Til barn og unges beste

Transkript

1 Til barn og unges beste God oppvekst god folkehelse Konferanse, FM i Sør-Trøndelag, Røros 2/10-13 Ingrid Nelvik

2 Barndomstid hos far og mor Glem den ei når du blir stor Hva du lærte i ditt hjem Vil deg sikkert føre frem

3 Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer Skolen som viktig arena for å utvikle «bærekraftige» barn og unge

4 Bærekraftig utvikling: Innebærer at befolkningens helsetilstand er et viktig mål for samfunnets bærekraft. Svekkes helsen i befolkningen, betyr det at produksjonsevnen svekkes, og at flere av samfunnets ressurser må brukes på å behandle sykdom og skade

5

6 Sosial ulikhet i helse: En av våre største helseutfordringer Rettferdig fordeling av helse i befolkningen en viktig del av folkehelsearbeidet Med utjevning av sosiale helseforskjeller menes å motvirke helseforskjellene uten at gjennomsnittshelsen, eller helsen til noen grupper blir dårligere

7 Folkehelsa bestemmes ikke av rikdom, men av gapet mellom de rike og de fattige. Jo større gap jo sykere samfunn.

8 Helse = Utdanning,Utdanning = Helse Har man god helse fordi man er på toppen av pyramiden, eller er det omvendt? Kan god helse ha bidratt til at man når «toppen»?

9

10 Mot i brystet, vett i pannen, stål i ben og armer, ryggen rak og blikket fritt se det er bra. Tåle slit og tåle sludd og tåle frost og varme, slike «gutter» det vil gamle Norge ha

11 Fysisk inaktivitet en økende utfordring Inaktiviteten øker i alle aldersgrupper Samfunnet er tilrettelagt for inaktivitet En fysisk aktiv hverdag krever bevissthet fra den enkelte Sosial ulikhet i helse Utdanning en viktig faktor

12 Samhandlingsreformen: Har som mål å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre

13 Forebygging?

14

15 Få innsatser, om noen, har så tydelig og positiv effekt som fysisk aktivitet, dessuten er det sjelden leger kan anbefale noe som har så få bivirkninger.

16 Et effektivt folkehelsearbeid må utøves i alle samfunnssektorer og i felles innsats på tvers av sektorene Ikke prosjektbasert

17

18 Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet 7 departement går sammen om en handlingsplan, mange gode tiltak, blant annet 13 tiltak for Oppvekst «Aktiv hverdag»

19

20 Frafall, bestått ikke bestått i fellesfagene, videregående skole

21

22

23 BRUK AV TESTER «Kroppsøvingslærere i full stilling har så mange undervisningstimer og et så stort antall elever (ca 300) at tester og såkalte objektive mål blir en «nødløsning» for å sette karakter på alle og ikke minst dokumentere disse»

24

25 Frafall, mulige årsaker: Store grupper Sammensatte grupper Muligheter for differensiering tilrettelegging Negative opplevelser i faget, den «sterkestes rett» Lærere uten kompetanse i faget, «faglærere» Garderobe dusj Undervisningspraksis

26

27 Hva kan gjøres: Større fokus på faget i grunnskolen (barnehage) Faglærere, etter/videreutdanning Avdekke tidlig avvik, motorisk svake elever Mindre grupper, tettere oppfølging Fasiliteter som gir muligheter for differensiering tilrettelegging Fraværsgrense?

28 Kroppsøving Et FAG i skolen! Hva skal elevene lære? Hva er kompetanse i kroppsøving? Hva skal eleven sitte igjen med etter endt skolegang?

29 Ny læreplan endring i forskrift Formål: Inspirere og motivere barn og unge til å ta vare på egen helse gjennom regelmessig fysisk aktivitet (folkehelseperspektiv) Faget skal skape aktivitetsglede, mestringsfølelse og treningslyst Faget skal ha en tydelig helseprofil Faget skal fremme fair play inn i all aktivitet Innsats teller, også i vurdering

30

31 Med innsats menes at eleven: Prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp. Viser selvstendighet. Utfordrer egen fysiske kapasitet. Samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget. Eleven fortsetter å øve også når det ikke gir resultater i form av prestasjon eller ferdighetsutvikling.

32 Formålets siste avsnitt: Opplæringa skal gi elevene et utgangspunkt for livslang bevegelsesglede og mestring ut fra egne forutsetninger. I den særlige vurderingsordningen som gjelder for dette faget, er dette ivaretatt ved at innsatsen til elevene er en del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det også være relevant å ta hensyn til elevenes forutsetninger i vurderinga.

33 «Vekst-spurten»

34 Å lære ut fra sine forutsetninger Opplæringsloven 1-3 Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven

35 Alle har forskjellig utgangspunkt for å drive med fysisk aktivitet. Kompetent svar i kroppsøving avhenger av hvem du er. Kroppsøving skiller seg ut ved at kroppen er fagets viktigste redskap. Urettferdig å bedømme både apekatter og elefanter ut fra hvor gode de er til å klatre i trær. Hvordan oppnå bevegelsesglede uten å oppleve mestring?

36 Hva vil det si å være god i kroppsøving?

37

38 Fair play og samarbeid Sluttkompetanse Kroppslig læring Selvledelse og gjennomføring Kompetanse og forståelse

39

40

41 Viktig å følge plan

42

43 «Nu står Sveriges kommuner infor valet att antigen vara helsoekonomiskt effektiva och framsynta eller ineffektiva och kortsynta»

44 Bunkefloprosjektet: Kroppsøving økes fra 2 til 5 skoletimer pr. uke, 45 min. daglig, timeplanfestet Skolens lærere utdannes i å observere og trene barns motorikk Motrikkobservasjoner ved skolestart Elever med motoriske svakheter får tilpasset motorisk trening

45 Barn med motoriske «brister» er mindre fysisk aktive enn barn med god motorikk. Motorisk svake barn, en fare for folkehelsa.

46 Den største forandringen i barn og unges helse de siste 25 årene er en økt forekomst av psykiske og psykososiale helseproblemer. Psykisk uhelse kan hindre barn fra å tilegne seg undervisning og være fysisk aktiv med vennene sine.

47 En livslang fysisk aktiv livsstil

48 Takk for meg Som gutten sa til sin far da han skulle vise fram karakterboka, «vi får være glad vi har helsa»