Nasjonal satsing på Vurdering for læring. 5. samling for pulje 2

Transkript

1

2 Nasjonal satsing på Vurdering for læring 5. samling for pulje 2

3 Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt satsingsområde i Norge og mange andre land

4 OECDs tilbakemelding til norske utdanningsmyndigheter i 2011 Sterk politisk vilje til å prioritere evaluerings- og vurderingsspørsmål Betydelig utvikling siden 2004, blant annet et mangfold av verktøy og initiativ som støtter sektoren i arbeidet med vurdering og kvalitetsutvikling På vei mot en god balanse Råd om å tydeliggjøre mål og kriterier for hva som er god kvalitet Råd om å fullføre NKVS så det framstår som et sammenhengende system Råd om å fortsette å bygge evaluerings- og vurderingskompetanse i hele skolesektoren

5 Målrettet satsing mot få kjerneområder i skolen Satsingsområder er regning, lesing og klasseledelse Vurderingspraksis sentral del av satsingen

6 Vurdering i norsk skole Dokumentert endring i vurderingspraksis i norsk skole Betydelige endringer på relativt kort tid Lærerne er tydeligere i måten de tenker og praktiserer vurdering på

7 Mål for satsingen Vurdering for læring Overordnet målsetting er å legge til rette for at skoleeier, skoler og lærebedrifter kan videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål Det innebærer blant annet en praksis som er i tråd med fire prinsipper for god underveisvurdering

8 Erfaringer fra VfL så langt Stor interesse for å delta Stort engasjement og vilje til å forbedre egen vurderingspraksis Stor variasjon i hvordan satsingen legges opp Positivt at lærebedrifter og skoler er med i samme satsing Gode erfaringer med lærende nettverk, Rektors rolle er avgjørende for å få til utvikling Erkjennelse av at utviklingsarbeidet fortsetter etter deltakerperioden Ulikt hvordan eksterne fagmiljøer er koblet på lokalt

9 Erfaringer fra VfL forts Økt refleksjon over praksis, og tydelige tegn på praksisendring Økt bevissthet om hva som skal læres i stedet for hva som skal gjøres, dette er synlig i planer, maler og rapporter Mange a-ha opplevelser når praksis kartlegges og det blir tema for diskusjon Fra «privatpraksis» til delekultur Mer bevissthet om læreplaner, mål og måloppnåelse Diskusjoner om vurdering har endret karakter Flere og mer målrettete diskusjoner, interesse for teori Ikke lenger diskusjoner om vi skal innføre de fire prinsippene, men hvordan Mer uformell erfaringsdeling

10 Lykke til i det videre arbeidet!

11 Mål for samlingen er at deltakerne skal få inspirasjon og ideer til videreføring av satsingen lokalt få inspirasjon og ideer til hvordan man praktisk kan jobbe med prinsippene for god underveisvurdering få inspirasjon og tips til spredning av erfaringer og kompetanse

12 Erfaringsdeling i grupper Hver deltaker legger fram ett konkret eksempel på tiltak for å videreføre satsingen i skoler og lærebedrifter som utgangspunkt for diskusjon i grupper Hva er deres planer for videreføring av arbeidet høsten 2012 og evt våren 2013? Hva mener dere er spesielt viktig å legge vekt på i det videre arbeidet?

13 Underveis- og sluttvurdering - regelverk, prinsipper og begrunnelser Om tolkningsfellesskap og eksamen Ida Large og Sissel Skillinghaug

14 Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering Forutsetningen for en god sammenheng mellom underveisvurdering og standpunktvurdering er at det jobbes systematisk med underveisvurdering i løpet av opplæringen, og at læreren følger med på elevenes faglige progresjon

15 Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering forts For fagopplæring i bedrift skal underveisvurderingen fremme utviklingen av fagkompetansen iht læreplanen i faget, og det kandidaten skal vise i fag-/svenneprøven Lærebedriften kan foreslå oppgaver til fag- /svenneprøve En utfordring å sikre sammenheng og kontinuitet der lærlingen er i flere lærebedrifter og/eller har flere instruktører

16 Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering forts Systematisk arbeid med underveisvurdering vil gi lærer/instruktør og elev/lærling et kart de kan bruke for å nå de samlete kompetansemålene Elev/lærling og lærer/instruktør justerer opplæringen underveis ved behov Sluttvurdering skal gi informasjon om i hvilken grad de samlete kompetansemålene er nådd

17 Vurderingens ulike tidsspenn Det korte (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka) Det mellomlange (f.eks. noen uker: emnene, mål for en periode) Det lange (f.eks. halvårlig, årlig, de samlete kompetansemålene) (jf. Olga Dysthe, Dylan Wiliam)

