Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet.

Transkript

1 Per Egil Mjaavatn, NTNU Medlem av Nasjonalt Råd for Fysisk aktivitet: Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Den fysiske skolesekken

2 Barn og unge Status Voksne og eldre Den fysiske skolesekken

3 Hovedretningslinjer: Regelmessig fysisk aktivitet blant barn og unge er nødvendig for normal vekst og utvikling av funksjonelle kvaliteter, og har stor betydning for fysisk og psykisk helse, både i oppveksten og senere i livet. Det er derfor vesentlig at barn og unge er i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag med moderat til høy intensitet for barn i skolealder. For førskolebarn må det legges mer vekt på motorikk og allsidig bevegelseslæring i forhold til intensitet. Den fysiske skolesekken

4 Hvor mange er aktive nok? % åringer 15 åringer voksne (Helsedirektoratet 2008, IS-1533, Den ** Helsedirektoratet fysiske skolesekken 2009, IS-1754)

5 Fysisk aktivitet og sosioøkonomisk status (SES) Tellinger/min årige 300 jenter fra områder med høy SES er 26% mer aktive enn de fra områder med lav SES Høy SES Middles SES Lav SES P=0.003, høy vs lav SES Gjennomsnitt, 95% Konfidensintervall Den fysiske skolesekken

6 Sosiale ulikheter i aktivitetsnivåer Stortingsmelding nr Den fysiske skolesekken

7 Konsekvenser av fysisk inaktivitet Fedme Hjerte-kar sykdommer Kreft Diabetes Depresjon Muskel - skjelettlidelser Fall og fallskader hos eldre Den fysiske skolesekken

8 Fra 1970 til 2010 er andelen barn og unge med fedme i Europa blitt 10 ganger større! Den fysiske skolesekken

9 Konsekvenser av inaktivitet. Overvekt og fedme hos barn og unge Prosent (%) år 15 år 9 år 15 år Jenter Gutter Overvektig Fet Den fysiske skolesekken Anderssen 2008

10 Norsk studie av utviklingen fra : Forekomsten av overvekt og fedme (selvrapportert)blant norske 8. klassinger økte med 57 % og 108 % for guttene og 47 % og 83 % for jentene Relativt sett størst økning av overvekt blant de yngste. Den fysiske skolesekken

11 Overvekt og fedme, Oslo Jenter (n=528) 9 år 15 år Gutter (n=600) Jenter (n=358) Gutter (n=338) Overvekt 15% 13% 12% 9% Fedme 5% 3% 1% 4% Den fysiske skolesekken

12 Nordmenn -mest fritid minst aktivitet Tid brukt til ulike fysiske aktiviteter en gjennomsnittsdag i ulike land i Europa. Alder år. Tid til fritidsaktiviteter en gjennomsnittsdag i ulike land i Europa, alder år. Vaage 2008 SSB, Se også Ommundsen og Aadland 2009 Fysisk inaktive i Norge 11 Den fysiske skolesekken

13 Sittetid, voksne. Minutter i gjennomsnitt per dag 1 Portugal (200 min) 10 Canada 2 India 11 Spania 3 Colombia 12 Belgia 4 Kina 13 Sverige 5 Brasil 14 Litauen 6 Australia 15 Norge (350 min) 7 USA 16 Taiwan 8 New Zealand 17 Saudi Arabia 9 Argentina 18 Japan (400 min9 Den fysiske skolesekken

14 Aktivitetsnivå Norge -USA Helsedirektoratet 09 Den fysiske skolesekken

15 Norge 2006: 91% av 9-årige gutter og 75% av 9-årige jenter Tilfredsstiller gjeldende anbefalinger om minimum 60 minutter variert daglig fysisk aktivitet. 54% av 15-årige gutter og 50% av 15-årige jenter har et aktivitetsnivåsom er i tråd med anbefalingene. Aktivitetsnivået for 9-åringer i Oslo har økt fra 2000 til 2006 med 10% for jentene og 5% for guttene, men både 9-åringene og 15- åringene har økt sin kroppsmasseindeks (BMI). Kondisjonen har gått ned. Både jenter og gutter er generelt mer aktive om hverdagene enn i helgene! Den fysiske skolesekken

16 Fysisk inaktivitet er sterkt forbundet med overvekt hos barn. God aerob kapasitet reduserer risikoen for å utvikle en rekke sykdommer i voksen alder. Fysisk aktivitet hele livet med innslag av moderat til intensiv fysisk aktivitet er viktig. Den fysiske skolesekken

