STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen Sak 96/13 BUDSJETTJUSTERING INVESTERINGSBUDSJETTET 2013

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 92/13 Sak 93/13 Sak 94/13 Sak 95/13 Sak 96/13 BUDSJETTJUSTERING INVESTERINGSBUDSJETTET 2013 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HØRINGSFORSLAG INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL BRITT TRYGGESET - SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV I PERIODEN VEDLIKEHOLD AV KOMMUNALE BYGG OG EIENDOMMER (Ettersendes) Sak 97/13 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET (Ettersendes) Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 13/1404 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 92/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb BUDSJETTJUSTERING INVESTERINGSBUDSJETTET 2013 Vedlegg: Oversikt budsjettendringer investeringsbudsjett 2013 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås å korrigere investeringsbudsjettet slik at det er mer i samsvar med de faktiske utgiftene på investeringsprosjektene i SAKSOPPLYSNINGER: Investeringsbudsjettet bør justeres innen utgangen av budsjettåret slik at det er mest mulig samsvar mellom faktiske utgifter/inntekter i forhold til budsjettet. Det er ikke tilstrekkelig å kun budsjettere på nytt det som er ubrukt ett år neste år. Det må foretas en justering av investeringsbudsjettet inneværende år og deretter legge midlene inn i investeringsbudsjettet igjen neste år. Det er ikke mulig å treffe helt eksakt i budsjettet i forhold til om utgiften kommer på budsjettåret 2013 eller Det er foretatt justeringer på de prosjekter der en er temmelig sikker på at det vil bli slike faktiske endringer. Det er også foretatt en tilsvarende vurdering av inntektssiden av investeringsbudsjettet. De endringer som nå foretas vil i all hovedsak bli budsjettert på nytt i Dette fordi det ikke er inndragelse av midler som er hensikten med denne justeringen, men en mer korrekt periodisering mellom budsjettårene 2013 og Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Investeringsbudsjettet for 2013 korrigeres som det framgår av vedlegg til saken. Side 2 av 15

3 Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 13/1403 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 93/13 Formannskapet Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL HØRINGSFORSLAG Vedlegg: Planforslag til kommuneplanens samfunnsdel høringsdokument Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Vedtatt i Gausdal kommunestyre Gausdal kommunes planstrategi. Vedtatt i kommunestyret Regional planstrategi , vedtatt i Oppland fylkesting Folkehelseoversikt for Gausdal kommune Gausdals ungdataundersøkelse 2013, med ungdomsskolen og videregående skole Kommunekompasset for Gausdal kommune (utarbeidet av KS-K) Fra prosessen i 2013: - Materiale fra de 4 arbeidsgruppene, jfr. planprogrammet - Dokumentasjon fra innbyggerdialog Parallelloppdrag innspill fra 4 firma (arkitekter/landskapsarkitekter) om Segalstad bru - Dokumentasjon fra åpent møte om Segalstad bru Fylkesmannens kommunebilder for Lillehammer-regionen, Europarådets strategi for innovasjon og godt styresett på lokalt nivå Plan- og bygningsloven, se Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging T Se Utkast til forvaltningsplan for Langsua, fra Fylkesmannen i Oppland Omsorgsplan Vedtatt i Gausdal kommunestyre Beredskapsplan for Gausdal kommune Planprogram for kommunedelplan for landbruk (Øyer, Gausdal og Lillehammer) Forstudie og planprogram for regional næringsplan (Øyer, Gausdal, Lillehammer) Planprogram kommuneplanens arealdel for Øyer kommune, 2013 Kommuneplanens arealdel for Lillehammer kommune, Høringsutkast kommuneplanens samfunnsdel for Lillehammer kommune, nov Side 3 av 15

