Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet

Transkript

1 Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet Roar Blom, Folkehelseavdelingen Konferansen Robust Oppvekst, Bodø nov Foto: Peter Hamlin

2 Barn og unge bruker stadig mer tid til stillesittende aktivitet Gjennomsnittlig timer stillesittende aktivitet per uke relatert til bruk av PC og TV utenom skoletid Timer per uke Klasse 8. Klasse 10. Klasse videregående gutter (Trender i helse og livsstil blant barn og unge , HEMIL-rapport 3/2009)

3 OECD-rapport fra 2010: Blant 15-åringer i Europa er det kun de franske 15-åringer som er mindre fysisk aktive enn de norske!

4 Myten om spreke nordmenn står for fall Tid brukt til ulike fysiske aktiviteter en gjennomsnittsdag i ulike Slovenia Latvia land i Europa. Alder år. Minutter Litauen Polen Tyskland Estland Italia Turgåing Sverige Annen idrett/friluftsliv Finland Reising til fots Norge Reising med sykkel Storbritannia Belgia Kilde: Eurostat, Time Use Surveys

5 Utvikling i fedme og diabetes blant voksne

6 Fra 1970 til 2010 er andelen barn og unge med fedme i Europa blitt 10 ganger større! Norge er det landet innen OECD som har hatt størst økning i antall fete voksne de siste 10 årene. Bodø

7 Bodø Prosentandel 15-årige jenter og gutter som er klassifisert som overvektige og fete i og i 2011 (n=1980).

8 Vektutvikling hos norske 8-åringer Bodø

9 Neste generasjon pasienter pasienter Bodø

10 Hva gjør vi så med dette? Overlater ansvaret for fysisk aktivitet til organisert idrett Vi prioriterer anlegg for prestasjonsidrett og enda flere medaljer i internasjonale mesterskap jfr. olympiatoppens mål om medaljer for Sortsji- O L. (jfr. årets SM-fordeling i Nordland) Bygger ned nærmiljøene til parkering og handel Skolevegen er gjort om til bilveg for foreldre. Stimulerer til enda mer pc-bruk = stillesitting i skolen

11 Barns aktivitetspyramide Organisert aktivitet Egenorganisert aktivitet

12 Nå må det handling til!!! Ikke først og fremst nye stortingsmeldinger, overordnede planer, mer kunnskap, nye vurderings-utvalg,.. Vi trenger vilje til og samarbeid om strukturelle tiltak, befolkningsrettede tiltak som når alle og som dermed også virker sosialt utjevnende.

13 Et stort politisk dilemma Norge anno 2013: De sosiale ulikheter i helse øker mer i Norge enn i andre vestlige land det er naturlig å sammenlikne oss med!

14 Hvor mye aktivitet skal til? Helsegevinst 30 min dagligmoderat intensitet 60 min daglighøyere intensitet Mer enn 60 min daglig - liten ytterligere helsegevinst, en viss risiko Lav Middels Høy

15 Barnehager og skoler gir oss muligheter Til å arbeide befolkningsrettet vi når alle barn og all ungdom Til å nå også de som aller mest trenger støtte og hjelp til sunn livsstil Til å utjevne sosiale ulikheter i helse

16 La oss forme Den Helsefremmende Barnehage og Den Helsefremmende Skole NÅ!!

17 Først må begrepene Helsefremmende Barnehage og Helsefremmende skole få et klart, forståelig og målbart innhold fordi: Vi må bli enige om hva vi snakker om. (Vi må framover bruke kreftene og ressursene på å etablere det helsefremmende innhold ikke kun diskutere hva det skal være) Innsalget må baseres på et klart og forståelig innhold Konkrete mål må baseres på klarhet i hva vi skal måle Konkrete målbare mål vil tydeliggjøre strategier og handling Dette gjør det mulig å evaluere status og framdrift i arbeidet (både regionalt og nasjonalt) Mulig med en sertifisering a la miljøsertifisering? (et ønsket kvalitetsstempel i forhold til egen bedrift og i forhold til foresatte?)

