Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI
|
|
- Leon Økland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01
2 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten med FRI er å bidra til at færre elever i ungdomsskolen begynner å røyke eller snuse. FRI er en revidert utgave av VÆR røykfri, som har eksistert siden 1994 og brukes over hele landet. Programmet kom ut i revidert utgave høsten Programmet kan vise til meget gode resultater fra flere evalueringer. Det har i de senere år vært en kraftig nedgang i røyking blant elever på ungdomsskoletrinnet. Det er halvparten så mange elever som røyker i de gruppene som har gjennomført programmet, sammenliknet med elever som har gjennomført annen type tobakksundervisning. FRI et skritt på veien til en tobakksfri generasjon FRI et gratis program for ungdomsskolen FRI tilrettelegges av lærerne og er enkelt å ta i bruk. Grunnverdiene er å skape gode holdninger blant ungdom, gi dem styrke til å ta selvstendige valg og mot til å være den de er. FRI-verdier: Selvstendighet, mestring og frihet til å ta egne valg FRI på tre år Lærere som gjennomfører programmet, rapporterer om økt trivsel blant elevene! Undervisningsprogrammet FRI varer i tre år fra og med 8. trinn. Det er lagt vekt på å utvikle et spennende og engasjerende opplegg. FRI setter søkelys på frihet til å ta egne valg og har fokus på at det finnes ulike måter å oppnå det man ønsker seg på. Elevene øver seg på å takle situasjoner der de kan føle seg presset eller fristet til for eksempel å prøve røyk eller snus. Elevene får også en innføring i den internasjonale tobakksindustriens arbeidsmetoder. Det er viktig å diskutere FRI med foresatte allerede på høstens første fellesmøte. Temaet bør tas opp på møter med foresatte gjennom alle tre årene. 2.
3 Allsidig og interaktiv undervisning Leksjonene i FRI er pedagogisk beskrevet og klare til bruk. Læreren trenger ikke å bruke mye tid på å forberede undervisningen. I undervisningsopplegget inngår følgende: en undervisningsperm for alle tre ungdomsskoletrinn (fem leksjoner per trinn). I permen ligger en dvd med filmsnutter, som inneholder utfordrende og underholdende elementer. De fleste filmsnuttene finnes også digitalt på Internett. programmets nettside hvor det blant annet ligger utdypende oppgaver til elevene, spill, quiz, informasjon og konkurranser. premier og diverse temaeffekter. Det holdes konkurranser med fortløpende premieringer. en tobakksfrikontrakt (FRI-kontrakt) elevene kan signere sammen med sine foresatte for ett år av gangen. Elever som holder seg tobakksfrie i ett år, har mulighet til å vinne en premie på slutten av skoleåret. Mer informasjon og tips om undervisningsopplegget, elementene, FRI-kontrakten og premieringen finner du ved å besøke FRI spennende undervisningstimer for elevene En tydelig kobling til Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) FRI bygger direkte på LK06, og undervisningsprogrammet kan brukes som en konkretisering av hovedmomentene i flere fag. FRI er et undervisningsopplegg som ikke kommer i tillegg til, men i stedet for annen undervisning. Ved å gjennomføre FRI, oppnås flere kompetansemål i LK06. Eksempel på kompetansemål som er knyttet til FRI er: Mål for opplæringen er at elevene skal kunne analysere utviklinga av rusmidler og røyking i Noreg og reflektere over haldningar til rusmiddel (Samfunnsfag, emne samfunnskunnskap). Mål for opplæringen er at elevene skal kunne gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges (Naturfag, Kropp og helse). Hva, hvem og hvorfor FRI? 3.