4 Sak 93/13 SAMMENDRAG: Alle kommuner skal ha en kommuneplan. Kommuneplanen gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet, og viser hvordan en skal komme dit. Dette dokumentet er et høringsutkast for perioden Det er utarbeidet med omfattende deltagelse og viktige bidrag fra mange engasjerte gausdøler og andre som har tilknytning til og interesser i Gausdal. SAKSOPPLYSNINGER: Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel er forankret i Gausdal kommunes planstrategi , vedtatt av kommunestyret : 1. Kommuneplanens samfunnsdel revideres. Arbeidet har førsteprioritet og igangsettes i 2012 med sikte på sluttføring i Spesielt viktige tema i arbeidet: Omdømmet til Gausdal hvordan få fram styrker og kvaliteter og stå sammen om dem Verdiskaping - med fokus på de store verneområdene (Langsua) og områdene omkring Kommunesentret Segalstad Bru strategier for arealbruk og videre utvikling Barn og unge oppvekstmiljøet, idretten og kulturen 2. Kommuneplanens arealdel revideres. Arbeidet igangsettes høsten 2012 med sikte på ferdigstilling 2013/14. Spesielt viktige tema i arbeidet: Fjellområdene innenfor og i tilknytning til verneområdene for å få samsvar mellom verneplan og kommuneplan, samt vurdere behov og muligheter for bruk og verdiskaping i disse områdene Kommunedelplan Segalstad Bru for gjennomføring av strategiene i kommuneplanens generelle del Kommunedelplan Veslesetra fullføre igangsatt planarbeid med tanke på nye områder for fritidsbebyggelse, ny vegforbindelse og planlagt skistadion. Områder for spredt bebyggelse, jfr. delplan vedtatt i Prioritering og igangsetting av interkommunale planarbeid i Lillehammer-regionen i henhold til oversikt ovenfor skjer etter samråd med nabokommunene og innarbeiding i kommuneplanens handlingsdel eller egne vedtak. 4. Prioritering og igangsetting av andre planoppgaver skjer etter innarbeiding i kommuneplanens handlingsdel. Planprogram for arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel ble fastsatt av kommunestyret Planprogrammet skal som en del av planarbeidet beskrive: formål med planarbeidet opplegg for organisering av planarbeidet Side 4 av 15

5 Sak 93/13 medvirkning i planarbeidet alternative vurderinger for utviklingen behov for utredninger Styringssystemet i følge Plan- og bygningsloven og Kommuneloven. Kommuneplanens samfunnsdel Alle kommuner skal etter Plan- og bygningsloven ha en kommuneplan. Kommuneplanen er det viktigste styringsdokumentet i kommunen. Plan- og bygningsloven 11-2 om kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Arealplanen er kartdelen av kommuneplanen og et juridisk bindende dokument som viser bruk og vern av arealene i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel i Gausdal kommune kalt strategiplanen - gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Prosessen i Gausdal kommune: Grunnlagsdokumenter for planarbeidet og drøftinger ble utarbeidet i forbindelse med kommunal planstrategi, inkludert et verksted for samfunnsutvikling i kommunestyret. Deretter har prosessen vært kjørt i henhold til planprogrammet. Hovedpunktene som kan dras fram er: Innbyggerdialogen 3. april 2013 med 70 deltakere: blant andre næringsdrivende, ungdom, folkevalgte, hytteeiere, representanter fra lag/organisasjoner Tema var: Hva er bra med å leve i Gausdal i dag? Hvordan skal Gausdal kommune se ut i framtida?, - med vekt på tema som: Side 5 av 15

