Helsefremmende skoler

Transkript

1 Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver Mo i Rana s. 1 Foto: Bjarne Eriksen

2 s. 2

3 Den videresittende skolen s. 3

4 Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer trinn 5120 timer trinn 2566 timer + Vgo 2523 timer = Totalt timer = 12 år i arbeidslivet =============================== Med friminuttene timer = ca 17 årsverk s. 4

5 Helsefremmende skoler s. 5

6 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-7. Straff Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det. Medverknad blir straffa på same måten. s. 6

7 10-8. Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. s. 7

8 Lærende nettverk - 11 skoler+ Hva er en helsefremmende skole? En helsefremmende skole fremmer trivsel og sunn livsførsel gjennom: 1. Daglig fysisk aktivitet minimum 1 time per dag 2. Mat Statens retningslinjer for kosthold 3. Naturopplevelse Robuste barn 4. Fokus på Psykisk helse 5. Fokus på tobakk, snus og rusforebygging 6. Evaluerer egen virksomhet 7. Deler eksempler med andre skoler s. 8

9 1. Daglig fysisk aktivitet kan deles opp i flere mindre bolker, det anbefales også å ta i bruk skoleveien som arena for fysisk aktivitet og opplevelse. F. eks. gjennom Aktiv skolevei. Eksempel: Gåbuss 2. Mat. Helsefremmende skoler har et bevisst forhold til hva som serveres i kantiner og av elevbedrifter. Helsefremmende skoler følger statens retningslinjer 3. Naturopplevelse. Gjennom fagene og stedsbasert læring søker skolen det beste læringsstedet for læringsmålet. 4. Fokus på psykisk helse. Skolene arbeider for et godt skole- og læringsmiljø gjennom observasjon og antimobbeprogram. 5. Fokus på tobakk, snus og rusforebygging. Skoler med ungdomstrinn arbeider med FRI eller evt. andre programmer som kan dokumentere virkning. Tar opp temaene på temakvelder for foreldre. 6. Evaluerer egen virksomhet med tanke på helsefremmende virksomhet. Gjennom evalueringen komme med evt. bestillinger på kursing fra RKK eller andre med tanke på kompetanseheving. 7. Deler eksempler og bytter kompetanse med andre skoler. Det er viktig å spre gode modeller og ideér. s. 9

10 Helsefremmende barnehager og skoler kan: Søke midler fra Nordland fylkeskommunes satsing på barnehager og skoler. Få hjelp til kursing og planlegging av tiltak Dele erfaringer gjennom å legge ut eksempler på nettside Delta i nettverk, få hjelp til å opprette nettverk s. 10

11 Tobakksforebyggende arbeid FRIstedet.no Slutta.no 67% deltakelse fra Nordland = 6 beste fylke s. 11

12 Skolegården/barnehagen Hvorfor skal vi bygge anlegg i skolegårdene/ barnehagene? Hvem bygger vi anlegg for? Hvilke kunnskaper har vi om skolegårder Anlegg bygget av menn for gutter Hva vil elevene og skal de høres? Andre viktige aktører i lokalsamfunnet hvilke behov har de, hva kan de bidra med? Kortsiktige vs langsiktige løsninger s. 12

13 Informasjonsmateriell Hefter Bøker Undersøkelser og rapporter s. 13

14 Hvordan få plass i en hektisk hverdag? Forankring Hva er viktigst? Kunnskapsbasert innsats? Erstatte noe ikke i tillegg! Friminutter Skoleveg Stedsbasert læring Foreldremøter s. 14

15 Bevisstgjøring og systematisering Organisering av dagen Tilrettelegging for: Læringssyn Kartlegging og behovsvurdering Veiledning og vurdering Gradientutfordringen Fysisk aktivitet idrett Fag (Fysisk) helse Fri aktivitet Styrt aktivitet Tilrettelegging Organisering s. 15

16 Pedagogisk tyveri er anbefalt og tillatt under forutsetning av egenrefleksjon og tilpasning Tips Ha tro på det du gjør du vet (kanskje) best. Bytt kompetanse, det er ikke meningen at du skal kunne alt. Pass på at du ikke blir eier av et tiltak få det inn i skolens planer. Del med - og stjel av hverandre det du har laget er verdt noe. s. 16

17 Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og mental helse/livskvalitet. * Fysisk aktivitet motvirker angst og stress. (8 av 11 studier) * Fysisk aktivitet gir større selvfølelse/selvtillit. (9 av 10 studier) * Fysisk aktivitet motvirker depresjon og gir større velvære (9 av 11 studier) (Calfas & Taylor, 1994, Mutrie & Parfitt, 1998) s. 17

18 s. 18

19 Hva vet vi? Barn blir mindre aktive ved overgangen til ungdomstiden Barn med foreldre som har lav utdanning og lav inntekt er mindre fysisk aktiv enn andre Gjennom å være aktiv utvikler barn og unge en allsidig motorikk Å mestre forskjellige typer fysiske aktiviteter som barn gjør at du tør å bli med på aktivitet senere i livet Aktive barn blir oftere aktive voksne s. 19

20 Vi har forskning som dokumenterer at kontakt med natur og utsikt til natur reduserer stress, påvirker immunforsvaret positivt og gjør syke mennesker hurtigere friske. s. 20

21 Bilateral aktivitet i hjernen har en svært gunstig virkning på depresjoner og virker positivt inn på hjernens bearbeiding av negative følelser. Lett fysisk aktivitet i friluft gir like gode resultater som samtaleterapi. Det øker også innholdet av serotonin i blodet. Det er et viktig antidepressiva. s. 21

22 Forskning dokumenterer at friluftsliv for barn gir allsidig bevegelseserfaring som styrker barnas motorikk og gir økt beredskap i forhold til muskel / skjelettvansker senere. s. 22

23 Overganger Barnehage skole eks. God start (Fauske) Mellomtrinn ungdomstrinn Ungdomstrinn Vgo Ny Giv s. 23

24 Læringsplakaten 2) Stimulere elevenes og lærlingenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet 6) Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter 9) Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring s. 24

25 Læreplan i kroppsøving Årstrinn Hovedområder Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer Idrettsaktivitet og dans Friluftsliv Idrett og dans Friluftsliv Aktivitet og livsstil Vg1-Vg3 Idrett og dans Friluftsliv Aktivitet og livsstil s. 25

26 Kompetansemål etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne orientere seg ved hjelp av kart og kompass i kjent terreng beskrive lokale tradisjoner i friluftsliv planlegge og gjennomføre friluftsaktiviteter og praktisere trygg ferdsel under varierte værforhold planlegge og gjennomføre overnattingsturer eventuelt med hjelp av digitale verktøy utføre enkel førstehjelp praktisere enkelte aktiviteter med røtter i samisk tradisjon s. 26

27 KROPPSØVING? s. 27

28 Stedsbasert læring s. 28

29 s. 29

30 s. 30

31 Hva kan vinnes ved sunt kosthold og fysisk aktivitet? Pedagogisk Læringsevne og konsentrasjon bedres Bedre skoleresultater og bedre læringsmiljø Mindre atferdsproblemer Sosialt: Tiltak i skolen kan utjevne helseforskjeller Helse: Færre sykdommer og plager på kort og lang sikt Fysisk aktive ungdommer har bedre selvtillit, robusthet og indre psykiske problemer enn de inaktive s. 31