Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Transkript

1 Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Resultater fra en kartlegging av 9- og 15-åringer

2 Innhold Ikke aktive nok 3 Aktivitet blant 9-åringene 3 Aktivitet blant 15-åringene 3 Om undersøkelsen 4 Fysisk aktivitet 5 Lite aktive i helgen 7 Ikke sosiale forskjeller 7 Forandringer i Oslo 7 Fysisk form og kroppsvekt 8 Regionale forskjeller 8 Sosiale forskjeller 9 Kroppsvekt 9 Forandringer i Oslo 10 Hva bestemmer fysisk aktivitet? 11 Dette heftet oppsummerer de vesentligste funnene i rapporten «Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge», utgitt av Helsedirektoratet i Hovedrapporten er laget på Norges idrettshøyskole av Sigmund Alfred Anderssen, Elin Kolle, Jostein Steene-Johannessen, Yngvar Ommundsen og Lars Bo Andersen. Hovedrapporten kan enten lastes ned eller bestilles fra bestillingsnummer IS Ikke aktive nok I alt 2299 barn og unge deltok i 2005 og 2006 i en større kartlegging av fysisk aktivitet blant norske 9- og 15-åringer. Dette heftet oppsummerer hovedresultatene. Helsemyndighetene anbefaler at barn i skolealder bør være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert og inkludere aktivitet med både moderat og høy intensitet. AktIvItet blant 9-årIngene Kartleggingen av 9-åringene viste at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. AktIvItet blant 15-årIngene Kartleggingen blant 15-åringene viste at bare 50 prosent av jentene og bare 54 prosent av guttene oppfyller målet. konklusjon: De fleste 9-åringer i norge er i tilstrekkelig fysisk aktivitet, mens kun halvparten av 15-åringene er det.

3 om undersøkelsen På oppdrag fra Helsedirektoratet utførte norges idrettshøgskole kartleggingen av fysisk aktivitet blant barn og unge i norge. Fysisk aktivitet Undersøkelsen viste at 9-åringene i snitt er 43% mer aktive enn 15-åringene. studien viste også at guttene i gjennomsnitt er 15% mer aktive enn jentene. Oppdraget fra Helsedirektoratet var å utføre en kartlegging som kunne gi kunnskap både om det totale aktivitetsnivået og om den fysiske formen. Før undersøkelsen hadde man også mangelfulle kunnskaper om hvilke faktorer (determinanter) som påvirker at personer driver fysisk aktivitet eller er inaktive. Dette ønsket man også få svar på i studien. Undersøkelsen er en del av arbeidet med «Handlingsplan for fysisk aktivitet ( ) Sammen for fysisk aktivitet», tiltak 97. Undersøkelsen bestod av et landsomfattende utvalg 9-åringer (4. klassetrinn) og 15-åringer (10. klassetrinn). I alt 2299 barn og unge deltok. Av disse var åringer og åringer. Et undersøkelsesteam besøkte skoler som hadde sagt ja til å delta i studien. Fysisk aktivitet ble registrert med en aktivitetsmonitor, se bilde 1. Deltakelsen i undersøkelsen var høy, totalt 89% blant 9-åringene og 74% blant 15-åringene. Unntaket var 15-åringer i Oslo, som hadde en deltagelse på 55%. Det er grunn til å tro at studien har nådd et representativt utvalg av 9-åringer og 15-åringer i Norge. Bilde 1. Aktivitetsmonitor, ActiGraph. Aktivitetsmonitoren som ble brukt i undersøkelsen. Undersøkelsen påviste altså at aktivitetsnivået faller dramatisk fra 9-årsalder til 15-årsalder. Dette kan delvis forklares ved at en betydelig større andel av 15-åringene bruker mye tid på stillesittende aktiviteter. Tabell 1. Andelen som har et fysisk aktivitetsnivå i henhold til anbefalingene om minst 60 minutters daglig variert fysisk aktivitet. Tallene er oppgitt i prosent. 9 år 15 år Jenter Gutter Jenter Gutter Mindre enn 60 minutter Minst 60 minutter Undersøkelsen viser også at de mest aktive har et aktivitetsnivå som er 3 4 ganger høyere enn de minst aktive. Dette mønsteret er gjennomgående hos begge aldersgrupper og hos begge kjønn. Det er med andre ord store forskjeller i fysisk aktivitetsnivå innad i aldersgruppene.

