Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Transkript

1 Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Råd til skole og foreldre

2 Minst 60 minutter barn i skolealder bør være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert og inkludere både moderat og høy aktivitet. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. AkTiviTeT blant 9-åRingene En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. AkTiviTeT blant 15-åRingene Den samme undersøkelsen er gjort blant 15-åringer. Her er det bare 50 prosent av jentene og 54 prosent av guttene som er aktive nok. Dette heftet oppsummerer rapporten «Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og unge» som ble utgitt av Helsedirektoratet i april Rappor ten er laget av professor Yngvar Ommundsen ved Norges idrettshøgskole, med bistand fra 1. amanuenis Oddrun Samdal ved Universi tetet i Bergen. Rapporten kan lastes ned som en pdf-fil fra eller bestilles som trykksak fra samme nettsted. Resultatene fra kartleggingen av aktivitetsni vået blant norske 9-åringer og 15-åringer er å finne i rapporten «Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge», utgitt av Helsedirektoratet i mai Også denne kan lastes ned som pdf fil eller bestilles fra samme nettadresse. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er en stor utfordring. Både foreldre, lærere, skoleledere og de som organiserer fritidstilbud til barn og ungdom må bidra for å få mer fysisk aktivitet inn i barn og unges liv. Qfiq^hclo ¼hqcvpfph^hqfsfqbq _i^kq_^okldrkdalj Bkpvpqbj^qfphifqqbo^qrodgbkkljd^kd jbarqd^kdpmrkhqflsbopfhqppqrafbo ldbqrqs^idkvbobbkhbiqpqrafbo 1 MindRe hverdagsaktivitet Flere unge trener mer enn tidligere. Likevel har barn og unge generelt et mer stillesittende liv enn for et par tiår tilbake. Internett, dataspill, TV, DVD og kjøring fram og tilbake til skolen og fritidsaktiviteter har mye av skylden for dette. Samfunnet tilrettelegges for inaktivitet også for barn og unge. Norske gutter mellom 11 og 16 år sitter 40 timer hver uke utenom skoletid. Jentene er enda mindre fysisk aktive enn guttene. Samtidig er kroppsøvingsfaget under press i skolen. Kravet om økt kunnskap i andre fag blir stilt opp mot behovet for flere kroppsøvingstimer. Dette til tross for at kroppsøvingstimen er det eneste stedet mange barn driver allsidig aktivitet. PosiTive RingviRkningeR Fysisk aktivitet får mange positive ringvirkninger for barn og unges helse. Tilsvarende viser det seg at inaktivitet gir mange negative helseeffekter. Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst, funksjon og utvikling hos barn og unge. Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsalderen kan motvirke en rekke sykdommer og plager både i oppveksten og senere i livet. Forskning har vist at fysisk aktivitet også er viktig for barn og unges psykiske helse. Humøret blir mer stabilt, de blir mindre engstelige og har mindre sannsynlighet for å utvikle depresjoner. Fysisk aktivitet er også medvirkende til at barn og unge får et bedre selvbilde og større sosial kompetanse. vi vet Mye om hva som virker! De siste årene er det blitt utviklet ny kunnskap om hvilke tiltak som kan motivere barn og unge til økt fysisk aktivitet. Vi vet i dag at tiltak rettet mot en hel gruppe barn og unge har større effekt enn tiltak som bare rettes mot det enkelte barn. Effekten blir enda sterkere om det dreier seg om flere tiltak samtidig. Ytterligere effekt får tiltakene om de også tar hensyn til miljøet barna ferdes i. For eksempel vil det være virkningsfullt å endre fysiske omgivelser i skolegården med sikte på mer lek og aktivitet, samtidig som man stimulerer til økt fysisk aktivitet og motorisk læring i kroppsøvingstimene. Ved tilrettelegging bør man ha i tankene både det totale sosiale nettverket barn og unge er en del av, og det fysiske miljøet barn og unge ferdes i. Derfor vil det være virkningsfullt om hjem, skole og skolefritidsordning arbeider sammen for å få til mer aktivitet både hverdag og helg. Det er samarbeid og helhetstenkning som gir best resultat. 2 3