6 Sak 93/13 God oppvekst i Gausdal God fritid for alle i Gausdal Den næringsvennlige kommunen Hvordan vil vi at Segalstad Bru skal være som tettsted i framtida? Arbeidet i de 4 bredt sammensatte arbeidsgruppene for temaene: Omdømmet til Gausdal hvordan få fram styrker og kvaliteter og stå sammen om dem Verdiskaping - med fokus på de store verneområdene (Langsua) og områdene omkring Kommunesentret Segalstad bru Barn og unge oppvekstmiljøet Parallelloppdrag Segalstad bru innspill fra 4 firma (arkitekter/landskapsarkitekter) om utvikling av Segalstad bru. Firmaene var Rambøll, Mad-AsplanViak, Topic-LALA og Eriksen-Skajaa. Her var det også et åpent møte om Segalstad bru 28. august Kampanje på sosiale medier: Gla' i Gausdal. For å få innspill på hvilke begreper gausdølene ønsker å bli forbundet med og forslag til slagord/motto for Gausdal. Etter denne prosessen hadde vi mye materiell og mange innspill. Arbeidet med å utarbeide planforslaget til ny samfunnsdel for perioden har en administrativ arbeidsgruppe stått for. Det er tidligere avklart at Gausdals kommuneplan skal være et kort dokument som også kan brukes som et informasjonsdokument til innbyggere og samarbeidsparter, - om kommunen som samfunnsaktør, tjenesteyter, lokaldemokrati og organisasjon. Når kommuneplanen er ferdig, etter kommunestyrets vedtak, bruker vi noen midler til det visuelle. Det er det allerede avsatt midler til. I denne fasen høringsrunden er det innholdet som er viktig. Forslaget til høringsutkast blir lagt fram for formannskapet som kommuneplanutvalg. Det er formannskapet/kommuneplanutvalget som sender planforslaget ut på høring. Deretter bør det neste som skjer være at Gausdal kommune møter i regionalt planforum. I regionalt planforum møter kommunen statlige og regionale høringsinstanser for å klarlegge og eventuelt samordne statlige, regionale og kommunale interesser. Samfunnsdelen er førende for kommunens arealutvikling, og en samordning med øvrige planmyndigheter er avklarende med tanke på kommende arealplanprosesser. Det kan imidlertid ikke fremmes innsigelse til samfunnsdelen. Ideelt sett burde møte i regionalt planforum vært tidligere, men flommen i sommer gjorde at vi måtte omdisponere ressursene, og for å holde tidsplanen så noenlunde, blir høringsutkastet lagt fram for formannskapet før møte i regionalt planforum. Utarbeidelse av planprogram for kommuneplanens arealdel er i gang. Vi legger følgende tidsplan til grunn for videre arbeid med kommuneplanens samfunnsdel: Side 6 av 15

7 Sak 93/13 Behandling av høringsutkast i formannskapet/kommuneplanutvalget 3. desember Høring og offentlig ettersyn fra desember til mars. Møte i regionalt planforum så tidlig som mulig i høringsprosessen. Behandling av planforslaget i ulike kommunale utvalg; planutvalget, eldreråd og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det blir gjennomført et høringsopplegg for ungdomsrådet og elevrådet ved ungdomsskolen Bearbeide og innarbeide innspill i april. Behandling i formannskapet/kommuneplanutvalget og godkjenning i kommunestyret, - mai/juni Tilrettelegge den ferdige planen som brosjyre og nettutgave. Om høringsforslaget: Planforslaget viser mål for Gausdalssamfunnet og kommunen som organisasjon. Når perspektivet i kommuneplanens samfunnsdel er 12 år er det ikke konkrete og målbare mål det er snakk om. Det er mer formulert som ønsket utvikling. Til hvert av målene er det formulert innsatsområder, det vil si strategier for å nå målene. Planforslaget er kort og tro mot prioriteringene i planstrategien. Når planen skal være kort betyr det at ikke alle tema kan bli viet stor spalteplass. Bærekraft og folkehelse er gjennomgående tema, jfr. også sentrale føringer. Dette betyr at planens mål og strategier er søkt avstemt mot bærekraft og folkehelse. Flere mål og innsatsområder i samfunnsdelen må følges opp i kommuneplanens arealdel, som er kommunens virkemiddel for å styrke den langsiktige, fysiske utviklingen i kommunen. To av de prioriterte temaene er av så stor viktighet at de i planforslaget pekes på som særskilte satsingsområder på tvers av planens mål og strategier. Ved å ta tak i utfordringer knyttet til folkehelse og barn og unge og oppvekstmiljøet kan kommunen bidra til ønsker utvikling på flere områder. For eksempel: Dersom kommunen sammen med andre aktører - klarer å arbeide aktivt med folkehelse, vil det ha virkning på enkeltmenneskers livskvalitet, i tillegg til at kommunens økonomiske bærekraft forbedres. Tilsvarende gjelder for innsatsen inn mot barn og unge. Dersom flere barn og unge får god helse, flere gjennomfører videregående skole og flere velger utdanning, så vil for eksempel helserelaterte utfordringer på sikt reduseres og færre blir stående utenfor arbeidslivet. Sammenhenger: Plan- og bygningsloven setter krav om at alle kommuner skal ha en samfunnsdel med handlingsdel, i Gausdal kalt strategiplan. Samfunnsdelen er et egnet verktøy for overordnet strategisk styring, og særlig hvis strategiplanen knyttes til samfunnsdelen på en god måte. God harmonisering mellom kommunens øvrige styringsdokumenter som viser en klar sammenheng fra samfunnsdelen via strategiplan med økonomiplan / årsbudsjett og til de kommunale enhetene er en utfordring. Gevinsten derimot, er en sterkere strategisk styring og prioritering av arbeidsoppgaver for utvikling av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Side 7 av 15

