Velkommen. til fagdag om. Vurdering. i videregående opplæring. 23. november 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS

Transkript

1 Velkommen til fagdag om Vurdering i videregående opplæring 23. november 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS

2 Program 09:00 Velkommen / Regelverksgjennomgang Hanne Torgersen, Fylkesmannen 0945 Underveisvurdering og standpunktvurdering i videregående skole Egil Hartberg, forsker ved Senter for livslang læring 10:15 PAUSE 10:30 Egil Hartberg forts 11:45 LUNSJ 12:30 Egil Hartberg fortsetter 13:45 PAUSE 14:00 Underveisvurdering uten karakterer Birgitte Berggren og Lars Drewson, Sandefjord videregående skole 15:00 Oppsummering 15:15 Vel hjem!

3 Hva vet vi om vurdering? Satsingen Vurdering for læring har ført til en mer aktiv bruk av læreplanen og en mer læringsorientert vurderingskultur (NIFU, 2017) Det er stor variasjon i praksis og vurderingskompetanse mellom skoler, og innenfor den enkelte skole (NTNU 2012, 2014, NIFU 2012) Å forstå sammenhengen mellom kompetansemål, lokalt læreplanarbeid, tilbakemeldinger og vurdering av elevens kompetanse er en utfordring for mange (NTNU 2014) Ulike tilnærminger i fag: Matematikklærere og norsklærere har ulike tilnærminger til standpunktvurdering (NIFU 2012, 2014) Variasjon i bredden i vurderingsgrunnlag (NIFU 2014)

4 Hva vet vi? forts Færre lærere enn tidligere synes standpunktvurdering er utfordrende? (Nordlandsforskning 2010, NTNU 2012) Lærers formelle fagkompetanse har stor betydning for hvordan de selv vurderer sin vurderingspraksis (NTNU 2014) Mange lærere etterlyser noen felles holdepunkter for vurderingsarbeidet Lærere med sensorerfaring mener skoleringen de får i forbindelse med sensorjobben er nyttig både for sin egen og kollegers vurderingspraksis (NIFU 2014) Skoleledelsen har en avgjørende rolle for å utvikle en felles vurderingskultur (NTNU 2014). Eks. ved å legge til rette for tolkningsfellesskap Skoler som arbeider systematisk med vurdering for læring melder om en mer bevisst, forutsigbar og planmessig standpunktvurdering

5 Elevundersøkelsen 2015 Vgs i Vestfold ,5 Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene i halvårsvurderingen i fag? 70,2 65,8 64,2 62,6 61,3 59,7 58,4 55,4 54, ,1 19,7 7,4 9,1 22,9 23,4 22,3 11,4 12,5 15,1 25,9 12,8 29,5 10,8 26,1 15,6 31,5 13,2 28, Skole A Skole B Skole C Skole D Skole E Vestfold Skole F Skole G Skole H Skole I I alle, de fleste eller mange fag I noen fag I svært få eller ingen fag

6 Hvorfor fokus på vurdering? Hvordan oppnå rettferdig vurdering?

7 Hva sier forskrift til opplæringsloven om vurdering?

8 3-3 Grunnlag for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket, jf Føresetnadene til den enkelte, fråvær, eller forhold knytte til ordenen og åtferda til eleven, lærlingen eller lærekandidaten skal ikkje trekkjast inn i vurderinga i fag, jf. 3-3

9 3-11 Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker kompetansen sin i fag skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig skal inneholde informasjon om kompetansen til eleven og hvordan eleven kan utvikle kompetansen sin i faget læreren skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringa

10 3-13 halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderinga og skal vise kompetansen til eleven opp mot kompetansemålene i faget og hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget skriftlig/muntlig i tillegg skal elevene ha en halvårsvurdering med karakter - skriftlig

11 3-17 Sluttvurdering i fag, første ledd Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. 3-3

12 3-18 Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og 3-16 Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.

13 Reflekter over: Kva vil det i praksis bety? Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.

14 Hvorfor skal standpunktkarakteren baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag? Karakteren er et uttrykk for sluttkompetansen og den skal være valid/gyldig, altså ikke satt på bakgrunn av et utvalg kompetansemål Flere kilder øker sjansen for å «treffe riktig» med vurderinga Flere og varierte kilder som gir bredere informasjon om elevenes faglige progresjon og ståsted : f.eks. fagsamtaler, læringsaktiviteter, skriftlige prøver, diskusjoner eller fremføringer, produkter, læringslogger, levering av lydfiler, levering av filmklipp osv. og som samla viser den kompetansen eleven har i faget

15 Reflekter over: Hva betyr? Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter.

16 Hva betyr «som samla viser den kompetansen eleven har i faget»? Det betyr: At læreren må løfte blikket og vurdere elevens kompetanse i faget på tvers av de enkelte kompetansemålene og hovedområdene. Eleven kan ha økt kompetansen sin i noen kompetansemål ved å jobbe med andre deler av faget. Det betyr ikke: at læreren må vurdere eleven i alle kompetansemålene rett før standpunktkarakteren fastsettes at læreren kan legge sammen karakterer fra underveisvurderingen

17 3-16 Samanhengen mellom underveis- og sluttvurdering Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og 3-18.