3 skolen Alle barn og unge oppholder seg på skolen. derfor er skolen og skolemiljøet en svært viktig arena for økt fysisk aktivitet. i dag vet vi blant annet dette: Skolegården er et helt vesentlig sted for barn og unge, rett og slett fordi de oppholder seg så mye der. Forskning viser at utformingen av skolegården har stor betydning for barns fysiske aktivitet. Billige prosjekter kan få stor effekt. To gode eksempler er oppmerking av paradis og at barna har bra tilgang på baller, rokkeringer og hoppetau. Lek med ball, løping, klatring og balansering alt dette bidrar til å stimulere fysisk aktivitet og den motoriske utviklingen. Kroppsøvingsfaget er under press i skolen, i takt med kravet om økt kunnskap i andre fag. Motoriske ferdigheter er dessverre ikke en del av Kunnskapsløftets basiskompetanser, til tross for at kroppsøvingstimen er det eneste stedet mange barn driver allsidig aktivitet. En viktig strategi vil være å øke antallet kroppsøvingstimer. Allsidighet er viktig for barn og unge. Derfor bør kroppsøvingstimene være så allsidige som mulig. Slik utvikles både kondisjon, muskelstyrke, spenst, bevegelighet, hurtighet, reaksjons- og koordinasjonsevne. Å komme i gang tar mye av kroppsøvingstimene. Studier viser at aktiviteten i timen kan dobles dersom læreren er bevisst på å komme i gang med aktiviteten straks timen starter. Kompetansen hos lærere i kroppsøving betyr en god del. Mye kan oppnås med kompetanseheving blant kroppsøvingslærere. Tips! Et billig tiltak med god effekt er om skolen sørger for at asfalten i skolegården får ny hvitmaling med oppmerking for paradis og andre aktiviteter. Gjør dette før barna begynner på skolen om høsten. AkTiv og TRygg skolevei Mange foreldre kjører barna til og fra skolen. Slik fratar de barnet muligheten til å være aktiv på skoleveien. En god del foreldre begrunner kjøringen med at trafikken er farlig, samtidig oppleves trafikken som mer farlig fordi så mange foreldre kjører egne barn til og fra skolen. Både skolen og foreldrene gjennom FAU bør være pressgrupper overfor politikere for å få en skolevei som oppleves som tilstrekkelig trygg. Mange har god erfaring med at foreldre følger de minste barna. Skolen bør ved oppstart hver høst sørge for å ha liggende klar informasjonsmateriell der spesielt nye foreldre blir gjort oppmerksom på hvor viktig det er å redusere kjøringen av barna. Andre steder må det politisk engasjement til for å få bygget fortau eller sykkelsti. Oppleves skoleveien som farlig, kan en mulighet være at alle foreldre som kjører, får beskjed om å stoppe et stykke unna skolen og la barna gå det siste stykket, gjerne sammen med venner eller foreldre. Noen kommuner har anlagt egne avsettingsplasser et stykke unna skolen. Alle som kjører til skolen bør informeres om og oppfordres til å bruke disse. Best er det om barn og unge kan gå eller sykle hele veien til skolen. FleRe TilTAk samtidig er viktig Forskning har vist at effekten blir størst om flere ulike typer tiltak settes i gang samtidig. Legg til rette for mer aktivitet i skolegården La barna gå eller sykle til skolen Øk timetallet og gjør nødvendige endringer i kroppsøvingsfaget Oppfordre foreldrene til fysisk aktivitet utenom skolen Få rektor til å fronte skolen som en fysisk aktiv skole Tips! Har barna god tilgang på baller og annet utstyr for lek og aktivitet, blir det flere som deltar i aktivitet på skolen. Samar beid for eksempel med FAU om innkjøp av nok baller, rokkeringer og hoppetau. 4 5

4 Foreldrene Foreldre som engasjerer seg får mer aktive barn. som forelder kan du støtte barnas egne initiativ og ofte være til hjelp når barn vil i gang med egne aktiviteter. I de fleste land er barn mer aktive i helgene enn på hverdager. I Norge er det omvendt. Det betyr at norske barn først og fremst er aktive på skolen/skolefritidsordning og i organiserte aktiviteter på ettermiddagen og kvelden mens de er mindre aktive når far og mor selv har hovedansvaret. Du som er forelder kan gjøre mye for å få barn og unge mer aktive også utenom skolen og eventuelle fritidsaktiviteter. Tur i skog og mark i helgene er en flott norsk tradisjon. Er målet en sportsstue eller om dere har med kakao eller annen drikke og kanskje noe godt å spise, blir det ofte lettere å få med alle ut. Lek og aktiviteter utendørs eller innendørs kan skje både med og uten foreldrene som deltagere. Forsøk samtidig å begrense tiden som brukes på TV-titting og data. samarbeid MelloM idrett og skole Idrettsbevegelsen har stor betydning for mange barn og unges fysiske aktivitet. Men de barna og ungdommene som har størst behov for aktivitet, er ofte ikke med på noen form for organisert idrett. For å få flere barn og unge mer aktive kan det være virkningsfullt om skolen og idrettsbevegelsen samarbeider om «etter skole»-tilbud. Vær spesielt oppmerksom på at: Jenter generelt er mindre aktive enn gutter Barn blir mindre fysisk aktive ved overgangen til ungdomstiden Barn og unge med foreldre som har lav utdanning og lav inntekt er mindre fysisk aktive enn andre Innvandrerbarn og ungdom er mindre aktive enn andre Husk også at aktivitet blant barn og unge dreier seg om mer enn god kondisjon. Gjennom å være aktive utvikler barn og unge en allsidig motorikk som de har glede og nytte av hele resten av livet. Aktive barn blir oftere aktive voksne. Å mestre forskjellige typer fysiske aktiviteter som barn gjør at du tør å bli med på aktiviteter senere i livet. 6 7

5 Helsedirektoratet Avdeling fysisk aktivitet PB 7000 St. Olavs plass Universitetsgata Oslo Telefon: Bestilling av heftet kan skje fra Send eventuelt en epost til trykksak@helsedir.no. Oppgi bestillingsnummer IS-1595 Dette heftet kan også lastes ned som en pdf-fil fra Tekst: Jakobsen og Amundsen Design: Millimeterpress Trykkeri: BK Grafisk Oktober 2008