18 Egne utfordringer nå: Mål i vår handlingsplan: - Skoler og barnehager skal være helsefremmende arenaer Delmål: - Alle videregående skoler i Nordland tilfredsstiller kriteriene for helsefremmende v.g.s. - 50% av alle barnehager og grunnskoler skal tilfredsstille kriteriene for helsefr. barnehager og - grunnskoler Mål i samarbeidserklæringen for Folkehelsealliansen Nordland: - Innen 2015 skal 8 av 10 barnehager og skoler tilfredsstille kravene til Helsefremmende barnehager og Helsefremmende skoler

19 Arbeidet er i gang: Arbeidsgruppe bestående av representanter fra fylkeskommune, fylkesmann, elevorganisasjoner, forskning Utdanningsdir. og Helsedir. foreløpig noe avventende på sidelinjen Forslag til kriteriesett og utfyllende veileder for hvert av kriteriene snart klar til høringsrunde Vurdering av tilsvarende arbeid internasjonalt (bl.a. Island) Konsensus om et sluttresultat / en sluttanbefaling

20 Grunnlaget for kriteriene bygger på FNs barnekonvensjon, barnehageloven, opplæringsloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager og nasjonale anbefalinger vedrørende levevaner Det forutsettes at barnehagen / skolen følger gjeldende lover og forskrifter

21 Om innholdet Psykososialt miljø Fysisk aktivitet Mat og måltider Samarbeid institusjon og hjem Tobakk- og rusfri Helsefremmende undervisning Tilfredsstillende skolehelsetjeneste Samarbeid med andre instanser Medvirkning Forankring av arbeidet

22 Implementering Kommunene som eiere og drivere av barnehager og grunnskoler må utfordres ikke minst politisk. Det samme må de ansvarlige for private barnehager Fylkeskommunene som eiere av videregående skoler Sertifisering??? (bygg konkurransefortrinn)

23 Status avtaler om folkehelsearbeid 2005: Avtaler med kommuner 2013: 40 kommuner med avtaler 2013: > 6 mill kroner til driftstilskudd 2013: > 7 mill kroner søkbare tilskuddsmidler fra stat og fylkeskommune

24

25 Samarbeidsavtale fra 2014 Version 3.0 Generell del Spesifikk del - vedlegg Bakgrunn / formål Likeverdige avtaleparter Roller i folkehelsearbeidet Avtalens innhold Hovedområder, overordnet Organisering Forpliktelser Konsekvenser Finansiering Utfordringer Prioriterte samarbeidsområder!!! Spesifikke avtalevilkår Kontaktpersoner

26 Fysisk aktivitet og sunn mat i skolen = barnas helse må bli like viktig for våre politikere som mer asfalt og flere kjørefelt på våre veger. Fylkeskommunen: mill. kr. til veg-vedlikehold/ny asfalt - så langt 0 kr. til ungdoms-vedlikehold i form av mat for egne elever i v.g.s.

27 Målet må være: I løpet av 2014 har vi 44 kommuner i Nordland som gjennom samarbeidsavtalen har vedtatt å utvikle Helsefremmende barnehager og Helsefremmende skoler etter anbefalte nasjonale kriterier.

28 TAKK!

29 Spillemidler ordinære anlegg 2013 KATEGORI A. Org. idrettsakt. ANT. SØKNADER ANTALL GITT SUM TILDELT Fotballanlegg ,4 mill. kr. - Herav kunstgr.ba ner ,8 mill. kr. Idrettshaller ,1 mill. kr. Div. spes.idr ,0 mill. kr. anl. Sum ,5 mill. kr B. Egenorg. aktivitet Svømmebasse ng Turveger, stier, løyper Div. andre utendørs anlegg for egenorg. aktivitet ,0 mill. kr ,5 mill. kr Sum ,5 mill. kr.

30

31 Det norske folkehelsearbeid mangler: Struktur på arbeidet (tydelig organisering, øremerkede virkemidler, pol. forankring / forståelse / vilje) Handling (oppfølging av politiske intensjoner og løfter) Målstyrt arbeid (forpliktende målsettinger alt flyter )

32

33

34

35 Bodø

36 Bodø Prosentandel jenter og gutter som oppfyller anbefalingene om 60 minutter med moderat aktivitet daglig (n=3218)

37 Bodø Prosentandel jenter og gutter som oppfyller anbefalingene om 60 minutter med moderat aktivitet daglig (n=3218)

38 Hvor mange er aktive nok? % åringer 15 åringer voksne Bodø (Helsedirektoratet 2008, IS-1533, ** Helsedirektoratet 2009, IS-1754)

39