Forankring av arbeid med LPmodellen

Transkript

1 Forankring av arbeid med LPmodellen Opplæringslovens bestemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og ansvar Trondheim 19 juni 2013

2 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar.

3 10-8 Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orientert om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.

4 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse, trivsel og læring

5 Om kapittel 9a Skolens arbeid skal være generelt forebyggende og individuelt handlende Ikke nok at skolemiljøet er godt, det skal fremme helse, læring og trivsel Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse Læring: gode læringsbetingelser Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være For det psykososiale miljø også krav om at miljøet skal være slik at eleven opplever trygghet og sosial tilhørighet, jf. 9a-3 (1)

6 Nytt for barnehagen 5 Hensynet til barnets beste 8 Rett til godt fysisk og psykososialt barnehagemiljø 9 Det fysiske miljøet 10 Det psykososiale miljøet 16 Krav til forsvarlig system for barnehageeier 25 Samarbeid om barnehagens forebyggende og helsefremmende funksjon

7 I 2008 mottok landets fylkesmenn totalt 50 klagesaker vedrørende elevenes psykososiale miljø. I 2009 ble det registrert 67 klagesaker og i 2010 er det rapportert om 94 klagesaker angående temaet elevenes psykososiale miljø. 7

8 Nasjonalt tilsyn Det er ført tilsyn med i alt 149 kommuner. Alle19 fylkeskommunene har vært involvert i tilsynet. I alt 328 grunnskoler og 50 videregående skoler har vært kontrollert. Det er gitt pålegg i tilknytning til ca 20 prosent av kontrollspørsmålene i tilsynet. På landsbasis er det i gjennomsnitt gitt 2,6 pålegg per skole og 94,5 prosent av kommunene har fått pålegg om retting. 10 kommuner og 49 skoler har ikke fått pålegg om retting.. 8

9 Nasjonalt tilsyn Forebyggende arbeid - Flest pålegg pga mangler ved dokumentasjon av rutiner for evaluering 9a-3 andre ledd: - Flest pålegg knyttet til felles forståelse av hva det skal varsles om Etter 9a-3 tredje ledd: - Flest pålegg knyttet til kravet om at det skal fattes enkeltvedtak når foreldre/ elever ber om tiltak knyttet til skolemiljøet. Brukermedvirkning - Manglende rutiner for intern kommunikasjon 9

10 Standardpålegg Forebyggende arbeid: X kommune skal sørge for at NN skole jobber aktivt, systematisk og kontinuerlig for å fremme et godt psykososialt skolemiljø og forhindre at krenkende atferd oppstår. X kommune må i denne sammenheng se til at NN skole: a), b). c) osv Etter 9a-3 andre ledd: X kommune skal sørge for at de ansatte ved NN skole håndterer krenkende atferd de har kunnskap/mistanke om. X kommune må i denne forbindelse se til at NN skole: a), b), c) Etter 9a-3 tredje ledd: X kommune skal sørge for at NN skole behandler henstillinger om tiltak ved å fatte enkeltvedtak etter reglene om dette i forvaltningsloven. X kommune må i denne forbindelse se til at NN skole: a), b), c), Brukermedvirkning: X kommune skal sørge for at NN skole involverer og engasjerer elever og foreldre i skolemiljøarbeidet. X kommune må i denne forbindelse se til at NN skole: a), b), c) 10

11 11

12 Læreplanens generelle del Opplæringens personale skal fungere i et fellesskap av kolleger som deler ansvaret for elevens utvikling (Det arbeidende mennesket) Skolens oppgave med å utvikle elevene er ikke bare faglig, men også personlig og sosialt

13 Læringsmiljø -begrepet - Forskning med utgangspunkt i læringsutbytte - Input output modeller - Vanskelig å forklare forskjeller - Hva bidrar til? - Kontekstuelle betingelser sosialt miljø - Sammenhengen mellom undervisning prestasjoner - læringsmiljø

14 Læringsmiljø begrepet - Andre faktorer i skolen

15 Læringsmiljø Sentrale områder i arbeidet med skolens læringsmiljø: Klasseledelse Relasjoner lærer-elev Relasjoner elev-elev Mobbing Forventninger til elever Sosial kompetanse Involvering av elever Bruk av regler og konsekvenser Samarbeid hjem-skole Fysisk miljø

16 Viktige studier Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning (Nordenbo mfl. 2008) Relasjon lærer-elev Klasseledelse Didaktiske kunnskaper John Hattie Visible learning. Hattie (2009) Relasjonen mellom elev og lærer Forventinger og støtte til elevene Direkte instruksjoner og anvendelse av regler Lærerens evne til å lede klasser og håndhevelse av regler Relasjoner elev elev Foreldres støtte og involvering

17 Hva bestemmer praksis? Holdninger, verdier, forståelse Strukturer Organisering Tiltak Handlinger 17

18 Forståelse av tilpasset opplæring Smalt perspektiv på TPO Individualisering -Individualisering av opplæring ved f. eks. individuelle arbeidsplaner, utviklingsplaner, læringsstiler, ansvar for egen læring, ulik gruppeinndeling -Nivådifferensiering, spesialundervisning, segregering -Fokus på indre motivasjon -Vektlegging av individet framfor fellesskapet Bredt perspektiv på TPO Kollektivisering -Samarbeidskultur i den enkelte skole -Inkludering og sosial deltakelse -Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilpasning -Fokus på både ytre og indre motivasjon -Vektlegging på tydelighet og struktur i undervisningen -Læreren som leder