4 Studien viser ikke nevneverdige forskjeller mellom barn og ungdom med henholdsvis norske foreldre og innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Studien viser regionale forskjeller Fysisk aktivitetsnivå i Norge. Men disse funnene er noe usikre og kan til dels forklares med at målingene er foretatt til ulike årstider. Små utvalg i enkelte regioner kan også ha ført til forskjellig resultat. kl 6 7 kl 9 10 kl kl kl kl Figur 1. Fysisk aktivitetsmønster hos 15-årige gutter. Resultatene vises time for time i henholdsvis ukedag og helg. Ukedag Helg lite AktIve I Helgen Undersøkelsen viser at norske barn og unge generelt er mer aktive på hverdager enn i helgene. Tilsvarende er vist i de øvrige nordiske land. Aktivitetstoppen på hverdager er relatert til skole og skolefritidsordningen, og organiserte aktiviteter på ettermiddagen og kvelden (figur 1). Dette mønsteret er gjennomgående hos begge aldersgruppene og hos begge kjønn. Ikke sosiale Forskjeller Undersøkelsen så også på mulige sosiale forskjeller i fysisk aktivitet blant barn og unge. Mors og fars utdanningsnivå ble brukt som mål på sosiale posisjon. Studien fant ingen forskjeller i fysisk aktivitetsnivå når man ser resultatene i forhold til mor og fars utdanning. I Oslo viser undersøkelsen en forskjell hos 9-årige jenter knyttet til sosial posisjon for skolen de gikk på, det som i hovedstaden kan kalles en øst-vest-forskjell. Jenter fra Oslo øst har et lavere aktivitetsnivå enn jenter fra Oslo vest, men denne forskjellen ble ikke funnet blant de 9-årige guttene, eller blant 15-åringene. ForAnDrInger I oslo En tilsvarende undersøkelse som denne ble gjort i Oslo i Dermed er det mulig å sammenligne data over tid. Studien slår fast at aktivitetsnivået blant 9-åringer i Oslo har steget i løpet av de 5 6 årene som er gått mellom kartleggingene. For jentene er stigningen 10% og for guttene 5%. Dette er en gledelig utvikling som kan skyldes økt fokus på at barn bør være fysisk aktive. Blant 15-åringene i Oslo var det ingen endring i fysisk aktivitetsnivå fra 2000 til 2006.

5 Fysisk form og kroppsvekt Undersøkelsen har også kartlagt barn og unges kondisjon og kroppsvekt. Det som kalles kondisjonstallet (maksimalt oksygenopptak, ml/kg -1 / min -1 ) ble hos 9-åringene funnet til å være 43 hos jenter og 49 hos gutter. Blant 15-åringene var kondisjonstallet 41 hos jenter og 52 hos gutter. Resultatene viser altså at forskjellen mellom kjønnene øker fra 9 år til 15 år. Denne norske studien fikk resultater som ligner det som ble funnet blant 15-åringer i Danmark. regionale Forskjeller Undersøkelsen fant at det i Norge er regionale forskjeller i kondisjon blant barn og unge. Blant 9-åringene er kondisjonen høyest for jenter i Buskerud, Østfold og Telemark. Guttene hadde høyest kondisjon i Hedmark og Oppland. Lavest kondisjon blant 9-åringene ble funnet hos jenter og gutter i Oslo. Blant 15-åringene er kondisjonen høyest hos jenter og gutter i Akershus. Den er lavest blant jenter i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Blant guttene er den lavest i Buskerud, Østfold og Telemark. Bilde 2. Gjennomføring av sykkel test. Måling av kondisjon ble gjort på sykkel. sosiale Forskjeller Undersøkelsen viser at barn med foreldre som har høyere utdanning har bedre kondisjon enn barn med foreldre som har lavere utdanning. Det er omtrent 5% forskjell mellom barn av foreldre med grunnutdanning sammenlignet med barn av foreldre med universitetsutdanning. Kartleggingen viste også at 9-åringer og 15-åringer fra områder med lav sosial posisjon i Oslo har lavere kondisjonstall enn 9-åringer og 15-åringene fra områder med høy sosial posisjon Den fysisk aktiviteten blant 9-åringer i Oslo er som nevnt økt sammenlignet med Men om man måler kondisjon per kilo kroppsvekt hos den samme gruppen, så er denne redusert med 5% hos begge kjønn. 9-åringenes reduserte kondisjon per kilo kroppsvekt kan forklares med en vektøkning blant barn i løpet av de samme årene. kroppsvekt Undersøkelsen har også sett på kroppsmasseindeks (KMI) hos barn og unge. Det ble benyttet internasjonale alders- og kjønnsspesifikke grenser for KMI, spesielt utviklet for definering av overvekt og fedme blant barn og ungdom (The International Obesity Task Force). Mellom 13% og 19% av deltagerne i undersøkelsen ble klassifisert som overvektige eller som personer med fedme. Fordelingen vises i en tabell 2 på neste side.

