FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP"

Svein Ellefsen
7 år siden
Visninger:

1 FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen

2 Bakgrunn Interessefelt opptatt av helse og fysisk fostring i bredere forstand og forebyggende helsearbeid i primærhelsetjenesten Ønsker bedre og mer innsikt i og forståelser for hva unndragelse fra kroppsøving kan handle om Få mer kunnskap om elever som ikke finner seg til rette i ordinære kroppsøvingstimer med utgangspunkt i deres erfaringer og synspunkter

3 Fysioterapi i primærhelsetjenesten å tilrettelegge barn og unges omgivelser for å fremme god helse. Fysioterapeuten medvirker til tiltak som fremmer et godt fysisk og psykososialt miljø i barnehage, skole, SFO, fritid og hjem. Fysioterapi for barn og unge har som mål å bevare eller bedre barn og unges funksjonsevne. Behandlingen skal gi velvære og livskvalitet, og kompensere for funksjonssvikt

4 Hvem deltok? 64 ungdomsskoleelever på 10. trinnet i alderen år, 39 jenter, 25 gutter Alle besvarte en skoleoppgave med åpne spørsmål Besvarelsene ble levert i løpet av en klassens time på skolens datarom Alle besvarelsen ble lagret, anonymisert, på medbrakte minnepinner Data som ble registrert var kjønn og alder

5 Presentasjon av resultater Kroppsøving: Høydepunkt utfoldelse, glede og velvære. Over halvparten av elevene meddelte at gymtimene betydde mye for dem i positiv forstand. Det er noe jeg ser fram til dagen før. Noe jeg gleder meg til. Dette gjør jeg fordi jeg synes gymtimene som oftest er veldig gøye (Gutt)

6 forts. resultatpresentasjon Jeg opplever kroppsøvingstimene som veldig positive og gøye. Jeg gleder meg til hver eneste kroppsøvingstime. Kroppsøving hjelper følelsene mine. Jeg føler meg mye bedre etter å ha trent godt (Jente)

7 Jeg synes timene er gøye og det er kjekt å trene sammen med venner (Gutt)

8 Kroppsøving: Mareritt ulyst, ubehag og stress. 1/3 av jentene formidlet at det knyttet seg ubehagelige opplevelser og negative tanker og følelser til kroppsøvingstimene

9 For meg så er gymtimene et ork. Hver onsdag har vi gym og jeg gruer meg like mye hver gang. Jeg føler ikke at jeg trener fordi stresset og uhyggen tar overhånd. Kroppsøvingstimene betyr derfor ikke noe spesielt for meg. Det blir bare mange negative tanker og følelser (Jente)

10 Da jeg hadde gym på skolen, så var ikke ting bra jeg fikk bare negative kommentarer fra medelevene (Gutt) Jeg skulle ønske man kunne føle seg mindre uthengt. Du føler deg uthengt selv om du kanskje ikke får så mange kommentarer, men det er mer blikkene. Og de andre føler seg så god. Jeg har opplevd det en del ganger (Jente)

11 Kroppsøving: Karakterpress og krav til prestasjoner. Flesteparten av elevene, både gutter og jenter, kommenterte at gymmen på ungdomsskolen var det faget som var mest forskjellig i fra barneskolen Innføring av karakter i faget gjorde sitt til at gymmen ble mer alvorlig med hensyn til deltagelse, innsats og prestasjon

12 Kroppsøvingstimene på ungdomsskolen er ganske ofte preget av mindre lek og mer alvor og tunge øvelser. Jeg føler også at de ofte bærer preg av at det skal settes en vurdering på det man gjør i timene. Jeg føler at det kanskje hadde skapt et litt større engasjement i timene om øvelsene kanskje gikk mer på det at man skal trives med å være i aktivitet og gjøre noe gøy fremfor at man skal fokusere på nivået til den enkelte elev (Gutt)

13 Egenkroppen: Kropp, selvtillit, vekt og utseende. Tydelig deling av datamaterialet mellom de som var fornøyd med kroppen sin og som ga uttrykk for å ha god selvtillit (flere gutter enn jenter), og de elevene som fortalte at de ikke likte kroppene sine i det hele tatt og som ga uttrykk for dårlig selvfølelse (her var det flest jenter, og mange jenter)

14 De andre får tenke hva de vil. Så lenge de holder meningene for seg selv er det viktigste at jeg er fornøyd. Men jeg blir selvfølgelig glad hvis noen gir meg komplimenter. Jeg er ikke en av de syltynne jentene, men jeg kan ikke si at det plager meg heller (Jente)

15 «Det betyr en del hva andre tenker om kroppen min fordi man vil ikke bli utstøtt. Jeg synes at jeg har litt stor mage noe jeg kan jobb med å få vekk. Man vil ikke risikere å blir mobbet for å være feit. Jeg tror min oppfatning av kroppen min har inspirert meg til å trene hardere» (Gutt)

16 «Jeg liker ikke kroppen min. Jeg har veldig dårlig selvtillit. Man blir dømt for hvordan man ser ut. Hvis man er tykk blir man muligens utestengt. Hvis man er pen, er man populær og folk liker deg bedre. Jeg liker ikke å bli sett på derfor gjemmer jeg meg i gymmen. Jeg prøver å holde meg med veggen, eller inni folkemengden, sånn at ingen legger merke til meg. Dette går utover gymkarakteren min fordi jeg ikke viser meg så mye i for eksempel lagspill» (Jente)

17 «Jeg har et godt selvbilde, men jeg tenker også mye på hvordan jeg ser ut. Jeg trener og spiser variert. Ellers får folk mene hva de vil. Jeg kan godt skjønne det om noen ikke deltar i gym med det treningspresset som er i klassen vår» (Gutt)

18 Diskusjon Ungdommenes erfaringer kan forklares og forstås i lys av kulturelle føringer i dagens samfunn knyttet til kropp og selvoppfatning, og kroppsfenomenologi Ungdom identitet kropp Tidstypiske måter å forme, kontrollere og presentere sin kropp Kroppens yteevne og utseende knyttet til vellykkethet, mulighet til å velge seg, og til moral

19 Forts. diskusjon Et vidt spekter av erfaringer knyttet til kroppsøvingstimer kom frem, fra glede, utfoldelse og mestring til opplevelse av å være mislykket, kroppslig udyktig og vantrivsel. Dette hang sammen med selvfølelse med tanke på kroppslig kyndighet og utseende Vi både er og har en kropp Kroppslig know how Dis-appearance dys-appearance Når andres kropper blir for påtrengende Når kroppen kommer på tverke

20 Konklusjon Kroppsøvingstimene er en arena hvor kropp og selvoppfatning, kropp og de andres blikk kommer sterkt i søkelyset og gjør elevene sårbare. Studien bidrar til en dypere forståelse av ungdomsskoleelevenes erfaringer, og hvordan disse erfaringene påvirker deres selvoppfatning og motivasjon til å delta i kroppsøvingstimene

21 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

Like dokumenter

Kroppsøving og fravær/frafall i den videregående skolen. MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen

Kroppsøving og fravær/frafall i den videregående skolen MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen Skolens rolle i helsefremmende og forebyggende arbeid Skolehelsetjenesten