8 Sak 93/13 Samtidig er det viktig å huske at kommunens handlingsrom, ansvar og muligheter for å styre og påvirke utviklingen varierer. Kommuneorganisasjonen alene kan ikke utvikle samfunnet. På områder hvor kommunen ikke selv står for gjennomføringen, er det viktig å klargjøre de ulike aktørenes roller og hvordan aktørene kan samarbeide. Dette er særlig viktig med tanke på utviklingen av lokalsamfunnet og tjenestene. RÅDMANNENS VURDERINGER: Det vedlagte planforslaget til kommuneplanens samfunnsdel er blitt til gjennom en omfattende prosess hvor mange har gitt innspill underveis. Planforslaget er prioriterende og retningsgivende, og har muligheter for å bli et styringsverktøy som sikrer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling. Målet med vedtatt plan er at kommunen skal ha en samfunnsdel som fungerer som et overordnet politisk og administrativt styringsverktøy. Dokumentet er kort, men bidrar forhåpentligvis til forutsigbarhet, konsistens og tydelighet i dialogen med omverdenen, både lokalt og regionalt. Rådmannen anbefaler at formannskapet sender planforslaget på høring og legger det ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens og med henvisning til saksframlegget sendes planforslaget til Kommuneplanens samfunnsdel på høring og legges ut til offentlig ettersyn i tråd med plan- og bygningslovens 5-2. Frist for innspill er 20. mars Side 8 av 15

9 Gausdal kommune 9 Ark.: 026 G10 Arkivsaksnr.: 13/1320 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 94/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Lang-Ree Finstad INTERKOMMUNAL FRISKLIVSSENTRAL I HELSEREGION SØR- GUDBRANDSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Helseregion Sør-Gudbrandsdal (kommunene Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ringebu) ønsker å etablere et interkommunalt samarbeid om en Frisklivssentral (FLS) på Jorekstad, med en avdeling på Fåvang. FLS skal være et interkommunalt kompetansesenter for opplæring veiledning og oppfølging på følgende områder: Fysisk aktivitet Kostveiledning Røykeslutt SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Samhandlingsreformen ved St.meld.nr 47( ) peker på behovet for et tverrsektorielt folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon. Gjennom den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1.januar 2012 fikk kommunene et større ansvar for styrking av forebyggende og helsefremmende arbeid. Frisklivssentraler (FLS) kan være et ledd i kommunenes styrking av forebyggende helsetjenester og individ- og grupperettet folkehelsearbeid (folkehelseloven 5 og 7). Fakta: Frisklivssentraler er en måte Helsedirektoratet anbefaler å organisere en forebyggende helseog omsorgstjeneste på. Den vil kunne oppfylle flere av de pålegg kommunene har i.h.h.t. Helse- og omsorgstjenesteloven: Frisklivssentralen er et bidrag til å nå målene om å forebygge mer og bedre. Frisklivssentralen skal gi tilbud til personer med behov for å endre levevaner, og bidra til mestring og fremming av fysisk og psykisk helse Frisklivssentralen er en kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til endring av levevaner, primært innenfor områdene fysisk aktivitet, kosthold og tobakk. Målgruppen er personer som har behov for støtte til å endre levevaner på grunn av økt risiko for eller begynnende utvikling av sykdommer eller lidelser som kan relateres til levevaneområdene. Side 9 av 15