19 Grunnleggende perspektiver Kategorielt perspektiv Fokus på egenskaper ved elevene Kategorisering i vanske- eller avvikskategorier Spesialpedagogisk tilrettelegging Elever med problemer Relasjonelt perspektiv Fokus på elevenes samhandling med andre Spesielle behov kan betraktes som en konsekvens av sosiale konstruksjoner Vekt på at elevene betraktes som aktører Elever i problemer (Emanuelsson m. fl. 2001) 19

20 Kompetanseutvikling: her ønsker jeg å bruke mindre tid på 1 individuelle utviklingstiltak 21,9 % 2 kollektive utviklingstiltak 86,3 % Kompetanseutvikling: her ønsker jeg å bruke mer tid på 1 individuelle utviklingstiltak 77,8 % n= kollektive utviklingstiltak 42,0 % n= 847

21 Skoleledere Kompetanseutvikling: her bør de få mer tid til 1 individuelle utviklingstiltak 55,5 % n=181 2 kollektive utviklingstiltak 69,0 % n=225

22 Utfordringer for skoleeier -skoleledere Organisasjonskapasitet arbeide målrettet over lang tid utnytte ressurser godt få i stand utviklingsprosesser Hva skal til? Innsyn, etterspørsel, interesse Pisk eller gulrot? Forandringsagenter

23 Skoler med kollektiv tilnærming til undervisningen og læringsarbeidet, stor grad av profesjonalitet rundt rektorrollen og faste rammer i forhold til praktisering av arbeidstid og skoleutvikling, i mindre grad erfarte tids-press i arbeidsdagen. Skoler som derimot er preget av den individuelle læreren, hvor læreren i større grad er alene om undervisningen og arbeidet, har en rektor som baserer seg på å være den fremste blant likemenn, og følger en mer løs kontrakt for praktisering av arbeidstid og forståelse av tid, erfarer travlere skolehverdager. SØF-rapport nr. 04/09

24 Forebyggende arbeid 1. Kan skolen dokumentere hvordan de jobber med det forebyggende arbeidet(eks planer og rutiner)? 2. Har skolen satt seg mål for skolemiljøet og skolemiljøarbeidet? 3. Kan skolen dokumentere hvordan de evaluerer det arbeidet de gjør med skolemiljøet? 4. Kan skolen dokumentere hvordan de skaffer seg kjennskap til den enkelte elevs opplevelse av skolemiljøet? 5. Kan skolen dokumentere hvordan de følger opp de observasjonene de har gjort gjennom kartlegging/observasjon/samtaler? 6. Er det klargjort hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene knyttet til det forebyggende arbeidet? 7. Er skoleledelsen involvert i den daglige gjennomføringen av det systematiske arbeidet? 8. Har skolen definert hva de anser som krenkende atferd (eks i ordensreglementet)? 9. Kan skolen dokumentere hvordan de ansatte, elevene, og foreldrene gjøres kjent med hva skolen anser som krenkende atferd(eks innholdet i ordensreglementet)? 10. Er det dokumentert at planene og rutinene etterleves i praksis? 11. Er det dokumentert at planene og rutinene evalueres av skolen?

25 Skolens individuelt rettede arbeid jfr. opplæringsloven 9a-3 andre ledd 12. Er de ansatte blitt gjort kjent med sin handlingsplikt? 13.Undersøker de ansatte krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap? 14. Kjenner de ansatte til innholdet i handlingsplikten? 15.Har skolen rutiner for hva de skal gjøre når de har mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger? 16.Griper de ansatte inn overfor krenkende atferd når de har mistanke eller kunnskap? 17.Har skolen rutiner for varsling til skoleledelsen? 18.Har skolens ledelse rutiner for hvordan varsling skal følges opp? 19.Varsler de ansatte skoleledelsen når de får kjennskap/mistanke om krenkende atferd? 20.Har skolens ansatte en felles forståelse av hva det skal varsles om? 21.Har skolen rutiner for å fatte enkeltvedtak når de iverksetter tiltak som er av inngripende karakter og bestemmende for elevenes rettigheter og plikter?

26 Skolens individuelt rettede arbeid, jfr. opplæringsloven 9a-3 tredje ledd 22. Fattes det enkeltvedtak ved skolen dersom foreldre/elever ber om tiltak knyttet til skolemiljøet? 23.Håndteres henstillinger snarest mulig etter at de har kommet inn til skolen? 24. Informeres foreldre/elev om sin rett til å få enkeltvedtak når de gjør en henstilling til skolen? 25. Treffer skolen enkeltvedtak for alle henstillinger de får? 26. Tar skolen i vedtakene stilling til den enkelte elevs rett etter 9a-1? 27. Er det skissert tiltak i vedtakene? 28.Blir det opplyst om forvaltningslovens klageregler i vedtakene?

27 Brukermedvirkning 29.Har skolen rutiner for å involvere elevene i skolemiljøarbeidet? 30.Har skolen rutiner for å holde råd/utvalg orientert om forhold som har vesentlig betydning for skolemiljøet? 31. Er det opprettet et skolemiljøutvalg med lovmessig sammensetning? 32. Er det opprettet et samarbeidsutvalg med lovmessig sammensetning? 33. Er det opprettet elevråd? 34. Er det opprettet foreldreråd?(fug) 35.Avholdes det jevnlige møter i de respektive brukerorganer? 36.Blir skolemiljø saker tatt opp i de respektive råd/utvalg? 37.Opplever rådene og utvalgene at de får en reell mulighet til å uttale seg i saker de blir forelagt?