18 Working with the end in mind Læreren/instruktøren må ha det lange tidsspennet i tankene allerede tidlig i opplæringen. Det handler blant annet om å være tydelig på hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene og hva som vurderes til eksamen og fag- /svenneprøven

19 Working with the end in mind I det korte og mellomlange tidsspennet vil måloppnåelse ift lokale mål og mer konkretiserte mål være gjenstand for vurdering. I det korte og mellomlange tidsspennet bygges kompetansen som skal nås i det lange tidsspennet opp Det lange tidsspennet handler å vurdere samlet kompetanse i faget etter en lengre opplæringsperiode (feks 1-3 år)

20 Karakterer underveis og til slutt Karakterer underveis Sier noe om måloppnåelse på ferdigheter på et begrenset område? ett kompetansemål? flere kompetansemål? de samlete kompetansemålene? hva som er forventet på tidspunktet (relative karakterer) Karakterer til slutt (standpunkt, eksamen, fag- og svenneprøven) Skal uttrykke kompetanse etter endt opplæring

21 Mulige tilnærminger La elever og lærlinger bli kjent med kompetansemålene tidlig og hva som vektlegges i sluttvurderingen Viktig å vise elevene/lærlingene i underveisvurderingen hva som forventes ved slutten av opplæringen, og hva som er en god prestasjon Dette kan gjøres gjennom eksempler på ulike besvarelser, prestasjoner eller produkter og hva som kjennetegner de gode (mål og kriterier)

22 Mulige tilnærminger forts Bygge opp et trygt læringsmiljø der elever/lærlinger kan prøve og feile, og stole på at vurderinger har til hensikt å hjelpe dem videre La elever og lærlinger vurdere egen faglig utvikling

23 Mulige tilnærminger forts Tilbakemeldinger på prøver og oppgaver må gi elever/lærlinger informasjon om hvor de står og hva de må jobbe mer med Må prøver være i slutten av en periode? Bevisst forhold til ulike tidsspenn planlegge med de ulike tidsspennene i tankene, blant annet ha langsiktige mål i bakhodet i det daglige vurderingsarbeidet

24 Mulige tilnærminger Noen fylker har utarbeidet felles kjennetegn på måloppnåelse Drøfte hva kompetanse i faget er og hvordan kjenne igjen kompetanse på ulike nivåer med andre lærere/instruktører med elevene og lærlingene på tvers av skoler/fylker?

25 Om tolkningsfellesskap og eksamen Tips for å skape en god vurderingskultur Vi skal ha rettferdig sensur og standpunktvurdering! Rettferdig vurdering krever at vi utvikler tolkingsfellesskap Tolkingsfellesskap krever drøfting og samarbeid Sissel Skillinghaug

26 Hva skal styre vurderingen? Forskrift til opplæringsloven, kap 3. Grunnlaget for vurdering i fag Karakterbeskrivelsene Standpunktkarakterer Eksamen Fag- og svenneprøven Vurderingsveiledningen (gjelder kun til sentralt gitt skriftlig eksamen, men kan ha gode tips) Faglig profesjonelt skjønn Tolkningsfellesskapet

27 Hvordan jobber vi med tolkningsfellesskap til eksamen? Sensorskolering! Kurs i sentrale føringer for å vurdere til eksamen Lese og vurdere et utvalg besvarelser Drøfte seg frem til en enighet om hvilken karakter den enkelte besvarelse skal ha Begrunne vurderingen med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og kjennetegnene i vurderingsveiledningen Lojalitet til tolkningsfellesskapet!

28 Hva er et tolkningsfellesskap? Enighet om hva som kjennetegner de ulike karakterene i de ulike fagene, på tvers av: Kolleger Skoler Kommuner og fylkeskommuner I hele landet Hva kjennetegner en toer? Hva skiller tre og fire? Hva skal til for å få seks (høy måloppnåelse)?

29 Hva sier statistikken? Gjennomsnittskarakter Karakterfordeling Antall klager Hvor mange klager får medhold?

30 Eksamen er sluttvurdering Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til elevene ved avslutninga av opplæringa i faget Hvordan finne elevens kompetanse i faget? Vanskegrad Kan alle, uansett nivå, klare noe? Har det vært mulig å vise høy kompetanse?

