Kvaløya videregående skole. Gjelder fra: Godkjent av: Snorre Bråthen KLAGE PÅ KARAKTER. Videregående skole. Veiledning til faglærere

Transkript

1 Kvaløya videregående skole Veiledning til faglærer ved klage på standpunktkarakter Utgave: 1.00 Skrevet av: Utdanningsetaten Gjelder fra: Godkjent av: Snorre Bråthen Dok.id.: Dok.type: [] Sidenr: 3 av 10 KLAGE PÅ KARAKTER Videregående skole Veiledning til faglærere BEGRUNNELSE FOR STANDPUNKTKARAKTER

2 INNLEDNING Denne veiledningen er ment som en innføring i de formelle kravene som stilles til faglærers begrunnelse. Veiledningen er skrevet med tanke på faglærere som skal begrunne standpunktkarakterer, og egner seg for eksempel til interne skoleringer på skolen. Ved fastsetting av standpunktkarakter utøver faglærere et faglig skjønn. Dette faglige skjønnet må imidlertid utøves og begrunnes i samsvar med og innenfor de rammene som følger av det formelle regelverket. Alle faglærere må derfor ha grundig kjennskap til det regelverket som gjelder fastsetting av karakter og klage på karakter. Faglæreren bør også ha noe kjennskap til sentrale bestemmelser i forvaltningsloven. De generelle reglene for saksbehandlingen finnes i forvaltningsloven, og de spesielle reglene for fastsetting av karakterer og eventuell klage på karakter, finnes i forskrift til opplæringsloven. Denne veiledningen er ikke uttømmende og bør heller ikke brukes til henvisning. Til det formål anbefaler vi at man bruker hjemmelsgrunnlag som i hovedsak vil være kap.3 i forskrift til opplæringsloven og læreplanen. Fullstendige tekster i lov og forskrift finnes på lovdata ( eller i oppdaterte håndbøker. Vi minner om at skolen har plikt til å opplyse om retten til å klage på karakter. I den forbindelse viser vi til informasjon fra Fylkesmannen, rettet mot elever og foresatte om klage på karakter. FORVALTNINGSLOVEN Formålet med forvaltningsloven For å forstå bestemmelsene om klage på karakter i forskrift til opplæringsloven og de krav klageinstansen (Troms fylkeskommune) setter til begrunnelse for karakter, bør man ha kjennskap til noen sentrale bestemmelser i forvaltningsloven. Forvaltningsloven gir generelle regler om hvordan saksbehandlingen skal foregå i offentlig forvaltning. Formålet med forvaltningsloven er å sikre at det ikke tas vilkårlige avgjørelser i forvaltningen. Enkeltvedtak Et enkeltvedtak er et vedtak som er bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf forvaltningsloven 2. Når det fattes et enkeltvedtak sikrer forvaltningslovens bestemmelser for eksempel at den det gjelder har rett til å få avgjørelsen begrunnet og til å klage på avgjørelsen. Fordi standpunktkarakterer som settes i videregående skole vil være bestemmende for elevenes rettigheter i forhold til inntak på universitet og høgskole, er en fastsetting av en standpunktkarakter et enkeltvedtak. Det samme gjelder for eksamenskarakterer. En halvårsvurdering derimot, vil ikke på samme måte være bestemmende for elevens rettigheter, og regnes derfor ikke som et enkeltvedtak. 4

3 Forholdet mellom forvaltningsloven og forskrift til opplæringsloven En del av de forhold som til vanlig reguleres av forvaltningsloven, reguleres også av forskrift til opplæringsloven. Dersom det ikke er samsvar mellom regelen i forvaltningsloven og forskriften til opplæringsloven, vil forskriften til opplæringsloven gå foran, jf. forvaltningsloven 1. Forvaltningslovens regler skal altså bare brukes dersom det ikke finnes regler som passer i forskriften til opplæringsloven. Eksempler på at det ikke er samsvar mellom forvaltningsloven og forskriften til opplæringsloven: i forvaltningsloven står det at klagefristen på enkeltvedtak er 3 uker, mens det er i forskriften til opplæringsloven står at fristen for klage på karakter er 10 dager. Klagefristen for klage på karakter er altså 10 dager. i forvaltningsloven står det at et enkeltvedtak skal begrunnes, jf forvaltningsloven 24. I forskrift til opplæringsloven 5-7 står det at den som har klagerett, kan kreve begrunnelse for standpunktkarakterer. Skolen er altså ikke forpliktet til å begrunne enhver avgangskarakter uoppfordret, men elev/foresatte har krav på begrunnelse dersom han eller hun ber om det. Ved klage på karakter skal faglærer begrunne karakteren. Krav til begrunnelse I forvaltningsloven er det gitt regler om kravene til innhold i begrunnelse for enkeltvedtak, jf. 25. Disse reglene ligger til grunn for de kravene som stilles til begrunnelsen til standpunktkarakterer. Begrunnelsen skal vise til de regler vedtaket bygger på. Den aktuelle regelen her er først og fremst forskrift til opplæringsloven 5-7, som igjen viser til Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I begrunnelsen skal det nevnes de faktiske forhold som vedtaket bygger på. Det skal derfor gis en konkret beskrivelse av elevens kompetanse. I begrunnelsen bør de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvelse av skjønn nevnes. Faglærer bør derfor nevne de hovedhensynene som har vært avgjørende i det faglige skjønnet for karaktersetting. Rett til innsyn På grunn av at det står i forvaltningslovens 18 at en part kan ha rett til innsyn i sakens dokumenter, kan elev/foresatte derfor ha rett til innsyn i (deler av) dokumentasjon som ligger til grunn for karaktersetting. Dersom dokumentet er utarbeidet for intern saksforberedelse kan i utgangspunktet elev/foresatte ikke få innsyn i dokumentet. Eleven/foresatte kan allikevel få innsyn i interne dokumenter dersom dokumentet inneholder faktiske opplysninger som har hatt betydning for avgjørelsen. 5