17 Fysisk form hos gutter og jenter Den fysiske skolesekken Kolle 2009

18 Noen flere utfordringer: Årstidsvariasjoner Kolle 2009 Den fysiske skolesekken

19 Kolle 2009 Den fysiske skolesekken

20 Den fysiske skolesekken Kolle 09

21 Den fysiske skolesekken Kolle 09

22 Den fysiske skolesekken

23 Doktorgradsarbeid minutt dagleg fysisk aktivitet over 2 år for 9 år gamle barn Geir K. Resaland, Høgskolen i Sogn og Fjordane/Norges Idrettshøgskole barn: 60 minutt lærerstyrt fysisk aktivitet hver dag i skolen barn: kontrollgruppe (lokalisert 100 km fra intervensjonsgruppen) Resultater: Økt aktivitetsnivå, bedre fysisk form og bedre konsentrasjon i teoriundervisningen Den fysiske skolesekken 4. Klasse Oktober 2004

24 Fysisk aktivitet og god motorikk kan bidra til bedre skoleferdigheter. Familiens livsstil, Foreldres alder og utdanning Motorisk kompetanse Popularitet i jevnaldergruppen Økt selv-tillit og motivasjon Bedre skoleprestasjoner Fysisk aktivitet Intensiv aktivitet Bedre fysisk helse, bedre fysisk form. Den fysiske skolesekken Mjaavatn 2005

25 Hva må til? Mer og bedre kroppsøving De fleste barna i Norge har ikke utdannede kroppsøvingslærere. Elevene som har hatt utdannede kroppsøvingslærere, utvikler i større grad motoriske ferdigheter og styrke og forblir mer aktive som voksne sammenlignet med dem som ikke har hatt lærere med kompetanse. Det enkle politiske grepet som når alle også de inaktive barna er flere obligatoriske kroppsøvingstimer i grunn- og videregående skole, med lærere som har nødvendig kompetanse. Den fysiske skolesekken

26 Motorisk ferdighet/kompetanse Barn og unge har behov for en Motorisk ferdighet/kompetanse. God bevegelseskompetanse er en viktig betingelse for utvikling av langvarig bevegelseslyst (og normal vekst og utvikling?) hos barn og unge. Motorisk kompetanse må sees på som en grunnleggende ferdighet/kompetanse på lik linje med nåværende grunnleggende kompetanse/ferdighetsmål i læreplanene for de ulike fagene i skolen. Den fysiske skolesekken

27 Effekter av mer og bedre kroppsøving Det gir mulighet for ALLE barn å oppleve aktivitet som noe positivt, en opplevd bevegelseskompetanse som igjen øker sannsynligheten for et aktivt voksenliv Bedre evne til å konsentrere seg i de andre fagene Redusere risiko for utvikling av psykososial uhelse Den fysiske skolesekken

28 Hva koster det? For alle trinn fra 1-10 klasse vil det koste 4,69 milliarder kroner per år å utvide med tre ekstra timer kroppsøving i uken. Dette tilsvarer mindre enn én prosent av de samlede trygde- og helseutgiftene. Med reduserte helsekostnader, produksjonsgevinster i arbeidslivet og flere leveår kan en potensiell nyttegevinst være 40 ganger kostnadene ved en slik utvidelse. Hvis bare 2,5 prosent av elevene som får økt fysisk aktivitet i skolen, endrer seg og blir aktive i livsløpsperspektivet, vil tiltaket være lønnsomt og være en god investering i våre barn. Den fysiske skolesekken

29 Hva må til? Mer fysisk aktivitet i skolen NÅ kan redde forfallet De fleste barna i Norge har ikke utdannede kroppsøvingslærere. Elevene som har hatt utdannede kroppsøvingslærere, utvikler i større grad motoriske ferdigheter og styrke og forblir mer aktive som voksne sammenlignet med dem som ikke har hatt lærere med kompetanse. Det er nødvendig med etterutdanning og kursing av personale i skolen Den fysiske skolesekken

30 Aktivitetsrådet anbefaler riktig satsing! Regjeringen har slått fast at det skal satses på forbyggende arbeid. Arbeidet med økt fysisk aktivitet må ses i sammenheng med det totale folkehelsearbeidet og tverrsektoriell innsats er en forutsetning for å oppnå ønsket effekt av arbeidet som skal bidra til økt aktivitet i befolkningen Det enkle politiske grepet som når alle også de inaktive barna er flere obligatoriske kroppsøvingstimer og mer fysisk aktivitet i grunn- og videregående skole, med voksne lærere/ledere som har nødvendig kompetanse. Den fysiske skolesekken

