Vurdering endringer i forskrift høst 2015 Rutiner i Nordland

Transkript

1 Rundskriv KMA Vedlegg Vurdering endringer i forskrift høst 2015 Rutiner i Nordland Dette rundskrivet erstatter KMA Underveisvurdering og dokumentering av underveisvurdering rutiner i Nordland Kunnskapsløftet fra 2006 var ikke bare en læreplan- og strukturreform. I like stor grad medførte det ei endring i måten vi tenker vurdering på. Mens hovedfokus tidligere hadde vært å sikre arbeidet med standpunkt og sluttvurdering, dreide oppmerksomheten seg nå mer mot læringsstøttende underveisvurdering. Dette gjenspeiles i de to forskriftsendringene i 2007 og 2009, og kommer enda tydeligere fram i de siste endringer som trådte i kraft fra 1 august 2015: Faglærere har veiledningsplikt og plikt til å grunngi sine vurderinger. Det er fra flere hold meldt inn ønsker om avklaringer fra skoleeier om presiseringer av regelverket slik at praksisen blir mer lik på skolene i fylket. Endringene og skoleeiers tolkning var tema på ett av høstens rektormøter. I årets revisjon av kapittel 3 i forskrift til opplæringslova, Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring, er det svært mange endringer, men ikke alle er av substansiell natur. Noen av endringene er justeringer eller redigeringer som skal gjøre regelverket enklere å forstå, mens andre er faktiske endringer der vi må endre praksisen. Dette rundskrivet tar ikke for seg alle endringene, de finnes omtalt og forklart på hjemmesida til Utdanningsdirektoratet ( og er kjent av skolene. Rundskrivet omhandler sentrale endringer som dreier seg om underveisvurdering og skoleeiers forsvarlige system som skal sikre at elevenes rettigheter blir ivaretatt. Skoleeier har ansvar for at vi har et forsvarlig dokumentasjonssystem:

2 3-39. Forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær Skoleeigar skal ha eit forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær, jf. opplæringslova første ledd Grunnlaget for vurdering i fag I 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag fjernes tidligere setning om lærerens plikt til å legge til rette for å få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Dette er ikke ei realitetsendring fordi elevenes rett til vurdering kommer klart fram i 3-1. At det er læreren som skal foreta den faglige vurderinga, går allerede fram. Dessuten: Regelen har blitt oppfattet som uklar og har ført til at noen lærere har strukket seg så langt at alle elever som mangler vurderingsgrunnlag, blir tilbudt ekstra muligheter til å bli vurdert uavhengig av fraværsgrunn. Dette er ikke i tråd med intensjonen i regelverket. Hensikten med å fjerne setningen er å tydeliggjøre den plikten elevene, lærlingen og lærekandidaten har til å delta aktivt i opplæringen. Dette innebærer ikke at læreren ikke har ansvar for å skaffe vurderingsgrunnlag. ( Denne nye ordlyden i 3-3 tydeliggjør at eleven har plikt til å møte fram og delta aktivt i opplæringa slik at læreren får vurderingsgrunnlag. Elever har en plikt til å møte opp og delta aktivt i opplæringen, slik at lærer har grunnlag for å vurdere deres kompetanse. Lærere skal på sin side legge til rette for at de får et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for hver enkelt elev. Hvor langt denne plikten strekker seg må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Læreren avgjør om, når og hvordan en eventuell ekstra vurderingsmulighet skal finne sted. (Fra og med høsten 2016 vil et nytt ledd i 3-3 tre i kraft om fraværsgrense på 10 %. Vi kommer tilbake til denne bestemmelsen seinere.) Undervegsvurdering 3-11 om underveisvurdering er en sentral paragraf for den daglige undervisningspraksisen. Det er her vi finner definisjonen og hensikten med underveisvurdering: Undervegsvurdering - skal brukast som ein reiskap i læreprosessen - som grunnlag for tilpassa opplæring - og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag, jf Det er derfor viktig at lærere finner metoder for underveisvurdering som bidrar til elevens økte læringsutbytte framover vurdering for læring. Formålet med underveisvurdering er tydeliggjort i ny ordlyd: Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven og gi rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget. Den nye formuleringa understreker at elevene har krav på å få råd om hvordan hun eller han skal arbeide med faget videre framover. Elevundersøkelsen inneholder spørsmål som direkte angår denne veiledningsplikten lærere har etter Dessverre ser vi i Nordland lavere skår enn ønskelig på disse to spørsmåla:

3 - Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? - Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? For at tilbakemeldinger skal oppleves som nyttige, må de være målretta, konkrete, faglig relevante og gis i et språk tilpassa elevene. De skal både informere om ståsted og motivere for videre innsats. Dette betyr at det er nødvendig å konkretisere for elevene hva de er flinke til hvor flinke de er hvilke områder, mål, oppgaver, ferdigheter eller temaer de må jobbe mer med hva som skal til for å bli bedre i faget Ofte vil det være mest hensiktsmessig og effektivt å gi en del av slike underveisrettleiinger felles i klassen, det er ikke noe krav om at alle tilbakemeldinger om økt læringsutbytte skal skje individuelt. Her må lærer bruke sitt faglige skjønn og vurdere hva som kan egne seg for samtaler felles i elevgruppa, og hva som skal være tilpassa den enkelte elev. Tilbakemeldingene kan være muntlige eller skriftlige eller en kombinasjon. Det ble fremma forslag om å fjerne elevenes rett til fagsamtaler, men dette fikk ikke tilslutning i høringa, slik at bestemmelsen er videreført: Eleven har minst éin gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren om utviklinga si i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med halvårsvurderinga utan karakter, jf og i samband med samtalen med foreldra etter 20-3 og I videregående skole, særlig på studieforberedende, er det ikke vanlig at kontaktlærer har en elev i mer enn ett eller et par fag, og elevene vil ha en rekke fag som kontaktlærer mangler fagkompetanse i. I Nordland har vi derfor bestemt at det normalt skal være faglærer som avholder fagsamtalen, jamfør høringsdokumentet: Rektor eller skoleeier kan fastsette at faglæreren kan gjennomføre samtalen for sitt fag i stedet for kontaktlæreren, jf. rundskriv Udir For faglærere som har svært mange elever (eks. kroppsøvingslærere) vil dette være krevende. Dette må løses ved å gi en del vurderinger på iskole slik at elevene kjenner sitt faglige ståsted, da kan fagsamtalene for de fleste elevene gjøres unna på kortere tid. Elevene må dessuten gjøres klar over at kommentarer i løpet av arbeidsøktene også utgjør en del av underveisvurderingene de får i faget. I klagesaker har det kommet fram at noen lærere avholder fagsamtalen i siste halvår i forbindelse med at elevene får standpunktvurderinga. Dette er ikke i tråd med underveisvurderingas formål at den skal bidra til økt læring. Fagsamtaler må avholdes noe tid før innspurten med heldagsprøver og sluttvurdering på vårparten slik at elevene får nytte av veiledninga til å øke sin måloppnåelse. I samtaler med elevtillitsvalgte i forbindelse med fylkesutdanningssjefens skolebesøk har det kommet fram at på enkelte skoler har lærere utvikla en praksis der de tilbyr fagsamtaler kun til elever som ber om det. Dette er i strid med regelverket. Elevene

4 har krav på fagsamtale på linje med at de har krav på andre former for underveisvurdering. Elevene kan sjøl velge å ikke møte til samtalen, men de skal uansett ha innkalling. Eleven har i tillegg til fagsamtaler også rett til jevnlig dialog med kontaktlæreren om anna utvikling, det vil si elevsamtaler. Dialogen skal handle om elevens utvikling i lys av opplæringsloven 1-1 som regulerer formålet med opplæringa, generell del av læreplanverket og prinsipp for opplæringa i læreplanverket jf 3-8 i forskrift Eigenvurdering Bestemmelsen om elevens rett til egenvurdering er oppdatert slik at formålet nå kommer tydeligere fram: Eigenvurdering Eigenvurderinga er ein del av undervegsvurderinga, og formålet med eigenvurderinga er at eleven reflekterer over og blir bevisst på eiga læring. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling. Det går fram av prinsipper for opplæringa i læreplanverket at elevmedvirkning er positivt for utvikling av sosiale relasjoner og motivasjon for læring. Elevene blir mer bevisste på egne læreprosesser, som igjen påvirker læringa. Opplæringa skal stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenking. Egenvurdering er en naturlig del av dette arbeidet, og er viktig for hver enkelt elev i den daglige opplæringa og i et livslangt perspektiv. Både elever og lærere må få økt forståelse av formålet med egenvurdering: bevissthet + refleksjon. Elevundersøkelsen viser at underveisvurdering generelt og egenvurdering spesielt er vanskeligere å få til i teoretiske fag på studieforberedende enn det er i praktiske yrkesfag. Dette er ei utfordring lærere og ledere på studieforberedende må ta på alvor. Svak skår på tema egenvurdering kan dels skyldes at elevene ikke forstår begrepet slik at det må forklares bedre, men det kan også innebære at skolen ikke i tilstrekkelig grad ivaretar denne forpliktelsen. I Fremtidens skole (NOU 2015:8) anbefaler Ludvigsen-utvalget fire kompetanseområder som grunnlag for fornyelse av skolens innhold ett av dem er kompetanse i å lære, og her inngår egenvurdering og evne til å reflektere over egen læring som sentrale komponenter: [ ] omfatter blant annet engasjement i og holdninger til fag og til ens egen læring i fagene, utholdenhet, forventninger til egen mestring, å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere egne læringsprosesser og å kunne kommunisere og samhandle med andre. (NOU 2015:8 side 9) Samanhengen mellom undervegsvurderinga og standpunktkarakteren i fag 3-16 er en ny bestemmelse som avklarer forholdet mellom underveisvurdering og sluttvurdering, noe som tidligere var omtalt i 3-3 og 3-18:

5 3-16. Samanhengen mellom undervegsvurderinga og standpunktkarakteren i fag Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget. Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast, jf. 3-3 og Hensikten med bestemmelsen er for det første å motivere elevene til jevn innsats gjennom hele skoleåret. For det andre er en del læreplaner organisert i klart atskilte temaer eller hovedområder der enkelte lærere velger å avslutte ett tema med en avsluttende prøver før klassen starter arbeidet med neste tema eller hovedområde. Et typisk fag i så henseende er naturfag. Også avsluttende vurderinger underveis kan inngå i vurderingen av den samlede kompetansen eleven har i faget. Med avsluttende vurderinger mener vi informasjon om elevens kompetanse i deler av faget som ikke blir vurdert på nytt, men som kan inngå i den totale vurderingen av elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen. Det sentrale er om og på hvilken måte informasjonen har relevans for standpunktkarakteren. Dette bør også være tydelig for elevene tidlig i opplæringen. Merk at det ikke skal være mulig å sette standpunkt på et snitt av oppnådde delvurderinger som eleven har oppnådd gjennom skoleåret: Samtidig skal prinsippet om at elevene skal ha mulighet til å forbedre kompetansen i opplæringen fortsatt gjelde. Dersom læreren erfarer at eleven senere har forbedret kompetansen sin, så er det lærerens siste vurderinger av kompetansen som skal gjelde. En forutsetning for å få til dette er at læreren følger med på elevens faglige progresjon underveis. Se også 3-18: Standpunktkarakterar i fag Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved avslutninga av opplæringa i fag, og som skal førast på vitnemålet. Standpunktkarakteren må baserast på eit breitt vurderingsgrunnlag som samla viser den kompetansen eleven har i faget, jf. 3-3 og Eleven skal vere kjend med kva det blir lagt vekt på i fastsetjinga av hennar eller hans standpunktkarakter. Ny 3-16 er for øvrig i tråd med tolkning som Nordland fylkeskommune har praktisert tidligere (jf KMA ), så den innebærer ingen reell endring for oss: Det har også tidligere vært mulig å vektlegge avsluttende vurderinger som er gjort i løpet av skoleåret, men regelverket har på dette punktet vært forstått og praktisert ulikt. Hvorvidt ny 3-16 oppfattes som en realitetsendring eller ikke, vil derfor avhenge av hvordan regelverket har vært praktisert lokalt. ( Gammel 3-16 om dokumentering av underveisvurdering er oppheva Ei endring som mange har merka seg, er at gammel 3-16 med krav til dokumentering av underveisvurdering er oppheva. Det oppgis to årsaker til at kravet bortfaller i forskrifts form. For det første har enkelte skoleeiere forlangt et svært omfattende dokumentasjonsregime med hyppig skriftlig rapportering, et arbeid lærere har opplevd som tidstyv.

6 Bakgrunnen for opphevelsen er at bestemmelsen ikke var nødvendig, og at den skapte ekstra byråkrati for skolene. Bestemmelsen hadde kun en kontrollfunksjon [ ]. Mange oppfattet imidlertid dette som et krav om en skriftlig utredning av elevenes måloppnåelse. ( Viktigere er det at bestemmelsen blir ansett som overflødig på bakgrunn av krav i opplæringslova om at skoleeier har ansvar for at krav i lov og forskrift blir oppfylt: I opplæringsloven er det fastsatt at skoleeier har ansvaret for at rettighetene og pliktene i opplæringsloven med forskrifter oppfylles. Skoleeier skal blant annet ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i loven og forskriften blir oppfylt, herunder elevens rett til underveis- og sluttvurdering. Systemet må være i stand til å avdekke regelbrudd og sørge for at tiltak eventuelt blir satt i verk. Vi mener at det ikke er nødvendig med egne bestemmelser om dokumentering av underveisvurdering i tillegg til 13-10, ettersom formålet om at elevene skal få oppfylt rettighetene sine allerede er ivaretatt i tilstrekkelig grad i Nordland fylkeskommune bruker det skoleadministrative systemet iskole og de rutinene som der er etablert, som vårt forsvarlige system for underveisvurdering og dokumentasjon av sluttvurdering, jf 3-39: 3-39.Forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær Skoleeigar skal ha eit forsvarleg system for føring av karakterar og fråvær, jf. opplæringslova første ledd. Et forsvarlig system må være i stand til å avdekke regelbrudd og sørge for at tiltak blir satt i verk om nødvendig. Det vil alltid være et skjønnsspørsmål hvor mye av underveisvurderingene som skal formaliseres og skriftliggjøres, her må det skje ei avveining der lærers tidsbruk og elevenes læring er viktige hensyn. Det er naturlig at en del av underveisvurderingene skjer i form av prøver av ulike typer, innleveringer, gruppearbeid, muntlige presentasjoner, praktisk arbeid som sluttføres og vurderes konkret, forestillinger, utstillinger og liknende. Da er det gjerne naturlig å gi en karakter, enten den som vanlig tallkarakter eller et annet vurderingsuttrykk. I praktiske fag er det naturlig med muntlige tilbakemeldinger mens elevene er i arbeid eller aktivitet, men også her bør dette suppleres med noe mer formelt når større arbeid eller et tema avsluttes. Det virker underlig dersom det i praktiske fag kun dokumenteres delvurderinger på skriftlige prøver. I Nordland fylke skal formelle delvurderinger underveis føres inn vårt skoleadministrative system iskole. Dette er en del av skoleeiers forsvarlige system for å vurdere om krava til underveisvurdering i forskrift blir oppfylt. Samtidig - og viktigere - synliggjør det vurderingene på en formalisert måte for elev, foreldre og skolens ledelse. Det ligger innenfor skoleeiers styringsrett å kreve mer skriftlig dokumentasjon av underveisvurdering enn det som følger av forskriften. (