4 VURDERING MED KARAKTER Forskrift til opplæringsloven kapittel 3, Vurdering i videregående opplæring Forskriften til opplæringsloven trådte i kraft den og endret Reglene om vurdering finnes i kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven. Ved en eventuell klage på karakter, skal klageinstansen ta stilling til om disse reglene er overholdt. Forskrift til opplæringsloven 3-11 Den mest sentrale bestemmelsen når det gjelder fastsetting av standpunktkarakter, er forskriften til opplæringsloven Når Troms fylkeskommune behandler klager på standpunktkarakterer, legges det vekt på om faglærer har vist at karakteren er begrunnet i samsvar med bestemmelsene i denne paragrafen. Kompetansemålene i læreplanene for fag, jf. Læreplanverket for Kunnskapsløftet, er grunnlaget for karaktervurderingen. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet vurderingen skjer, og ut fra det som er forventet på dette tidspunktet. Forutsetningene til den enkelte elev skal ikke trekkes inn. Vurdering i orden og oppførsel skal holdes adskilt fra vurderingen av de rent faglige prestasjonene, jf. forskrift til opplæringsloven. Andre bestemmelser Nedenfor gjengir vi noen av de øvrige bestemmelsene i kapitel 3 som omhandler vurdering og informasjon til elev og / eller foresatte. Elevane skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. ( 3-11) Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget. ( 3-17) I vidaregåande opplæring skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten står i forhold til kompetansemåla i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse måla. Lærekandidatar skal ha vurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt ( 3-16). Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakter skal skolen eller lærebedrifta minst ein gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven, lærlingen eller lærekandidaten ( 3-12). 6

5 Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipper for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet ( 3-8) Halvårsvurdering i fag skal gjennomførast midt i opplæringsåret på kvart årstrinn. Halvårsvurdering skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanen Ho skal også gi rettleing om korleis eleven kan auke komepansen sin i faget. ( 3-11) Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved slutten av opplæringa på kvart årstrinn i fag der det i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fastsett nasjonale kompetansemål på årstrinnet i faget, og i prosjekt til fordjuping. Standpunktkarakterane skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget. ( 3-18). Standpunktkarakterar er enkeltvedtak som det kan klagast på, jf. kapittel 5. FAGLÆRERS BEGRUNNELSE Som sagt, skal det ved fastsetting av karakter, legges vekt på elevens grad av oppnåelse av kompetansemålene i læreplanene i faget, jfr. forskrift til opplæringsloven Kompetansemålene er beskrevet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Faglærers begrunnelse må ta utgangspunkt i disse. Begrunnelsen skal også være i overensstemmelse med de krav forvaltningsloven setter til innhold i begrunnelse, jf forvaltningslovens 25. Faglærers begrunnelse bør inneholde følgende: Det må gå fram at elevene er vurdert i forhold til kompetansemålene i Lærerplanverket for Kunnskapsløftet. Begrunnelsen må ha en viss bredde i forhold til kompetansemålene for faget. Klageinstansen vil ut fra en skjønnsmessig vurdering ta stilling til om den enkelte begrunnelse viser tilstrekkelig bredde. Elevenes krav på begrunnelse etter forskriftens 3-11 må her vurderes opp mot rimelighetshensyn i forhold til faglærers arbeidsbelastning. Det må framgå at elevens kompetanse er vurdert konkret. For at begrunnelsen skal gi nødvendig informasjon til klager og klageinstans må faglærer gi en konkret beskrivelse av elevens kompetanse og begrunne hvorfor/hvordan elevens kompetanse er i samsvar med karakteren som er gitt. Det bør komme fram hvilke hovedhensyn som er lagt til grunn ved faglærers utøvelse av skjønn. Eventuelle anførsler fra klager bør også besvares. Begrunnelsen må utformes slik at den gir nødvendig informasjon både til klager og klageinstans. Dato for halvårssamtale skal dokumenteres. Dette må fremgå i faglærers begrunnelse. Noen vanlige årsaker til at klager tas til følge: Karakteren er ikke begrunnet i forhold til kompetansemålene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet eller er begrunnet fra et snevert område i læreplanen. Faglærer har beskrevet kompetansemålene for faget/kjennetegn for måloppnåelse, men det mangler en konkret beskrivelse av elevens kompetanse. (Hva kan eleven 7