4 FRI dekker flere kompetansemål i Kunnskapsløftet Læring også til bruk på andre områder Elevene kan benytte den kompetansen de opparbeider seg gjennom FRI på andre områder. Gjennomføringen av programmet har vist seg å virke samlende på elevene og ha positiv innvirkning på skolemiljøet. I særlig grad er den sosiale, digitale og muntlige kompetansen ivaretatt gjennom undervisningsopplegget. FRI et program med mange medspillere Hvem er med i FRI? Programmet legger opp til et samspill mellom lærere, helsepersonell, foreldre og lokalmiljø med eleven naturlig i sentrum. FRI bygger direkte på Kunnskapsløftet, LK06 Lærerne som tilretteleggere av FRI FRI bygger på sosial læringsteori og tilrettelegges av lærerne på ungdomsskolen. De har pedagogisk bakgrunn, representerer kontinuitet og kjenner elevene godt. Vi anbefaler skolene, og spesielt lærerne, å samarbeide med skolehelsetjenesten ved gjennomføringen av FRI. Gjennom FRI kan læreren være med på å skape en tobakksfri generasjon Skolehelsetjenesten kan ha en viktig rolle i FRI Skolehelsetjenesten er en viktig ressurs i det helsefremmende og forebyggende arbeidet på skolen. Alle skolehelsetjenestekontorer får tilsendt FRI-permen, slik at de kan sette seg inn i den rollen de kan ha i programmet. Det er viktig at lærerne inviterer skolehelsetjenesten med på gjennomføringen, og at skolehelsetjenesten selv er en aktiv pådriver i forbindelse med programmet. 4.
5 Engasjement og involvering fra foresatte er viktig for å lykkes Foresatte tar aktivt del Undersøkelser viser at der foresatte engasjerer seg, blir resultatene langt bedre. Dette gjelder selv om de voksne røyker eller snuser selv. Det viktigste er å vise et klart standpunkt mot tobakk. Hvert år får foresatte tilsendt en informasjonsbrosjyre der de blir oppmuntret til å snakke med sine barn om tobakk. Brosjyren inneholder en FRI-kontrakt og praktiske råd om håndtering av ulike situasjoner. FRI-sekretariatet sender ut informasjon til de organer som foresatte og elever deltar i. FRI på lag med lokalmiljøet FRI-nettverk organiseres av Fylkesmannen i hvert fylke. FRI har potensiale til å bli en sak som engasjerer og samler ulike grupper i lokalmiljøet. Et slikt FRI-nettverk kan omfatte lærere, elevråd, foreldreutvalg (KFU/FAU), helsepersonell, tidligere VÆR røykfri-kursledere, folkehelsekoordinatorer, ressursgrupper innen tobakk, ungdommens fylkesting o.a. FRI et fellesprosjekt for hele lokalmiljøet Elevene i sentrum Elevene er aktive i gjennomføringen av programmet, både gjennom FRIstedet.no og selve undervisningsopplegget. Det er viktig at læreren åpner for elevmedvirkning i FRI, og bidrar til at den er knyttet opp mot FRI-programmets verdier som selvstendighet, mestring og frihet til å ta egne valg. Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre (Læringsplakaten). Hva, hvem og hvorfor FRI? 5.
6 FRI et program som fungerer! Hvorfor FRI? Tobakk er en av de faktorene som i størst grad bidrar til helseskader og dødsfall i samfunnet. Tobakksavhengighet kan utvikles i tidlig alder, ofte allerede i ungdomsskolen. Erfaring viser at det er enklere å forebygge at ungdom begynner å bruke tobakk enn å hjelpe dem til å slutte senere. Størst i Norge noensinne VÆR røykfri ble landsomfattende høsten Over , eller mer enn 60 prosent av alle ungdomsskoleelever, deltar i programmet årlig. VÆR røykfri (nå FRI) er dermed det mest omfangsrike og systematiserte tobakksforebyggende tiltak for ungdom i Norge noensinne. FRI-sekretariatet ligger i Sosial- og helsedirektoratet. Programmet distribueres i samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Blant elever som deltar i FRI, er det omtrent halvparten så mange som røyker og snuser, sammenliknet med elever som gjennomfører annen type tobakksundervisning. FRI, tidligere VÆR røykfri: FRI til: er et treårig undervisningsprogram om tobakk for ungdomsskolen - å ta egne valg bygger direkte på Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) - å være den du er er tverrfaglig - å tenke selv har temaer og arbeidsmetoder som kan overføres til andre områder kan vise til dokumentert effekt er gratis anbefales i Rapport om forebyggende innsatser i skolen (2006) anbefales av Helse- og omsorgsdepartementet anbefales av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet er det største systematiserte tobakksforebyggende tiltaket for ungdom noensinne 6.