10 Sak 94/13 Den nye folkehelsemeldingen, Meld.St.34 ( ) kapitel 5 Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten varsler en sterkere satsing på forebyggende arbeid i helsetjenesten. Det skal fortsatt satses på frisklivstilbud og lærings- og mestringstilbud. En satsning på en interkommunal frisklivssentral er i tråd med fylkesmannens (FM) anbefaling i rådmannsutvalget i Oppland 20. september 2013, der bl.a. følgende er protokollert: «FM snakket om frisklivssentraler. Regjeringen vil øke antall sentraler og øke kraftig bevilgningen. Bevilgningen vil bli doblet i Oppland i I Oppland er antall frisklivssentraler redusert med 8 i Hun anbefaler interkommunalt samarbeid.» VURDERING: Alle kommunene står ovenfor betydelige utfordringer innenfor tjenesteområdet helse-/omsorg i årene fremover. Det er i dag ikke mulig å identifisere alle, men nedenfor er de man er kjent med kommentert: Samhandlingsreformen vil trolig medføre at stadig mer ansvar og flere oppgaver overføres fra staten ved sykehusene til kommunene, både innenfor somatikk, rus og psykisk helsevern Pasientenes liggetid på sykehus vil bli kortere enn i dag. Dette gjør at kommunene vil få ansvar for pasientenes behandlingstilbud tidligere enn hva som er tilfellet i dag. Dette vil innebære mere kompliserte behandlingsoppgaver, noe som vil kreve økt kompetanse. Kommunene pålegges et betydelig større ansvar for forebyggende helsearbeid i ny lov om forebyggende helse. Det krever kommunale tiltak som for eksempel frisklivssentraler. Varslet økning i rammeoverføringene til forebyggende helsearbeid vil ikke bli av en slik størrelse at de enkelte kommunene på et selvstendig grunnlag vil ha økonomi til å etablere fullgode tilbud. Større etterspørsel etter tjenester på grunn av økt antall eldre i befolkningen. Betydelige rekrutteringsutfordringer grunnet økte behov, og økt konkurranse om en den kompetente arbeidskraften. Forventninger i befolkningen om lik kvalitet på beslutninger/vedtak som blir fattet og at disse er i tråd med lovverket. Økt samhandling mellom kommuner og sykehus, og økt interkommunalt samarbeid mellom kommunene (regionen) vil trolig bidra til å redusere utfordringene. I april 2013 kom en revidert utgave av veileder for kommunale frisklivssentraler, etablering og organisering. Denne veilederen bygger på tilgjengelig kunnskap om hvordan en etablerer og organiserer frisklivssentraler, dokumentasjon fra studier og evalueringer nasjonalt og internasjonalt. Tre av kommunene har tidligere jobbet med Frisklivssentraler, og vi vil benytte oss av den kunnskapen de sitter med. Side 10 av 15

