Er de tradisjonelle aktivitetene i kroppsøvingsfaget hemmende eller fremmende for elevenes bevegelsesglede?

Transkript

1 Er de tradisjonelle aktivitetene i kroppsøvingsfaget hemmende eller fremmende for elevenes bevegelsesglede? Gro Næsheim-Bjørkvik Skolemøtet 2012 Gro Næsheim-Bjørkvik, UiS 1

2 Hvilken betydning har aktivitetsvalget for elevenes læringsutbytte? Elevenes trivsel med faget vil være avgjørende for deres aktivitet i timene 2 Gro Næsheim-Bjørkvik, UiS

3 Hva jeg setter søkelyset på: Utfordringene i kroppsøvingsfaget Hva vet vi fra forskning? Hva betyr revisjon av læreplanen for kroppsøvingsfaget? Diskusjon rundt ulike aktiviteter, læringsmål og vurderingspraksis Oppsummering Gro Næsheim-Bjørkvik, UiS 3

4 Forskning knyttet til kroppsøvingsfaget Forfatteren av en fersk PHD avhandling (2012) hevder at utdanningen i liten grad påvirker kroppsøvingsstudenters relativt konservative syn på kroppsøvingsfaget, nemlig at kroppsøving først og fremst er forbundet med å lære ulike idretter og teknikker, og at disse tradisjonelle aktivitetene hemmer elevenes bevegelsesglede og fører til at mange elever mistrives med faget. Kroppsøvingsfaget har høye anseelse blant et flertall av elevene (Imsen 1998), men det er de skoleflinke og de som er konkurranseaktive på fritiden som trives best (Fasting og Sisjord 2000, Imsen 1998) Likevel er det en betydelig andel (rundt 30%) av elevene som ikke finner seg til rette i faget (Flagestad 1996, Johansen 2002, Boström, 2004), spesielt gjelder dette jenter (Andersen 1995, Imsen 1998, Johansen 2002, Andrews & Johansen 2005) Kroppsøvingsfaget er det eneste skolefaget der guttene presterer bedre enn jentene (UD 2011 ) Jenter oppfatter seg som mindre flinke enn gutter. De mener også at de i mindre grad får sine aktivitetsønsker ivaretatt i kroppsøvingstimene (Imsen 1996, 1998). Medieoppslag og rapporter viser at prestasjoner i de tradisjonelle idrettsaktivitetene ofte blir brukt som vurderingsgrunnlag på en måte som strider mot formålet med faget.

5 «Gym er det faget jeg hater mest» av Andrews, T og V. Johansen. I: «Norsk pedagogisk tidsskrift, 2005, nr. 04 Fotball, og innebandy det samme hver gang ikke noe nytt. Det har vært for MYE vanlig sport. Jeg er lei av at alle må gjøre det samme hele tiden, og synes faget har vært elendig. Det er jo bare hvis mesteparten av klassen vil ha fotball, så må vi spille fotball. Jeg er jo ikke noe glad i fotball, og derfor har jeg bare kjedet meg.» «Guttene ble sure hvis vi gjorde feil, og så la de skylden på oss hvis vi tapte. Det er klart, en gruer seg jo alltid...(.) hva kommer til å skje liksom? Kommer jeg til å drite meg ut, eller?» «Vi måtte jo bare stå der å glane, og så ble læreren sur for at vi ikke gjorde noe, men vi fikk jo aldri ballen, så vi måtte bare løpe fram og tilbake. Når det går mange uker mellom hver gang du får ballen, så er det ikke godt å vite hva du skal gjøre når du først får den., og til slutt gidder du ikke være med.» «Om sommeren hadde vi bare fotball. Til slutt var det bare 2-3 jenter som hadde gym. Ingen av jentene likte ballspill, så av og til fikk vi lov å ha aerobic hvis vi ordnet med musikken selv. Men guttene slapp jo selvsagt å ha jenteting» «Hvis jentene skulle turne, så måtte de ordne med opplegg selv. Men det var egentlig ikke noe problem, for en av jentene i klassen ledet det, for hun var sinnsykt god til å turne. Læreren var med de som spilt fotball, men han løp bort i pausen og sjekket at de jentene som turnet, drev på. Det var egentlig ikke noe problem at han ikke var der, men hvis jeg skal si en prosent, så vil jeg tro at han var sånn ca 80% på fotballdelen.» Gro Næsheim-Bjørkvik, UiS 5

6 Hva gikk galt med kroppsøvingsfaget i K06? Økt dokumentasjonskrav ift kompetansemålene Innstas skulle ikke telle i vurderingen, men mange fortsatte tidligere praksis Stor usikkerhet omkring «individuelle hensyn» Arbeidet med lokale læreplaner og læringsmål ble nedprioritert på mange skoler Gro Næsheim-Bjørkvik, UiS 6

7 Gro Næsheim-Bjørkvik, UiS 7

8 Elevorganisasjonens innspill: Ensrettet undervisning hvor ballspill dominerer For mye elevmedvirkning? Gymsalen er et klasserom uten innsyn Det som skjer i timene er ikke det samme som det står om i læreplanen Skal gymfaget styrkes, må elevene forstå formål og vurdering. Gro Næsheim-Bjørkvik, UiS 8

9 Hva er nytt i den reviderte læreplanen? Revidert formål Endring av hovedområder-spiralprinsippet Tydeliggjøring av grunnleggende ferdigheter Endrede kompetansemål Tydeliggjøring av Fair play, med vekt på samhandling og å vise respekt for hverandre i ulike aktiviteter Forutsetninger inn i kompetansemålene (Privatisteksamen endret til muntlig/praktisk) Gro Næsheim-Bjørkvik, UiS 9

10 Utfordringer? Bestemmelser: Vurdering: innsats Forskrift til opplæringsloven 3-3: Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetasnemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i lreplanverket, jf. 1-1 eller 1-3. I vurderingen i fag skal ikkje føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda ti eleven, lærlingen eller lærekandidaten trekkjast inn. I faget kroppsøving skal innsatsen til eleven vere ein del av grunnlaget for vurdering. Det er ingen regler for hvordan kompetanse og innsats skal vektlegges, selv om rundskriv sier følgende: «at eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp, viser selvstendighet, utfordrer egen fysiske kapasitet og at eleven samarbeider med andre og bidrar til at andre lærer i faget» Gro Næsheim-Bjørkvik, UiS 10

11 Fokuset på vurdering for læring i stedet for av læring Formativ vurdering Fremadrettet Underveis Uformell Kommentarer Summativ vurdering Tilbakeskuende Avsluttende Formell Karakter Tilbakemeldinger med utgangspunkt i elevenes ståsted Synliggjør progresjon Gro Næsheim-Bjørkvik, UiS 11

12 Vurdering for læring Ikke nytt- dyktige lærer har gjort dette alltid Aktiviteter som stimulerer og utfordrer og som samtidig er lek og lystbetonte, skaper optimale læringsbetingelser (Sidentorp 2002) Hva tenker dere om lekene dere ser i filmen? Gro Næsheim-Bjørkvik, UiS 12

13 Oppsummering: Hovedspørsmålet er ikke tradisjonelle eller utradisjonelle aktiviteter, men metodikk Alle kan lære, men de må få trene på oppgaver der de kan oppleve mestring Mye tid til aktivitet og øving Trygghet kunne gjøre feil uten å bli ledd av eller måtte vise seg fram Variasjon og utfordringer Tro på at egen innsats nytter Gro Næsheim-Bjørkvik, UiS 15