6 SHDIR_ny.indd 1 5/5/08 13:38:31 Tabell 2. Andel 9- og 15-åringer som kan klassifiseres som normalvektige, overvektige eller med fedme. Tall oppgitt i prosent. 9 år 15 år Jenter Gutter Jenter Gutter Normalvektig 80,6 84,4 87,1 86,4 Hva bestemmer fysisk aktivitet? Psykologiske, sosiale og fysiske faktorer spiller en rolle for barn og unges fysiske aktivitet. Her er kort om forskjeller mellom de som er aktive og de som er inaktive. Overvektig 14,7 12,8 11,6 9,2 Fedme 4,7 2,8 1,3 4,4 Undersøkelsen viser ingen forskjeller i overvekt og fedme sett i forhold til foreldrenes utdanning. ForAnDrInger I oslo Når de nye dataene for kroppsmasseindeks sammenlignes med Oslo-undersøkelsen i 2000, viser tallene noe stigning i KMI blant barn i Oslo. Denne siste undersøkelsen viser at 9-åringer fra områder med høy sosial posisjon i Oslo har lavere KMI enn barn fra områder med lav sosial posisjon. Blant 15-årige ungdommer i Oslo er det ikke funnet noen tilsvarende forskjell. Deltagelsen blant 15-åringer i Oslo var lav og at dette kan ha innvirkninger på resultatet. Kartleggingen fant at regelmessig aktive 9- og 15-åringer, i større grad enn de som er inaktive, føler at de mestrer noe i fysisk aktivitet og at de har glede av å være fysisk aktive. De mest aktive 9- og 15-åringene har sterkere sosial støtte fra venner, sammenlignet med de minst aktive. 9- og 15-åringer som ikke er fysisk aktive, og som heller ikke ser det som et mål, har langt mindre støtte fra venner og foreldre enn dem som sier de er regelmessig fysisk aktive og har vært det over lang tid. Undersøkelsen viser også at inaktive 15-åringer i noe større grad enn dem som har vært aktive over lang tid, mener at man må være talentfull og flink for å drive med fysisk aktivitet og idrett et talent som ikke kan påvirkes gjennom egen innsats og anstrengelse. Regelmessig aktive 15-åringer ser i noe større grad på ferdighet som noe man kan endre på det gjelder bare å øve og vise innsats. Helsedirektoratet har også utgitt heftet «Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom». Her finner du råd om hva som er effektive tiltak for mer fysisk aktivitet. Heftet har bestillingsnum mer IS Det kan også lastes ned fra nettsiden. Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom En systematisk litteraturgjennomgang med utgangspunkt i oversiktsstudier og et utvalg nyere enkeltstudier

7 Helsedirektoratet Avdeling fysisk aktivitet PB 7000 St. Olavs plass Universitetsgata Oslo Telefon: Bestilling av heftet kan skje fra Send eventuelt en epost til trykksak@helsedir.no. Oppgi bestillingsnummer IS-1613 Dette heftet kan også lastes ned som en pdf-fil fra Tekst: Jakobsen og Amundsen Design: Millimeterpress Trykkeri: BK Grafisk November 2008 IS-1613