7 Faglærer fører elevens delvurderingene i faget, eksempel naturfag Vg1: Det bør også konkretiseres på iskole hva de ulike delkarakterene omfatter av læreplanmål slik at det dokumenteres at elevene har fått vurderinger på et bredt grunnlag: For å ivareta kravet til underveisvurdering, skal karakteren suppleres med begrunnelse, forklaring av faglig ståsted og konkret veiledning for bedre læringsutbytte i framtida Undervegsvurdering Undervegsvurderinga i fag, i orden og i åtferd skal givast løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og gi rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget. Dette kan gjøres på ulike måter og i kombinasjoner: skriftlige kommentarer (på It s Learning, iskole, på papir) samtale felles kommentarer og gjennomgang i klassen Når faglærer fører inn karakterer på iskole, skal det samtidig dokumenteres at begrunnelse og veiledning er gitt. Dersom begrunnelsen er gitt tidligere og på annen måte, refereres det til dette:

8 Kravet om at elevene skal ha begrunnelse og rettleiing i forbindelse med halvårsvurdering med karakter må innskjerpes fordi dette ikke alltid gjøres eller dokumenteres Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven opp mot til kompetansemåla i læreplanen for faget. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det er viktig at dette gjøres for at skolen og skoleeier kan forvisse seg om at elevenes rett til begrunnelse etter 3-13 blir ivaretatt. Det er ikke krav i forskrift til tilsvarende begrunnelse eller rettleiing i forbindelse med standpunkt. Det er allikevel gitt mulighet på iskole til å gjøre dette, dersom faglærer ønsker det. Det skal også dokumenteres at fagsamtaler er avholdt, men faglærer må sjøl vurdere hvor mye som skal refereres og nedskrives av innholdet i samtalen. Dersom eleven er under 18 år og det er noe spesielt, for eksempel manglende deltakelse på prøver, stort fravær eller fare for svak karakter, kan det være hensiktsmessig å notere dette på iskole slik at foreldrene blir informert. Dersom lærer i slike tilfeller har en ekstra prat med eleven om slike saker, kan også dette med fordel dokumenteres som en fagsamtale. Dette ivaretar kravet om foreldresamarbeid, jf 20-4 i forskrift, og det dokumenterer hva skolen har gjort for å hjelpe eleven. Merk at slikt notat ikke erstatter plikten til formelt varsel om manglende vurderingsgrunnlag:

9 Det er viktig å slå fast at hovedhensynet et at alle elever får nyttig og utviklende hjelp til å utvikle sine ferdigheter. Kravet til dokumentasjon må ikke overskygge dette. Faglærer må bruke sitt pedagogiske skjønn og vurdere hvordan rettleiing best kan gis til den enkelte elev. Det er rom for differensiering og ulike metoder, for varierte former for tilbakemeldinger og for buk av mange medier. Mye vil naturlig høre hjemme i det virtuelle klasserommet It s Learning. I mange tilfeller vil den nyttigste tilbakemeldinga være den som eleven får umiddelbart og muntlig i klasserommet eller på verkstedet mens det pågår læringsarbeid. Skolen og hver enkelt lærer må arbeide for en tilbakemeldingskultur og opplæring der underveisvurdering er en integrert og naturlig del av ethvert undervisningsopplegg, og der samtaler om læring og måloppnåelse inngår.