31 Fotball er best i rekruttering, men bidrar kanskje til inaktivitet % åringer 15 åringer Den fysiske skolesekken

32 Den fysiske skolesekken

33 Talent er det evne og mulighet eller prestasjonsnivåpået tidlig alderstrinn? Bloom(1985) studerte de 25 beste i verden innen et utvalg idretter. Under 10% hadde et prestasjonsnivåi års alderen av en slik kvalitet at det indikerte de ville bli verdensenere. Den fysiske skolesekken

34 Høyde-vekt 1.klasse 45,0 40,0 Jente Gutt 35,0 VEKT(kg) 30,0 25,0 20,0 15,0 110,0 115,0 120,0 125,0 130,0 135,0 140,0 HØYDE (CM) Den fysiske skolesekken

35 Hva kan vi oppnå? Flere aktive barn, unge og voksne Bedre folkehelse Flere unge vil fortsette og noen vil velge konkurranseidrett og dermed vil vi få flere rekrutter som kan utvikle seg til topputøvere Ved å endre atferd fra fysisk inaktiv til moderat fysisk aktiv, vil det gjennomsnittlig resultere i tre ekstra leveår. Et leveår anslås til kr. For hver person som endrer atferd til moderat fysisk aktiv eller som forblir moderat fysisk aktiv tjener samfunnet 1,5 millioner kroner. I tillegg til økt livskvalitet til den enkelte er det en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Den fysiske skolesekken

36 Individuell tilpasning er nødvendig En individuell tilnærming tar hensyn til den enkeltes forutsetninger og målsettinger og tilpasser opplegget til individet og ikke omvendt. Ved ågjøre dette legger en til rette for to viktige fundament for fremgang, nemlig motivasjon og kontinuitet. Den fysiske skolesekken

37 Anbefalinger fra Nasjonalt råd for fysisk aktivitet Den fysiske skolesekken

38 1 Forholdene må legges til rette for at flest mulig barn og unge gis anledning til utfoldelse i ulike former for fysisk aktivitet. Det må legges vekt på at barn og unge med svakere psykiske, sosiale og kulturelle utgangsressurser får muligheter til å delta. Den fysiske skolesekken

39 2 Aktiviteten bør være så allsidig som mulig, slik at egenskaper som kondisjon, muskelstyrke, spenst, bevegelighet, hurtighet, reaksjons- og koordinasjonsevne får optimale utviklingsmuligheter. Dette er av stor betydning, ikke minst fra et helse- og trivselsmessig synspunkt. Den fysiske skolesekken

40 3 Variert fysisk aktivitet gir muligheter til å utvikle grunnleggende motoriske ferdigheter. Det tar lang tid og krever allsidighet og varierte aktivitetsmiljø for å lære motoriske ferdigheter. Den fysiske skolesekken

41 4 Aktiviteter må tilrettelegges etter prinsippet om tilpasset opplæring som imøtekommer det enkelte individs behov for fysisk aktivitet Den fysiske skolesekken

42 5 Det er viktig med et samarbeid mellom skolen og ulike organisasjoner, der de sammen kan legge forholdene til rette slik at barn og unge kan drive fysisk aktivitet i nærmiljøet. Den fysiske skolesekken

43 6 Nærmiljø, lekeplasser og skolegårder må tilrettelegges slik at barn og unge har muligheter til å være i variert fysisk aktivitet. Det er viktig med universell tilrettelegging der tilbudene imøtekommer ulike aldersgrupper, kjønn og funksjonsnivå Den fysiske skolesekken

44 7 Barnehager og skoler har et spesielt ansvar for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i opplæringen. Daglig fysisk aktivitet bør bli en obligatorisk del av skolen og barnehagens læreplaner. Den fysiske skolesekken

45 8 Det må legges spesielt vekt på å tilrettelegge aktiviteter for ungdomsgruppa som tar hensyn til både jenter og gutters behov for variert fysisk aktivitet Den fysiske skolesekken

46 9 Personell som jobber i barnehager, skoler og i idrett må ha god kompetanse innen fysisk aktivitet, slik at de kan sørge for at barn og unge får de utfordringer de trenger og slik at kvaliteten i aktivitetstilbudene sikres. Den fysiske skolesekken

47 Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli! Kinesisk turntrener: «Vi har et gammelt ordtak: Vi finner glede i lidelse. Barn kan finne glede i hard trening.» Den fysiske skolesekken

48 Ikke slik! Den fysiske skolesekken

49 Men kanskje slik? Den fysiske skolesekken

50 Aktiv leik er god aktivitet! Den fysiske skolesekken