31 Positiv vurdering! Let etter hva eleven kan, ikke hva de ikke kan (trekke)

32 Dere kan gjøre det samme lokalt!

33 Bli sensor! Å være sensor gir kompetanseheving i sluttvurdering Det er rimelig sammenliknet med andre kompetansehevingstiltak Den enkelte sensor får betalt Tre om å være sensor: Sensurerfaring gir tryggleik og kompetanse. At eg dessutan møter gode kollegaer, er rein bonus! Sensorarbeidet er viktig for en felles standard for vurderingsarbeidet i skolen, og dermed også for skolens utvikling. Den enkelte lærer får svært verdifull kunnskap om både fag og vurdering. Det som har vært mest nyttig og positivt ved å være sensor, er å møte andre lærere i faget, utveksle erfaringer og sikre en lik vurdering av elevene. Det gir en trygghet i mitt arbeid som faglærer.

34 Sluttrapportering Frist Trude Saltvedt

35 Hovedtemaer i sluttrapport Organisering Status for mål Resultater fra elevundersøkelsen på fylkeskommunalt nivå på skolenivå Vurderingspraksis og vurdering for læring beskrive synlige endringer i praksis og hva ev endringer går ut på ev andre synlige tegn på innsatsen i satsingen beskrive hva som har viktig for å oppnå disse endringene Sluttvurdering (nytt punkt) skoleeiers/skolenes betraktninger om kompetanseheving og ev endring i underveisvurdering har fått konsekvenser for standpunktvurderingen

36 Hovedtemaer i sluttrapporten forts. Erfaringsspredning og videreføring av VFL hvilke områder skal skoleeier/skoler/lærebedrifter arbeide videre med? hvilke prosesser er planlagt i videreføringen? planer for videre kompetanseutvikling Roller og ansvar Utfordringer Råd til Fylkesmannen og Udir

37 Tegn på aktivitet eller læring? Satsingen i seg selv (gjennomføring) hvordan er satsingen gjennomført? Hva har satsingen ført til? endret kultur hva er tegn på det? endret praksis hva er tegn på det? Hva går endringene ut på? endrede elevresultater hva er tegn på det? er dette tegn på en vellykket utviklingsprosess? vil vi se endrede elevresultater på så kort tid?

38 Om rapportskriving Vær konkret i beskrivelsen av endring og strategier hva går endringene ut på? hvordan «vet» dere at det har skjedd endring? har ev endringer i praksis fått konsekvenser for organiseringen på ulike nivå? I så fall hva slags? på hvilken måte har satsingen møtt motstand? hvilke strategier er valgt ift å møte motstand?

39 Om rapportskriving forts. Bruk av kilder/henvisninger bruk av flere kilder som tegn på utvikling, kan gi et mer pålitelig og riktig bilde mulige eksempler på kilder: praksisfortellinger og vurderingsopplegg som har fungert bra (hva, hvordan og hvorfor hva har vi lært) videoopptak av elever/lærlinger og lærere/instruktører spørreundersøkelser/intervju, elevundersøkelsen ekstern vurdering ev utvikling i standpunkt- og eksamensresultater endring i antall klager

40 Arbeidet med sluttrapporten Skriv både for dere selv og oss.. Viktig med felles prosesser i forkant av rapporten Skoleeiere: Kan få økt innsikt i hva skoler og lærebedrifter har oppnådd og erfart Skoler og lærebedrifter/ok: Felles refleksjon over hva som er oppnådd og eksempler på utvikling Viktig grunnlag for å planlegge veien videre

41 Oppfølgingssamling for pulje 2 høsten 2012 Trude Saltvedt

42 Oppfølgingssamling pulje 2 Invitasjon til Karmøy i regi av Karmøy kommune v/andreas Holvik, pulje 1 Invitasjon fra Udir til pulje 2 om oppfølgingssamling høsten 2012 (nov) fortsatt erfaringsdeling faglig påfyll Påmeldingsfrist 1. juni 2012 Evt en samling til våren 2013

43 Rammer - oppfølgingssamling Frivillig deltakelse Udir arrangerer og bekoster samlingen Skoleeier må bekoste reise og opphold Deltakerne forplikter seg til å forberede praksiseksempler og/eller innlegg FK: 2-3 personer Priv/statlige: 1-2 personer Dele erfaringer med Udir om spredning

44 Evaluering av samlingen 1 Evaluering ift målene for samlingen få inspirasjon og ideer til videreføring av satsingen lokalt få inspirasjon og ideer til hvordan man praktisk kan jobbe med prinsippene for god underveisvurdering få inspirasjon og tips til spredning av erfaringer og kompetanse Hva fungerte bra og hvorfor? Hva kunne vært bedre og hvordan? Et par spm vedr oppfølgingssamling interesse for å delta en eller to-dagers samling?

45 Del erfaringer og historier Ta gjerne kontakt med oss i Udir: praksisfortellinger eller videoopptak til inspirasjon planer og verktøy som har vært nyttige noe dere savner på nettsiden? send e-post til: tsa@udir.no eller djs@udir.no