En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

Transkript

1 En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Jan Erik Ingebrigtsen & Nils Petter Aspvik Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning

2 Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag idrettskrets Trondheim kommune Den fysiske skolesekken Mål: Øke barn og ungdoms fysiske aktivitetsnivå.

3 Sør-Trøndelag idrettskrets har tilbudt: Ballsidighet Turn Kontaksport Aktiviteter gjennomført i 46 grupper Fordelt på 31 skoler Omtrent 1400 elever har deltatt.

4 Administrere den praktiske gjennomføringen Logistikk Opprette kontakt mellom instruktør og skole Utvikle en evalueringsmodell for aktivitetene. Gjennomføre en enkel evaluering av prosjektet.

5 En enkel og kostnadseffektiv modell. Hovedfokus var elevenes opplevelse av aktiviteten Hvor godt de trivdes? Om de opplevde at de lærte noe i aktivitetene? Trivsel og læring i aktivitetene er av grunnleggende betydning for at barn og unge øker sitt aktivitetsnivå, på kort og lang sikt. Trivsel under fysisk aktivitet kroppsøving; idretten; når de er andpusten

6

7 Instruktørene besvarte en spørrelapp Varighet, klassetrinn, antall elever, engasjement, og om lærerne deltok. (oppfordret også til utfyllende kommentarer). Telefonintervju av rektor og lærere Tre ulike skoler for hver av de tre aktivitetene. Ulike geografiske områder Kort og veldig åpen samtale for å fange deres opplevelse.

8 Tabell 1: Antall skoler, elever og instruktører, fordelt etter aktivitetstype. Aktivitet Skoler med aktivitetstilbud Skoler med elevdata (N) Instruktører Ballsidighet (355) 2 Turn (412) 6 Kontaktsport (243) 1 Totalt (1010) 9 I 44 grupper svarte 1010 elever på spørrelappen (svarprosent, cirka 70). Av de som svarte var det 49 % jenter. De fleste elevene som deltok går i barneskolen ( 15 % i ungdomsskolen). 6 av de 31 skolene ligger i Trondheim (elevene fra disse skolene utgjør 20 %).

9 Varte i cirka en time. I mange skoler ble kroppsøvingstimer benyttet. Litt over halvparten av lærerne deltok i aktivitetene (rundt 40 % så på aktivitetene).

10 TRIVSEL I AKTIVITETSTIMEN Jeg trivdes i timen. (n=1000) - Elevene trives godt (80%). - Dette gjelder: - ved ulike skoler - i ulike aldersgrupper - både for gutter og jenter - for alle tre aktivitetstilbudene over 50% trives svært godt 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0,0 Dårlig Sånn passe Godt Jente Gutt Figur 1: Elevenes trivsel i aktivitetstimen, fordelt på gutter og jenter.

11 LÆRTE NOE I AKTIVITETSTIMEN - Ca. 70 svarte bekreftende på at de lærte noe nytt 100,0 90,0 Jeg lærte noe nytt i timen. (n=966) - Flere jenter enn gutter opplevde at de lærte noe nytt. - Variasjon mellom aktivitetene: - Kontaktsport: 6,53 - Turn: 5,23 - Ballsidighet: 4,90 - Knyttet til elevers erfaring (..) 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0,0 Dårlig Sånn passe Godt Jente Gutt Figur 2: Elevenes opplevde læring i aktivitetstimen, fordelt på gutter og jenter.

12 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 I KROPPSØVING? (N=980) NÅR DU TRENER I IDRETTSLAG? (N=944) 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0,0 Dårlig Sånn passe Godt,0 Dårlig Sånn passe Godt Jenter Gutter Jenter Gutter Figur 3: Elevenes trivsel i kroppsøvingstimer, fordelt på gutter og jenter. Figur 4: Elevenes trivsel når de trener i idrettslag, fordelt på gutter og jenter.

13 Figur 5: Elevenes trivsel når de er andpusten, fordelt på gutter og jenter.. ANDPUSTEN - Rundt halvparten (52%) trives godt når er andpustne. - Rundt en fjerdepart trives dårlig når de er andpustne (24 %) - Flere trives med å være fysisk aktive (skolesekken, kroppsøving og i idrett) enn de som trives med å være andpustne. - Trivsel er grunnleggende. Fokus på å yte, kan virke negativt for noen 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0,0 Hvor godt trives du når du er andpusten? (n=960) Dårlig Sånn passe Godt Jenter Gutter

14 Tabell 2: Sammenheng mellom elevenes trivsel og læring ved ulike fysiske aktiviteter. Trivsel skolesekk Læring skolesekk Trivsel kroppsøving Trivsel sekk 1 Læring sekk Trivsel kroppsøving Trivsel på trening i IL Trivsel når andpusten Trivsel IL Trivsel andpusten * alle korrelasjoner er signifikant på 0.01-nivå Sammenhengene indikerer at selv om den fysiske skolesekken oppleves mest positiv av de fysisk aktive, er det tydelig at den treffer noe annerledes enn kroppsøving og idrettsdeltakelse.

15 52,5 % av elevene trives like godt (på en tredelt skala) i skolesekken som i kroppsøving. Hele 30,0 % trives bedre i skolesekken enn hva de gjør i kroppsøving, Mens 17,5 % trives best i kroppsøving.

16 Den sterkeste sammenhengen er mellom trivsel og læring i den fysiske skolesekken. OPPLEVD LÆRING (Mestring) OPPRETTHOLDE SIN FYSISKE AKTIVITET TRIVSEL (Gleden og lysten)

17 Tilbakemelding fra skolene og lærerne er klart positive. Instruktørene svarer at de er fornøyde med opplegget. Kommunikasjon Instruktør skole kunne til tider vært bedre i forkant av aktivitetene (utstyr, antall etc). Elevene trives godt (litt høyere enn kroppsøving) Gutter og jenter har relativt lik opplevelse. Det er en sterk sammenheng mellom trivsel og læringsutbytte. Kan være viktig å legge vekt på læringsutbytte

18 Den fysiske skolesekken er et positivt tilbud for de fleste, og i særdeleshet for noen elever som ikke trives godt i kroppsøving og på treninger i idrettslag Skolesekken er et godt alternativ for skolene og for de fleste elevene.

19 1. Mer kunnskap om innholdet. -Type bevegelser, intensitet, hyppighet og varighet, det sosiale osv 2. Må vurdere skolesekktimen mot den timen som fortrenges. -Ikke nødvendigvis bedre enn kroppsøvingstimen som erstattes 3. Bør vurderes over et lengre tidsperspektiv. - Har det skapt bedre kroppsøvingstimer i etterkant? 4. Har skolesekken påvirket elevenes fysiske aktivitetsnivå utenfor skolen? 5. Har skolesekken en langsiktig virkning? - Barn ungdom voksen

20 Den fysiske skolesekken er et samarbeidsprosjekt mellom flere parter. Det er også en utfordring å opprettholde et samarbeid mellom flere parter. Gjennom samarbeid kan idretten og skolen gi det beste tilbudet for barn og ungdom.

21 Tellinger pr. min Figur 6: 9 og 15 års undersøkelsen og KAN1, (Helsedirektoratet 2008 & 2009)

22 TAKK! NILS PETTER ASPVIK SENTER FOR IDRETTSFORSKNING NTNU SAMFUNNSFORSKNING