Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015

Transkript

1 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken av systemisk antibiotika i norske sykehjem. HAI er infeksjoner som oppstår hos beboere mer enn to dager etter innleggelse i sykehjem, eller som følge av behandling eller opphold i annet sykehjem eller sykehus. Resultatene fra prevalensundersøkelsene bør benyttes lokalt for å vurdere om infeksjonsforebyggende tiltak bør endres eller iverksettes. Registrering av all systemisk antibiotikabruk gir sykehjem en mulighet til å vurdere om bruken avviker fra Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Det har tidligere vært frivillig for flere typer institusjoner for eldre å delta i prevalensundersøkelsene. Fra mai 2015 er det i henhold til NOIS-registerforskriften obligatorisk for sykehjem å delta, mens andre typer institusjoner for eldre ikke lenger kan levere data fra undersøkelsene til Folkehelseinstituttet. Metode Vårens prevalensundersøkelse ble utført én dag i løpet av uke 19 (4.-8. mai) 2015, og avspeiler forekomsten av HAI og antibiotikabruk i sykehjem på denne dagen. Data levert til Folkehelseinstituttet fram til 17. juni er inkludert i rapporten. Følgende HAI registreres i sykehjem: Symptomatisk urinveisinfeksjon hos beboere med og uten urinveiskateter Nedre luftveisinfeksjon Infeksjon i operasjonsområde (overflatisk og dyp postoperativ sårinfeksjon (inkl. organ/hulrominfeksjon)) Hudinfeksjon I tillegg registreres all systemisk bruk av antibakterielle midler og antimykotika. Du finner mer informasjon om undersøkelsene i registreringsmalen for sykehjem (revidert mai 2015) på våre nettsider. Resultater helsetjenesteassosierte infeksjoner Totalt beboere fra 421sykehjem ble inkludert i vårens prevalensundersøkelse. I 2013 var det i følge Statistisk sentralbyrå, sykehjemsplasser i Norge. Det betyr at omtrent halvparten av beboerne i norske sykehjem ble inkludert i vårens undersøkelse. Antall sykehjem som deltok i vårens undersøkelse og totalt antall sykehjem per fylke, er vist i tabell 1. Omtrent halvparten av landets sykehjem deltok i vårens prevalensundersøkelse. Deltagelsen per fylke varierte fra 24 % til 77 %. I omtrent halvparten av fylkene deltok mer enn 50 % av sykehjemmene.

2 Tabell 1. Fylkesvis deltagelse av sykehjem i prevalensundersøkelsen i uke Fylke Totalt antall sykehjem* Antall sykehjem som har deltatt Prosentvis deltagelse Akershus % Aust-Agder # % Buskerud % Finnmark % Hedmark # % Hordaland % Møre og Romsdal % Nordland # % Nord-Trøndelag # % Oppland # % Oslo % Rogaland # % Sogn og Fjordane # % Sør- Trøndelag % Telemark % Troms % Vest-Agder # % Vestfold % Østfold Hele landet % 48 % * Antall sykehjem kommunene har oppgitt at de har til Folkehelseinstituttet # Det er en eller flere kommuner i fylket hvor antall sykehjem er ukjent. Følgelig er prosentvis deltagelse for høy. Av de beboerne som ble registrert i undersøkelsen, hadde 978 en HAI. Det vil si at omtrent 1 av 20 beboere hadde en HAI på undersøkelsesdagen. Det ble registrert totalt HAI, noe som gir en nasjonal prevalens av HAI på 5,4 % (95 % konfidensintervall 5,1-5,8), vist i tabell 1 og figur 1. Det betyr at noen beboere hadde mer enn én HAI. Vårens nasjonale prevalens på 5,4 % er den laveste siden 2005 (figur 1). En må imidlertid være forsiktig med å tolke resultatet, da det i analysene ikke er justert for hvilke institusjoner som har deltatt opp gjennom årene. Prevalens av HAI etter infeksjonstype er vist i figur 1 og tabell 2. Totalt 2,7 % av beboerne hadde en urinveisinfeksjon på undersøkelsesdagen. Urinveisinfeksjoner forekom hyppigst blant infeksjonstypene som registreres, og utgjorde 50 % av totalt antall HAI. I vårens undersøkelse er det for første gang spesifisert om urinveisinfeksjoner er hos beboere med eller uten inneliggende urinveiskateter. Mange urinveisinfeksjoner hos beboere med urinveiskateter kan forebygges ved riktig bruk av urinveiskateter. Disse infeksjonene utgjør 12,5 % av totalt antall HAI registrert, og omtrent en tredjedel av antall urinveisinfeksjoner registrert. På undersøkelsesdagen hadde 1,3 % av beboerne en nedre luftveisinfeksjon, og 1,1 % en hudinfeksjon. Infeksjoner i operasjonsområde ble sjeldnest registrert, bare 0,3 % av beboerne i undersøkelsen hadde en slik infeksjon. Det ble totalt registrert 60 infeksjoner i operasjonsområde, av disse var 38 dype, mens 22 var overflatiske. Av beboerne som var operert (siste 30 dager / siste år dersom de har fått satt inn et fremmedlegeme) hadde 9,4 % en infeksjon i operasjonsområde.

