilbudet. Ut fra forannevnte har en interkommunal arbeidsgruppe landet på at Jorekstad bør være base for den interkommunale frisklivssentralen, med Lillehammer kommune som vertskommune. Jorekstad ligger sentralt plassert midt mellom de tre samarbeidene kommunene, og oppfattes på mange måter som en «nøytral» lokalisering. Jorekstad er lett tilgjengelig med gode parkeringsforhold og kollektivtransportsmuligheter. Jorekstad har allerede et bredt spekter av aktivitetstilbud innendørs med bl.a. svømmebasseng, og har også velegnede uteområder for frisklivsaktivitet. Stedet er mye brukt av innbyggerne fra kommunene i regionen. Videre er kostnadene med å være på Jorekstad relativt lave. I tillegg til aktivitet og tilbud på Jorekstad vil det bli lagt til rette for at det kan utøves opplæring, aktiviteter, kurs m.v. lokalt i den enkelte kommune da utfra ulike behov og kapasitet. Den enkelte kommune stiller da lokaler til disposisjon. Ringebu kommune har en egen avdeling med lokaler og en ansatt i 50 % stilling på Fåvang. Den interkommunale frisklivssentralen organiseres og driftes slik at innbyggerne i de fire kommunene, helseforetaket og andre samarbeidsparter kan kontakte tjenesten via ett felles telefonnummer og én felles e-postadresse. Det etableres gode strukturer og rutiner for god

4 elektronisk kommunikasjon mellom samarbeidende enheter og god informasjonsflyt mellom frisklivssentralen og kommunene v/innbyggerne. Budsjett for Interkommunal frisklivssentral Arbeidet med etableringen av en interkommunal frisklivssentral vil bli ivaretatt av folkehelsefaglig rådgiver i SU-enheten (75% av denne stillingen, der kostnadene deles likt på Lillehammer, Gausdal og Øyer) i samspill med eksisterende bemanning ute i kommunene. Det legges til grunn at denne ordningen gjelder for etableringsåret I 2015 trappes det opp til 100% i en ny permanent stilling. Folkehelsefaglig rådgiver i SU-enheten forutsettes i en overgangsperiode i 2015 å bistå den nye personen for å sikre en ansvarlig overlevering til permanent drift. Det vil videre være behov for å sette av driftsmidler til kontorhold m.v. Det ble høsten 2013 søkt fylkesmannen i Oppland om et tilskudd på kroner til etableringen. Vi har her fått innvilget et tilskudd på kroner. Med den foreslåtte personaldisponeringen (som allerede er finansiert i kommunenes budsjetter) og tilskuddet fra Fylkesmannen i Oppland, anslås det samlede budsjettbehovet for 2014 knyttet til selve etableringen av en interkommunal frisklivssentral til om lag kroner. Budsjettet for etableringsåret 2014 er vist i tabellen nedenfor. Her vises også anslag for forventet aktivitetsnivå og opptrapping av driftskostnad for 2015, 2016 og framover. Tabell 1: Budsjett og finansiering av interkommunal frisklivssentral i 2014, 2015 og 2016 og etterfølgende år (kroner) og framover Daglig leder 1) Kontorlokaler/husleie, møblering m.v. 2) Ressurspersoner i kommunene 3) Instruktører Kursholdere Annet utstyr til bruk i virksomheten; innkjøp og leie SUM Finansiering: Allerede finansiert av kommunene Ekstern finansiering (Fylkesmannen o.a.) Egenandeler fra brukere, kursdeltakere o.a Behov for friske midler ) For 2014 benyttes 75% av stillingen til folkehelsefaglig rådgiver i Samhandlings- og utviklingsenheten i denne funksjonen. I 2015 trappes det opp til 100% i en ny permanent stilling. Folkehelsefaglig rådgiver i SU-enheten forutsettes i en overgangsperiode i 2015 å bistå den nye personen for å sikre en ansvarlig overlevering til permanent drift. Beløpene angitt for daglig leder er inkludert 15% overhead til dekning av driftskostnader med stillingen (telefoni, IKT, reiser, kurs, møter m.v.) 2) For 2014 er det tatt høyde for engangsinvesteringer i kontorutstyr m.v. Fra og med 2015 budsjetteres det kun med hus-/hall-leie. 3) Det kalkuleres med samlet sett om lag ett årsverk innsats fra ressurspersoner som arbeider med folkehelse i kommunene (allerede finansiert). Det er i budsjettet foran, av forsiktighetshensyn, ikke kalkulert med eksterne tilskudd for 2015, 2016 og framover. Satsing på frisklivssentraler er imidlertid sterkt prioritert av Helsedirektoratet, og en rekke kommuner og interkommunale tiltak ble tildelt støtte over Helsedirektoratets tilskuddsordning til samhandlingstiltak i Fra Helseregion Sør- Gudbrandsdal ble det også søkt om midler til dette formålet i 2013, men søknaden ble avslått.

5 Det bør imidlertid være styrkede muligheter for å få uttelling på en søknad i 2014, siden vi da kan vise til at vedtakene om etablering er fattet og at vi har tatt de første stegene på egenhånd. Det vil over tid også være et inntektspotensial knyttet til etableringen av en frisklivssentral. I budsjettet foran er det gjort noen nøkterne anslag på egenandeler fra deltakerne knyttet til frisklivsresepter. Det vil videre være store samfunnsøkonomiske gevinster knyttet til et frisklivstilbud. I Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler framgår det at sykdommer knyttet til helseatferd både direkte og indirekte medfører et betydelig velferdstap gjennom tap av leveår og livskvalitet, tap av arbeidskraft og store kostnader til behandling i helsevesenet. Frisklivstilbudet vil bidra til kommunene (og staten) sparer kostnader i helsevesenet, og vil sikre samfunnsmessige produksjonsgevinster ved lavere sykefravær og uføretrygding. Konklusjon: På bakgrunn av det utfordringsbilde som er skissert, økt fokus på folkehelsearbeid og erfaringer med frisklivssentraler, anbefales en etablering av en Interkommunal Frisklivssentral fra Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det etableres en Interkommunal Frisklivssentral som et fast tilbud i Helseregion Sør- Gudbrandsdal fra Den etableres med 75% av stillingen til folkehelserådgiver i SU enheten i samspill med eksisterende bemanning ute i kommunene. 3. Interkommunal Frisklivssentral organiseres etter vertskommunemodellen. 4. Interkommunal Frisklivssentral forankres i kommunehelsetjenesten og kommunenes planverk, og underlegges relevante lovverk. 5. Gausdal kommunes andel av etableringskostnadene, kroner, innarbeides i budsjett 2014.