7 Elevenes kunnskap nøkkelen til å lykkes Her følger en kort oversikt over kjernepunktene for hvert FRI-år. Hva skal elevene kunne etter 8. trinn? verdsette personlig frihet og selvstendighet se Barnekonvensjonens betydning for sin klasse/gruppe argumentere for at et stort flertall velger tobakksfrihet, og forstå hvorfor færre røyker i dag enn tidligere se at de påvirker andre, og at de selv blir påvirket utvikle personlige alternativer til å bruke tobakk i konkrete situasjoner si nei til tobakk på konstruktive måter se at det er mange mulige måter å oppnå det en ønsker seg på forstå kortsiktige konsekvenser av tobakk etter 9. trinn? bli bevisst på ulike pressituasjoner og diskutere tiltak for å redusere press forstå internasjonal tobakksindustris motiver for markedsføring forstå at det er vanskeligere å slutte med tobakk enn mange tror forstå at tobakksbruk har mange konsekvenser se enda flere fordeler ved å være tobakksfri og etter 10. trinn? se at de har forandret seg siden 8. trinn oppdage at de kan påvirke andre til tobakksfrihet gjennomskue og skjerme seg mot internasjonal tobakksindustris forsøk på påvirkning forstå at snus er sterkt avhengighetsskapende drøfte ulike handlingsalternativer og konsekvenser av ulike valg forstå at lungekreft bare er én av mange helsemessige konsekvenser av tobakksbruk se at de selv kan påvirke sin egen helse sette egne grenser være bevisst sin rolle som forbilde for yngre ungdom Hva, hvem og hvorfor FRI? 7.
8 Vil du vite mer? For mer informasjon om FRI kan du gå inn på FRIstedet.no er FRI-programmets eget nettsted med spennende informasjon og interaktive ressurser for elever, lærere og andre med interesse for tobakksforebyggende arbeid.
Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI
Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Målet er å forebygge
DetaljerKva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI
Ein informasjonsbrosjyre om FRI 01 Kva, kven og kvifor FRI? FRI er eit undervisningsprogram for ungdomsskulen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Kva er FRI? Siktemålet med undervisningsprogrammet
DetaljerKva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI
Kva, kven og kvifor FRI? Ein informasjonsbrosjyre om FRI 01 Kva, kven og kvifor FRI? FRI er eit undervisningsprogram for ungdomsskulen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Målet er å
DetaljerGodt nok! om fett og sukker og sånt trinn 75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Godt nok! om fett og sukker og sånt. 8. - 10. trinn 75 minutter Godt nok! om fett og sukker og sånt er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og
DetaljerMat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.
DetaljerFolkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen
Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep
DetaljerLytt til hjertet ditt
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse
DetaljerLæring med digitale medier
Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...
DetaljerLytt til hjertet ditt
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse
DetaljerHelhetlig planlegging av undervisning fra A til Å NKUL2017
Helhetlig planlegging av undervisning fra A til Å NKUL2017 Mål med sesjonen Å vise lærere at, og hvordan, teknologien skal effektivisere arbeid og støtte undervisning gjennom å vise konkret eksempel knyttet
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene
DetaljerHERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING
Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.
DetaljerHvordan markedsføre Det er mitt valg
Hvordan markedsføre Det er mitt valg Det er mitt valg (DMV) er et undervisningsprogram som anbefales i forebygging av problematferd og utvikling av sosial kompetanse I denne brosjyren får du tips om hvordan
DetaljerNOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerHopp i det! 4.trinn 75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,
DetaljerLev sunt men hvordan?
Kapittel 6 Lev sunt men hvordan? Veiledning til fagstoffet LÆREMÅL Formuleringene i elevboka på side 223: Hva vi mener med et sunt og variert kosthold, og hvorfor det er viktig for helsa. Hvorfor det er
DetaljerVisjon: Bedre folkehelse og miljø i Salten
(HMTS) Interkommunalt selskap (IKS) Opprettet 2004 Representantskap-styre Administrasjon: 4 ansatte Basisoppgaver - basistilskudd 11 eierkommuner: 81 000 innbyggere Værøy Røst Delegert myndighet til å
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerSLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering
SLUTTRAPPORT ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering Virksomhetsområde: Forebygging Prosjekt nr: 2012/1/0281 Prosjektnavn: Tobakk nei takk! Prosjektgruppe: Pustepilotenes leder (skiftet hvert år), Karl
DetaljerTobakksfri ungdom i videregående skole
Tobakksfri ungdom i videregående skole. Kreftforeningen. Prosjektnummmer HR 2010/1/0182 Prosjektleder Anne Rui Forord «Tobakksfri ungdom i videregående skole» er et prosjekt knyttet til forebyggende arbeid,
DetaljerUnike deg Vg1 - Vg3 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
DetaljerZippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.
Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i mat og helse
1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
DetaljerTiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009
6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering
Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2
DetaljerVelkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019
Brynseng skole 03.08.2018 Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019 Hva og hvordan skal elevene lære? Barna skal lære seg grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. De skal også lære seg å
DetaljerUngdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no
Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets
DetaljerLærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv
Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
DetaljerÅ ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
DetaljerKjærlighet og Grenser
Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og
DetaljerSKOLEPOLITISK PLATTFORM
Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,
DetaljerDisposisjon. Hvordan er ståa? Samhandling Tanntastisk i Kvam. Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol
Folkehelsearbeid Disposisjon Hvordan er ståa? Kosthold FA FIA Røyk og snus Alkohol Samhandling Tanntastisk i Kvam Fra fysisk aktiv til fysisk inaktiv?? Fysisk aktivitet blant 9- og 15 åringer Alder Kjønn
DetaljerNasjonalforeningens helsefremmende undervisningsopplegg for 9-11 åringer
Nasjonalforeningens helsefremmende undervisningsopplegg for 9-11 åringer Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon Et av målene er å forebygge hjerte- og karsykdommer gjennom
DetaljerAK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING
AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand
DetaljerForståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.
Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse
DetaljerGode grunner til å velge Steinerskolen
Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske
DetaljerBarn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.
2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.
DetaljerTRINN 10 OPPGAVETEKSTER OG -FORKLARINGER
TRINN 10 OPPGAVETEKSTER OG -FORKLARINGER Leksjon 1 Side 1 av 5 LEKSJON 1: FORTSATT FRI! Mål for leksjonen: Bli bevisst på hvordan man endrer seg over tid og hvordan man kan påvirke andre. Reflektere over
DetaljerIndividuell vekst i et sosialt fellesskap
Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på
DetaljerHelsefremmende skoler
Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 12.10.2011 Mo i Rana s. 1 Foto: Bjarne Eriksen s. 2 Den videresittende skolen s. 3 Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer + 1.-7.trinn 5120 timer
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerTilstede: Rektor Gjermund Sulen og representanter fra klasser merket med x i tabell under.
REFERAT FRA FAU-MØTE PÅ SANDGOTNA SKOLE Tid: 24.09.2018 kl. 18.00 20.00 Sted: Sandgotna skole Tilstede: Rektor Gjermund Sulen og representanter fra klasser merket med x i tabell under. 8A 8B 8C 8D * 9A
DetaljerINSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram der elevene får lære om hjertet vårt. Hjertets anatomi blir presentert ved
DetaljerINSPIRIA science center: Bjørnstadveien 16, 1712 GRÅLUM Telefon: 03245/ E-post:
Lærerveiledning: Passer for: Varighet: Hjernesprett 4.-5. trinn 90 minutter Hjernesprett er et skoleprogram der elevene får lære om hvordan hjernen, kroppen, humør og læring henger sammen. Målet er å øke
DetaljerDrammensskolen. Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor
Drammensskolen 1 Vi traff blink - her blir profesjonelle lærere tatt på alvor Hvorfor søke Drammen? Vi har høye ambisjoner og vil skape Tore Isaksen 2 utdanningsdirektør Norges beste skole Vi har en konkret
DetaljerRusforebygging på 9. trinn
Rusforebygging på 9. trinn Sted: Dato: Kursnr.: Hva er Fristil? Fristil er et veletablert og effektivt rusforebyggende program for skolens 9. trinn. Fristil engasjerer elevene selv i rusforebyggingen,
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE
UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker
DetaljerPLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole
PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk
DetaljerForeldremøter kan redusere ungdomsfylla
Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas
DetaljerStrategisk plan for Fridalen skole
Strategisk plan for Fridalen skole I. Skolens verdigrunnlag A. Visjon for vår skole: 2012-2016 Oppdatert utgave: 22.01.2013 Fridalen skole skal være en trygg arena for læring av faglige, sosiale og kulturelle
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen
Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet
DetaljerVibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA
Vibeke Molandsveen 21. november 2014 Erfaringer med bruk av KIKORA Kikora Digitalt læremiddel i matematikk For mellomtrinn, ungdomsskole og VG Gjør differensiering enkelt Digitale mellomregninger Fortløpende
DetaljerInformasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
DetaljerUtlysning av midler i Den naturlige skolesekken
Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre
DetaljerAnsvarlige internt/eksternt Alle ansatte. Rektor. Barneveiledere (assistenter) Avdelingsledere
Tema Alle skal mestre hver dag! Liker du meg ser du meg? sosiale kompetanse Tiltaksplan for Sælen oppveksttun Mål fra Skolens strategiske plan Alle skal oppleve mestring i et læringsmiljø preget av trygghet,
DetaljerIKT i læreplanen 4/9/12 (LM)
+ IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave
DetaljerPLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR
PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:
Detaljerbokmål Zippys venner
bokmål 3. opplag 2017 Moduler for 1. 2. trinn modul 1: Følelser Å være lei seg, å være glad Å være sint eller irritert Å være sjalu eller misunnelig Å være nervøs for 1. 4. årstrinn i barneskolen Å ruste
DetaljerDen gode skole - en skole for framtida
Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser
DetaljerÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger a. Overgang barnehage Fulgt rutiner for overganger skole/barnehage b. Overgang u.sk Fulgt rutiner for overganger barneskole/u.skolen c.
