Fagdager om standpunkt høsten bakgrunn, rammer og muligheter

Transkript

1 Fagdager om standpunkt høsten bakgrunn, rammer og muligheter

2 Bakgrunn Møte om klager på standpunkt i Udir des 2015 Årets budsjett gir rom for tiltak på standpunktvurdering E-post til FM med forespørsel om fagdager om stpkt i 2016 Alle embeter positive, men litt ulikt med kapasitet i 2016 Invitasjon til møte i Udir 2. juni om organisering og kartlegging av muligheter for fagdager i 2016 Et tilbud om støtte til veiledning på regelverket ikke pålagt

3

4 Innhold og organisering (jf e-post til embetene 25.4) Vi ønsker et samarbeid med fylkesmannsembetene om både innhold og organisering med følgende føringer: Den overordnede målsetningen med fagdagene er en valid, likeverdig og rettferdig standpunktvurdering Målgruppen for fagdagene er først og fremst skoleeiere og skoleledere og lærere? på ungdomstrinnet og i videregående skole. Uavhengig av organisering, mener vi fagdagene skal ha et felles og faguavhengig kjerneinnhold Forskriftens bestemmelser Å utvikle tolkningsfellesskap og delekultur (vurdere kompetanse læreplanforståelse - gode standpunktprosesser)

5 Kunnskapsgrunnlaget - hva sier forskning/rapporter/undersøkelse?

6 Hva vet vi om standpunktvurdering? Det er stor variasjon i praksis og vurderingskompetanse mellom skoler og innenfor den enkelte skole (NTNU 2012, 2014) Forståelsen av sammenhengen mellom kompetansemål, lokalt læreplanarbeid, tilbakemeldinger til elever og vurdering av elevens kompetanse er en utfordring for mange (NTNU 2014) Matematikklærere og norsklærere har ulike tilnærminger til standpunktvurdering (NIFU 2014) forskjeller mellom fag Variasjon i hvor bredt vurderingsgrunnlaget for standpunktvurdering er (NIFU 2014) Elever ser ut til å få mange sjanser til å bli vurdert. En praksis som er lite formalisert på skolene og som avhenger av lærers skjønn (NIFU 2014)

7 Forts. Hva vet vi om standpunktvurdering? Færre lærere enn tidligere synes standpunktvurdering er utfordrende? (Nordlandsforskning 2010, NTNU 2012) Et flertall mener de har en god vurderingspraksis når det gjelder sluttvurdering Lærers formelle fagkompetanse har stor betydning for hvordan lærer selv vurderer sin vurderingspraksis (NTNU 2014) Skoleledelsen har en avgjørende rolle for å fremme utvikling av en felles vurderingskultur og tolkningsfellesskap (NTNU 2014), Lærere med sensorerfaring mener skoleringen de får i forbindelse med sensorjobben er nyttig både for deres egen og kollegers vurderingspraksis (NIFU 2014)

8 Forts. Hva vet vi om standpunktvurdering? Skoler som jobber godt med underveisvurdering rapporterer at arbeidet med standpunktvurdering går lettere, og får færre klager på standpunktkarakterene (sluttrapporter puljene VFL-satsingen, klagerapporten Udir 2015) Standpunktkarakterene varierer vesentlig og systematisk mellom de videregående skolene. Rapporten antyder at elevene av den grunn ikke blir likebehandlet i de videregående skolene (Kommunerevisjonen i Oslo 2013; Standpunktkarakterer i videregående skole likebehandles elevene?)

9 Rapport om klagebehandling 2015 Fylkesmannsembeter Fylkeskommuner

10 Hva klager elevene på? Mangelfull eller uklar underveisvurdering At eleven ikke har fått forklaring på hvilke kompetansemål og krav som stilles Det er brukt matematisk snitt for utregning av standpunktkarakteren Eleven mener at læreren har vektlagt feil i vurderingen At eleven ikke har fått varsel om «IV» En del av klageinstansene opplever et skifte fra klager som går på den satte karakteren, til klager angående underveisvurdering Begrunnelser for oppheving Saksbehandlingsfeil og formalfeil Mangelfulle/dårlige redegjørelser fra faglærer Ikke foretatt en helhetlig vurdering av elevens kompetanse Få, ingen eller feil kompetansemål Uvesentligheter trekkes inn i redegjørelsen/begrunnelsen Innsats, motivasjon, holdninger, orden og oppførsel, fravær Summativ utregning av standpunktkarakter Mangler på underveisvurdering og egenvurdering