11 Sak 94/13 Med etablering av en interkommunal frisklivssentral vil det sikre et godt kompetansemiljø, kompetanseflyt og tverrfaglighet. Videre vil dette styrke mulighet for å rekruttere og beholde viktig og nødvendig kompetanse. I den enkelte kommune finnes det fagpersoner med viktig kompetanse, som har gjennomført opplæring og veiledning, samt deltatt i ulike aktiviteter. Den interkommunale frisklivssentralen vil ha en tett dialog med og et samarbeid med aktuelle kommunale ressurser/fagpersoner og frivillig sektor i hele regionen. Organisering og lokalisering av Interkommunal frisklivssentral Interkommunal Frisklivssentral organiseres etter vertskommunemodellen. Dette er i tråd med hvordan øvrige fellestiltak i Helseregion Sør-Gudbrandsdal er organisert (jfr. Intermediærtilbudet, Ø-hjelpstilbudet, Samhandlings- og utviklingsenheten, Legevakten og Miljørettet helsevern). Ulike alternativer for lokalisering / fysisk plassering av en interkommunal frisklivssentral har vært vurdert, herunder alternativer med samordning med andre kommunale tjenester. Dersom frisklivstilbudet samlokaliseres med fysioterapi eller en rehabiliteringsenhet vil brukerne lett kunne bli identifisert med det å være pasient, hvilket ikke er ønskelig i en frisklivssentral der brukerne ses på som deltakere. Deltakelse i et frisklivstilbud forutsetter nødvendigvis ikke at du henvises fra helsepersonell; det er et lavterskeltilbud der deltakerne like gjerne kan komme på eget initiativ. Ut fra hensynet til at dette skal være et interkommunalt tilbud må det legges avgjørende vekt på å sikre lettest mulig tilgang til tilbudet for befolkningen i de deltagende kommunene. Gjennom frisklivssentralen er det sterkt ønskelig å legge opp til aktiviteter som i størst mulig grad er overførbare til de mulighetene deltakerne har etter reseptperioden. Nærhet til fasiliteter for aktivitet både inne og ute må følgelig vektlegges ved valg av lokalisering for frisklivstilbudet. Ut fra forannevnte har en interkommunal arbeidsgruppe landet på at Jorekstad bør være base for den interkommunale frisklivssentralen, med Lillehammer kommune som vertskommune. Jorekstad ligger sentralt plassert midt mellom de tre samarbeidene kommunene, og oppfattes på mange måter som en «nøytral» lokalisering. Jorekstad er lett tilgjengelig med gode parkeringsforhold og kollektivtransportsmuligheter. Jorekstad har allerede et bredt spekter av aktivitetstilbud innendørs med bl.a. svømmebasseng, og har også velegnede uteområder for frisklivsaktivitet. Stedet er mye brukt av innbyggerne fra kommunene i regionen. Videre er kostnadene med å være på Jorekstad relativt lave. I tillegg til aktivitet og tilbud på Jorekstad vil det bli lagt til rette for at det kan utøves opplæring, aktiviteter, kurs m.v. lokalt i den enkelte kommune da utfra ulike behov og kapasitet. Den enkelte kommune stiller da lokaler til disposisjon. Ringebu kommune har en egen avdeling med lokaler og en ansatt i 50 % stilling på Fåvang. Den interkommunale frisklivssentralen organiseres og driftes slik at innbyggerne i de fire kommunene, helseforetaket og andre samarbeidsparter kan kontakte tjenesten via ett felles telefonnummer og én felles e-postadresse. Det etableres gode strukturer og rutiner for god Side 11 av 15

12 Sak 94/13 elektronisk kommunikasjon mellom samarbeidende enheter og god informasjonsflyt mellom frisklivssentralen og kommunene v/innbyggerne. Budsjett for Interkommunal frisklivssentral Arbeidet med etableringen av en interkommunal frisklivssentral vil bli ivaretatt av folkehelsefaglig rådgiver i SU-enheten (75% av denne stillingen, der kostnadene deles likt på Lillehammer, Gausdal og Øyer) i samspill med eksisterende bemanning ute i kommunene. Det legges til grunn at denne ordningen gjelder for etableringsåret I 2015 trappes det opp til 100% i en ny permanent stilling. Folkehelsefaglig rådgiver i SU-enheten forutsettes i en overgangsperiode i 2015 å bistå den nye personen for å sikre en ansvarlig overlevering til permanent drift. Det vil videre være behov for å sette av driftsmidler til kontorhold m.v. Det ble høsten 2013 søkt fylkesmannen i Oppland om et tilskudd på kroner til etableringen. Vi har her fått innvilget et tilskudd på kroner. Med den foreslåtte personaldisponeringen (som allerede er finansiert i kommunenes budsjetter) og tilskuddet fra Fylkesmannen i Oppland, anslås det samlede budsjettbehovet for 2014 knyttet til selve etableringen av en interkommunal frisklivssentral til om lag kroner. Budsjettet for etableringsåret 2014 er vist i tabellen nedenfor. Her vises også anslag for forventet aktivitetsnivå og opptrapping av driftskostnad for 2015, 2016 og framover. Tabell 1: Budsjett og finansiering av interkommunal frisklivssentral i 2014, 2015 og 2016 og etterfølgende år (kroner) og framover Daglig leder 1) Kontorlokaler/husleie, møblering m.v. 2) Ressurspersoner i kommunene 3) Instruktører Kursholdere Annet utstyr til bruk i virksomheten; innkjøp og leie SUM Finansiering: Allerede finansiert av kommunene Ekstern finansiering (Fylkesmannen o.a.) Egenandeler fra brukere, kursdeltakere o.a Behov for friske midler ) For 2014 benyttes 75% av stillingen til folkehelsefaglig rådgiver i Samhandlings- og utviklingsenheten i denne funksjonen. I 2015 trappes det opp til 100% i en ny permanent stilling. Folkehelsefaglig rådgiver i SU-enheten forutsettes i en overgangsperiode i 2015 å bistå den nye personen for å sikre en ansvarlig overlevering til permanent drift. Beløpene angitt for daglig leder er inkludert 15% overhead til dekning av driftskostnader med stillingen (telefoni, IKT, reiser, kurs, møter m.v.) 2) For 2014 er det tatt høyde for engangsinvesteringer i kontorutstyr m.v. Fra og med 2015 budsjetteres det kun med hus-/hall-leie. 3) Det kalkuleres med samlet sett om lag ett årsverk innsats fra ressurspersoner som arbeider med folkehelse i kommunene (allerede finansiert). Det er i budsjettet foran, av forsiktighetshensyn, ikke kalkulert med eksterne tilskudd for 2015, 2016 og framover. Satsing på frisklivssentraler er imidlertid sterkt prioritert av Helsedirektoratet, og en rekke kommuner og interkommunale tiltak ble tildelt støtte over Helsedirektoratets tilskuddsordning til samhandlingstiltak i Fra Helseregion Sør- Gudbrandsdal ble det også søkt om midler til dette formålet i 2013, men søknaden ble avslått. Side 12 av 15