DetaljerZippys venner 2. OPPLAG
Zippys venner 2. OPPLAG Moduler for 1. 2. trinn MODUL 1: Følelser Å være lei seg, å være glad Å være sint eller irritert Å være sjalu eller misunnelig Å være nervøs Zippys venner for 1. 4. årstrinn i barneskolen
DetaljerBarns rettigheter i LOKALSAMFUNNET
Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerLa Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no
Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål
DetaljerLa oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes
La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerRusarbeidet i skolen Marikollen skole
Føringer i læreplan l for fag: Rusarbeidet i skolen Marikollen skole Naturfag: Emne; Kropp og helse Gjøre greie for hvordan livsstil kan føre f til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges. Naturfag:
DetaljerUngdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune
Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert
DetaljerEn skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre!
En skoletime med programmering. Bli med, ta Norge inn i det 21. århundre! Alle barn bør lære å programmere en datamaskin fordi det lærer deg å tenke. Steve Jobs Dette er en veiledning for de som er interessert
DetaljerKapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet
Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.
Detaljer- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.
- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:
DetaljerDet magiske klasserommet klima Lærerveiledning
Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!
Detaljer- et blindspor så langt?
Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner
DetaljerEntreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester
Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
DetaljerFOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET. Utviklingsoppgave
FOLKEHELSEARBEID FOR UNGDOMSSKOLETRINNET Utviklingsoppgave Innledning: Gruppe på 7 personer (5 tannpleiere, 2 tannhelsesekretærer) Ønske om å utvikle et folkehelsearbeid for ungdomsskoletrinnet Oppgaven
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Trasop skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Trasop skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerUngdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging
Melding Arkivsak-dok. 17/122-1 Saksbehandler Inger Margrethe Braathu Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 07.02.2017 Fylkestinget 14.02.2017 Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging
DetaljerLivslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
DetaljerFlyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen
Flyktninger - en ressurs dersom de får riktige forutsetninger! Ved NAV Øksnes Leif Henriksen og Hjertrud Johnsen Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerDigital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen
Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Innholdsfortegnelse Bruk av digitale verktøy i kroppsøving Undervisningsopplegget Krav til de ulike delene Om programmene Ansvar for egen læring: Avsluttende
DetaljerHELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY
HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes
Detaljerlæring lek glede trygghet REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage
lek læring trygghet glede REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage KRITERIER FOR HELSEFREMMENDE BARNEHAGER Nordland fylkeskommune har utarbeidet kriterier for helsefremmende barnehager. God helse er
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,
DetaljerNorge blir til. - IKT i naturfag
Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerTil elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN
Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2012)
Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se
DetaljerUngdomskultur og gode fellesskap
Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.
DetaljerProsjektbeskrivelse: Et friskere Nordland
Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene
DetaljerStrategisk plan Garnes skule
Strategisk plan Garnes skule 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Garnes skule vil være en «triveleg kunnskapsskule» Dette konkretiseres gjennom skolen sitt elevsyn og læringssyn. Vårt elevsyn Elevene er
DetaljerSkolebilde skoleåret
Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Brandbu ungdomsskole Elever 2011 241 2012 257 2013 265 Årsverk undervisningspersonale med godkjent
Detaljer