6 og hva kan eleven ikke?) Faglærer har derfor ikke vist at eleven faktisk er vurdert i forhold til disse målene/kjennetegnene. Karakteren er begrunnet ut fra manglende innsats, interesse eller lignende. Interesse og innsats er bare relevant for klageinstansen dersom det kan relateres til målene for faget. Interesse og innsats er vanligvis lite egnet som beskrivelse av elevens faglige nivå. Underveisvurderingen har ikke vært forskriftsmessig gjennomført og i tråd med Troms fylkeskommunes Retningslinjer for vurdering. Troms fylkeskommune anbefaler at skolen utvikler og bruker kjennetegn på vurdering. Gode kjennetegn er et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet. Det er imidlertid en forutsetning at kjennetegn på måloppnåelse er forankret i læreplanen. BEHANDLING AV KLAGE Forskrift til opplæringsloven kapittel 5.- klage på vurdering Regler om klagebehandlingen finnes i forskrift til opplæringsloven kap 5. Skolen skal opplyse elev/foresatte om klageretten, hva klagen skal inneholde og om klagefrist, jf. forskrift til opplæringsloven 5-4. Fristen for å klage er 10 dager og skal regnes fra det tidspunkt klager ble gjort kjent med eller burde ha gjort seg kjent med karakteren. Den som har klagerett, kan innenfor klagefristen kreve begrunnelse for karakteren. Begrunnelsen skal gis av en lærer som har tatt del i karakterfastsettingen, jf. forskrift til opplæringsloven 5-7. Dersom klager ber om begrunnelse for karakteren, avbrytes fristen, jf. forskrift til opplæringsloven 5-5. Reglene om hvordan man skal behandle klage på standpunktkarakterer finnes i forskrift til opplæringsloven Når klagen oversendes klageinstansen, skal faglærers redegjørelse for karakteren og uttalelse fra rektor om skolens saksbehandling følge ved. Klager skal ha kopi jf. forskrift til opplæringsloven Klageinstansen skal bare ta stilling til om gjeldende regler for karakterfastsetting er fulgt, jf forskrift til opplæringsloven Klageinstansen skal derfor ikke ta stilling til elevens faglige nivå eller til det faglige skjønn som er utøvet. Dersom det er spørsmål om hvorvidt gjeldende regler er fulgt, kan klageinstansen ta stilling til alle sider ved dette spørsmålet, også forhold som ikke er tatt opp av klager. For at klageren skal få medhold, er det nok at det kan reises tvil om gjeldende regler er overholdt, jf forskrift til opplæringsloven Dersom klageinstansen er i tvil om reglene er fulgt, tas klagen til følge. Dersom klagen skal tas til følge, skal klageinstansen presisere hvilke regler det dreier seg om og sende saken tilbake til skolen. Det er altså ikke klageinstansen som setter ny karakter. 8

7 Dette har sammenheng med at klageinstansen ikke skal ta stilling til det faglige skjønn som er utøvet, men kun forholde seg til om gjeldende regler er fulgt. Rektor og faglærer foretar ny vurdering. Rektor setter endelig karakter, jf. forskrift til opplæringsloven I følge forskriftens 5-3 kan klagebehandlingen føre til: at karakteren blir ståande eller til at han blir endra til gunst eller ugunst for klageren. Den nye avgjørelsen skal begrunnes, jf. forskrift til opplæringsloven 5-3. Når det skal gis ny begrunnelse, må det legges særlig vekt på de forhold klageinstansen har oppgitt som grunn til at klagen er tatt til følge. Den nye avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages. Dersom klageinstansen kommer til at gjeldende regler er overholdt og klagen ikke blir tatt til følge, blir karakteren stående. Denne avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages, jf. forskrift til opplæringsloven

8 SKJEMA FAGLÆRERS BEGRUNNELSE - KLAGE PÅ STANDPUNKT Fagkode og fag: Fra elev: Klasse/ Årstrinn Vurderinger gjennomført i faget (prøver etc.) Skriftlige prøver Muntlige prøver Hjemmeoppgaver Annet Antall avholdt: Høst Vår Karakter Faglærers begrunnelse for standpunktvurderingen: Hovedområde Kompetansemål vurdert Beskrivelse av elevens kompetanse. Hva kan eleven hva mangler eleven? Oppnådd kompetanse (Høy Middels - Lav) eller karakterer. 10

9 Hovedhensyn lagt til grunn ved utøvelse av skjønn: Evt. svar på anførsler fra klager/ evnt. andre kommentarer: Samlet sluttvurdering (standpunkt): Oppnådd kompetanse: Tallkarakter Fagvurdering gjennomført : Ja / nei Fagsamtale - dato: Sted Dato Underskrift faglærer 11

10 Kryssreferanser Eksterne referanser