Helsefremmende barnehager og skoler

Transkript

1 Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik

2 Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer trinn 5120 timer trinn 2566 timer Mesteparten sittende + Vgo 2523 timer = Totalt timer = 12 år i arbeidslivet =============================== Med friminuttene timer = ca 17 årsverk s. 2

3 Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling Partnerskap og samarbeid Veiledning og vurdering Kompetanse s. 3

4 Helsefremmende skoler s. 4

5 Helsefremmende barnehager Friluftsrådene ca. 40 barnehager. Metodespredning Kommunene: Fauske, Rana, Tjeldsund, Rødøy, Lurøy, Vevelstad, Nesna, Hemnes, Hattfjelldal, Træna,Brønnøy, Sømna, Sørfold, Vega, Bindal, Vestvågøy, Regionvise samlinger + storsamling Vurderingsverktøy kriteriesett s. 5

6 Barnehageloven 2.Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Endret ved lov 18 juni 2010 nr. 26 (ikr. 1 aug 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 827). s. 6

7 Rammeplanen Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø som både gir utfordringer som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå og trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Barnehagen skal styrke barns mulighet for aktiv læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. Ronja Røverdattermetoden (Ellen Beate og Helge) s. 7

8 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet. 9a-7. Straff Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det. Medverknad blir straffa på same måten. s. 8

9 10-8. Kompetanseutvikling Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. s. 9

10 Hva er en helsefremmende barnehage/ skole? Det forutsettes at lover og forskrifter følges. En helsefremmende skole fremmer trivsel og sunn livsførsel gjennom: 1. Daglig fysisk aktivitet minimum 1 time per dag 2. Mat Statens retningslinjer for kosthold 3. Naturopplevelse Robuste barn 4. Fokus på Psykisk helse 5. Fokus på tobakk, snus og rusforebygging 6. Systematisk evaluerer egen virksomhet 7. Deler eksempler med andre skoler/barnehager s. 10

11 1. Daglig fysisk aktivitet kan deles opp i flere mindre bolker, det anbefales også å ta i bruk skoleveien som arena for fysisk aktivitet og opplevelse. F. eks. gjennom Aktiv skolevei. Eksempel: Gåbuss 2. Mat. Helsefremmende skoler har et bevisst forhold til hva som serveres i kantiner og av elevbedrifter. Helsefremmende skoler følger statens retningslinjer 3. Naturopplevelse. Gjennom fagene og stedsbasert læring søker skolen det beste læringsstedet for læringsmålet. 4. Fokus på psykisk helse. Skolene arbeider for et godt skole- og læringsmiljø gjennom observasjon og antimobbeprogram. 5. Fokus på tobakk, snus og rusforebygging. Skoler med ungdomstrinn arbeider med FRI eller evt. andre programmer som kan dokumentere virkning. Tar opp temaene på temakvelder for foreldre. 6. Evaluerer egen virksomhet med tanke på helsefremmende virksomhet. Gjennom evalueringen komme med evt. bestillinger på kursing fra RKK eller andre med tanke på kompetanseheving. 7. Deler eksempler og bytter kompetanse med andre skoler. Det er viktig å spre gode modeller og ideér. s. 11

12 Fysisk aktivitet i barnehage og skole Hva er fysisk aktivitet? Hva betyr moderat aktivitet? Hvorfor skal barnehagen drive med fysisk aktivitet? s. 12

13 Skolegården/barnehagen Hvorfor skal vi bygge anlegg i skolegårdene/ barnehagene? Hvem bygger vi anlegg for? Hvilke kunnskaper har vi om skolegårder Anlegg bygget av menn for gutter Hva vil elevene og skal de høres? Andre viktige aktører i lokalsamfunnet hvilke behov har de, hva kan de bidra med? Kortsiktige vs langsiktige løsninger s. 13

14 Iboende kvaliteter s. 14

15 Iboende kvaliteter s. 15

16 Iboende kvaliteter s. 16

17 Iboende kvaliteter

18

19 Helsefremmende barnehager og skoler kan: Søke midler fra Nordland fylkeskommunes satsing på barnehager og skoler. Få hjelp til kursing og planlegging av tiltak Dele erfaringer gjennom å legge ut eksempler på nettside Delta i nettverk, få hjelp til å opprette nettverk Kommuner som har samarbeidsavtale med fylkeskommunen har forpliktet seg til å arbeide helsefremmende (36 kommuner pr. 1.sept) s. 19

20 Informasjonsmatereiell Hefter Bøker Undersøkelser og rapporter s. 20

21 s. 21