13 Sak 94/13 Det bør imidlertid være styrkede muligheter for å få uttelling på en søknad i 2014, siden vi da kan vise til at vedtakene om etablering er fattet og at vi har tatt de første stegene på egenhånd. Det vil over tid også være et inntektspotensial knyttet til etableringen av en frisklivssentral. I budsjettet foran er det gjort noen nøkterne anslag på egenandeler fra deltakerne knyttet til frisklivsresepter. Det vil videre være store samfunnsøkonomiske gevinster knyttet til et frisklivstilbud. I Helsedirektoratets veileder for kommunale frisklivssentraler framgår det at sykdommer knyttet til helseatferd både direkte og indirekte medfører et betydelig velferdstap gjennom tap av leveår og livskvalitet, tap av arbeidskraft og store kostnader til behandling i helsevesenet. Frisklivstilbudet vil bidra til kommunene (og staten) sparer kostnader i helsevesenet, og vil sikre samfunnsmessige produksjonsgevinster ved lavere sykefravær og uføretrygding. Konklusjon: På bakgrunn av det utfordringsbilde som er skissert, økt fokus på folkehelsearbeid og erfaringer med frisklivssentraler, anbefales en etablering av en Interkommunal Frisklivssentral fra Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det etableres en Interkommunal Frisklivssentral som et fast tilbud i Helseregion Sør- Gudbrandsdal fra Den etableres med 75% av stillingen til folkehelserådgiver i SU enheten i samspill med eksisterende bemanning ute i kommunene. 3. Interkommunal Frisklivssentral organiseres etter vertskommunemodellen. 4. Interkommunal Frisklivssentral forankres i kommunehelsetjenesten og kommunenes planverk, og underlegges relevante lovverk. 5. Gausdal kommunes andel av etableringskostnadene, kroner, innarbeides i budsjett Side 13 av 15

14 Gausdal kommune 14 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 13/1384 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 95/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Wenche Iverstuen BRITT TRYGGESET - SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV I PERIODEN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad fra Britt Tryggeset SAMMENDRAG: Britt Tryggeset gis permisjon fra sine politiske verv fra 1. januar 31. mars SAKSOPPLYSNINGER: Britt Tryggeset har søkt om permisjon fra sine politiske verv fra 1. januar til 31. mars Hun har lagt ved dokumentasjon til søknaden. Kommunelovens 15: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Britt Tryggeset har følgende politiske verv: Kommunestyret - representant Formannskapet - 5. vararepresentant for AP/V Komite 2 - representant Råd for funksjonshemmede - politisk representant VURDERING: Det anbefales at permisjonssøknaden innvilges. I permisjonsperioden innkalles vararepresentant. Side 14 av 15

15 Sak 95/13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Britt Tryggeset gis permisjon fra sine politiske verv fra 1. januar 31. mars I permisjonsperioden innkalles vararepresentant. Side 15 av 15