11 Hva vet vi om standpunktvurdering?

12 Kunnskapsgrunnlaget - informasjon fra embetene

13 Hva vet dere om praksis i grunnskolen? Store variasjoner i vurderingsarbeidet Manglende kompetanse om regelverk for sluttvurdering Lærere usikre på vurderingsarbeidet Lærere begrunner ikke klagesaker godt nok, høy medholdsprosent Elevene begrunner sin klage ut fra et matematisk snitt Store prøver/presentasjoner på slutten som teller mye Klager på praktisk-estetiske fag er overrepresentert Forvaltningskompetansen på skolene ikke god nok Stor forskjell mellom standpunktkarakter og eksamen Mangel på felles vurderingspraksis

14 Hva vet dere om praksis i vgo? Stor variasjon i praksis og kvalitet på standpunktvurdering Behov for å utvikle tolkningsfellesskap på skolene Faglærere har for dårlig begrunnelse for standpunktkarakter Store sprik mellom standpunkt- og eksamenskarakter Lav kompetanse på underveisvurdering frem til standpunkt Oppfølging av nytilsatte lærere

15 Hva er de største utfordringene i grunnskolen? Forståelse av regelverket. Hva er grunnlag for vurdering? Hva er et bredt vurderingsgrunnlag? Faglærer knytter vurdering opp mot for få kompetansemål Bruk av tredeling av vurderingsskala, lav-middels-høy Praksisrettet og operasjonaliserbar regelverksforståelse for lærere Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering Lokalt læreplanarbeid og vurdering Vurdering i praktisk-estetiske fag Vurdering basert på kompetansemål i fagene, samlet kompetanse Felles vurderingspraksis og vurderingsspråk Kvalitet på underveisvurdering, standpunkt ingen overraskelse Forvaltningskompetanse på skolene

16 Hva er de største utfordringene i vgo? Kunnskap om regelverket, både for ledere og lærere Beskrivelse av sluttkompetanse, upresist vurderingsspråk Kvaliteten på lokale læreplaner og vurdering Mer fokus på underveisvurdering Vurdering basert på kompetansemål i fagene

17 Hvordan bør ev fagdager være innrettet/innhold for å møte utfordringene? Grunnskole: «Sensorskolering» Praktisk arbeid med case, både lærer og rektor 4 regionale samlinger med skoleeiere, rektorer og lærere Refleksjonsoppgaver på tvers av skoler/kommuner for å få innsikt i andres praksis og reflektere over egen praksis Gode praksiseksempler Forvaltningskompetansen på skolene Kompetanseheving på regelverk, læreplaner og vurdering Særlig vekt på praktisk-estetiske fag Sammenheng underveis- og sluttvurdering Forhold mellom standpunkt og eksamen

18 Hvordan bør ev fagdager være innrettet/innhold for å møte utfordringene? VGO: Behov for egen fagdag for vgo Knytte fagdager til fagnettverkssamlinger Vurderingskompetanse i fag, arbeid i grupper med konkrete saker Kompetanse om regelverket og god praksis Sammenheng mellom lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Gode praksiseksempler, elevinvolvering og egenvurdering Klagebehandling på standpunkt Vurdering for læring

19 Målgruppe for fagdager Lærere Skoleledere og skoleeiere Grunnskole VGO Faglærere eller ikke?

20 Gruppearbeid - arbeid i regionene

21 Introduksjon til gruppearbeid Jobb i: Før lunsj 1. Utfordringer og behov: 2. Målgruppe og kriterier for deltakelse: 3. Regional(e) fagdag(er) eller fylkesvise fagdager, beskriv kort: 4. Utkast til opplegg og hovedelementer til program: Etter lunsj 5. Mulige tidspunkt/dato(er) og antall deltakere: 6. Finansieringsbehov 2016: 7. Fremdrift og ansvar i det videre arbeidet:

22 Oppsummering og veien videre

23 Aktuelle temaer til høstens møter Fagovergripende temaer Regelverkforståelse felles budskap Læreplananalyse å vurdere kompetanse Underveisvurderingens betydning for standpunktkarakteren Skoleledelsen rolle og ansvar i standpunktvurdering Tolkningsfellesskap hva og hvordan? Forskjellen på standpunktkarakterer og eksamenskarakterer Klager på standpunkt krav og begrunnelser Vurdering i fag Utfordringer i enkelte fag

24 Prosess fremover Samarbeid FM Udir. Hvordan kan vi få til dette på best mulig måte? Udir legger til rette for at FM utvikler faglig innhold i fellesskap som kan brukes på fagdagene; To møter (FM og Udir) til høsten om målsetting og for å sikre felles forståelse for hovedbudskapet på fagdagene. Udir kan bistå der det er behov, men det er et mål at embetene selv formidler det faglige innholdet med støtte av ressurser på nettsidene. Fagdagene skal gjennomføres innenfor rammene av kr 3,6 mill. Dette belastes kap0226, prosjekt Vurdering for læring. En forutsetning er at midlene belastes i 2016, ev at deler av kostnadene belastes samme budsjett i 2017.