3 Figur 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehjem per infeksjonstype, beregnet som prosentandel av totalt antall registrerte beboere. Forklaring: Pilen indikerer at det fra 2015 kun er sykehjem, mens det tidligere har vært flere typer institusjoner for eldre, som har levert data.

4 Tabell 2. Forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehjem per infeksjonstype, uke Infeksjonstype Antall infeksjoner Andel av totalt antall infeksjoner Prevalens (95 % konfidensintervall) Urinveisinfeksjoner hos beboere uten urinveiskateter ,0 % 2,0 % (1,8-2,2) Urinveisinfeksjoner hos beboere med urinveiskateter ,5 % 0,7 % (0,6-0,8) Urinveisinfeksjoner hos beboere med kateter ift. antall beboere med kateter 10,1 % (8,4-11,7) Nedre luftveisinfeksjoner ,8 % 1,3 % (1,2-1,5) Overfladiske postoperative sårinfeksjoner 22 2,1 % 0,1 % (0,1-0,2) Dype postoperative sårinfeksjoner 38 3,6 % 0,2 % (0,1-0,3) Infeksjoner i operasjonsområde ift. til antall opererte 9,4 % (7,1-11,6) Hudinfeksjoner ,1 % 1,1 % (0,9-1,2) Total % 5,4 % (5,1-5,8) Beboere på rehabiliterings- og korttidsavdelinger hadde høyest prevalens av HAI. Den var på henholdsvis 13,9 % og 9,5 %. Beboere på skjermete enheter, langtidsavdelinger og kombinert kort- og langtidsavdelinger hadde en prevalens av HAI på henholdsvis 3,9 %, 4,2 % og 7,2 % (figur 3). Urinveisinfeksjoner var den vanligste infeksjonstypen hos beboere i alle avdelingstyper. Figur 2. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner hos beboere i sykehjem per avdelingstyper, uke , beregnet som prosentandel av totalt antall registrerte beboere.

5 Resultater - antibiotikabruk Våren 2015 er det for første gang gjort en registrering av antibiotikabruk hos beboere i sykehjem. Antall beboere som får antibiotika, hvilke antibiotika de får og indikasjon for bruk av antibiotika ble registrert. Av de totalt beboerne som ble registrert i vårens undersøkelse av antibiotikabruk, fikk 7,6 % antibiotika. Det ble totalt registrert antibiotikaforskrivninger på undersøkelsesdagen. Behandling av urinveisinfeksjoner utgjorde 65,3 %, nedre luftveisinfeksjoner 15,6 % og hud- og bløtdelsinfeksjoner 8,9 % av de totalt antibiotikaforskrivningene (figur 3, 4 og 5). Hvilke antibiotika som ble forskrevet ved disse indikasjonene er vist i figur 3, 4 og 5. Vårens undersøkelse viser en utstrakt bruk av antibiotika for å forebygge urinveisinfeksjoner i sykehjem (figur 3). Det antibiotikum (virkestoff) som ble mest brukt var metenamin (Hiprex), men også trimetoprim og nitrofuratoin ble benyttet til å forebygge urinveisinfeksjoner. Metenamin utgjorde 29,6 % av totalt antall antibiotikaforskrivninger på undersøkelsesdagen. Til tross for en utstrakt bruk av antibiotika for å forebygge urinveisinfeksjoner, viste registreringen av HAI at 2,7 % av beboerne i sykehjem hadde en helsetjenesteassosiert urinveisinfeksjon på undersøkelsesdagen. I overensstemmelse med det, utgjorde urinveismidler en stor andel av antibiotikaforskrivningene i sykehjem (figur 3). Pivmecillinam utgjorde 12,8 % av totalt antall forskrivninger, mens trimetoprim, trimetoprim sulfa, nitrofuranotin og ciprofloxacin utgjorde fra 5,1 % til 8,7 % av totalt antall forskrivninger på undersøkelsesdagen. Vårens prevalensundersøkelse viser at ciprofloxacin er omtrent like hyppig brukt (5,1 % av totalt antall antibiotikaforskrivninger) som andre urinveismidler, og at det ikke bare brukes til behandling av øvre urinveisinfeksjon, men også til behandling av nedre urinveisinfeksjon, samt nedre luftveisinfeksjoner og noen hud- og bløtdelsinfeksjoner. Ciprofloxacin skal i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten være et sekundærmiddel ved øvre urinveisinfeksjon. Fenoxymetylpenicillin ble i hovedsak brukt mot luftveisinfeksjoner, i noen grad mot hud- og bløtdelsinfeksjoner. Dicloxacillin og clindamycin ble utelukkende brukt mot hud- og bløtdelsinfeksjoner. Amoxicillin ble hyppigst brukt til behandling av nedre luftveisinfeksjoner men ble også brukt til behandling av urinveisinfeksjoner. Doxycylin og erytromycin utgjorde henholdsvis 2,7 % og 1,1 % av totalt antall forskrivninger, og ble brukt mot nedre luftveisinfeksjoner. Bruken av disse antibiotika avviker tilsynelatende ikke fra nasjonale retningslinjer. Metronidazole ble hovedsakelig brukt mot intra-abdominale infeksjoner. Bare én beboer fikk metronidazole mot antibiotikaassosiert diaré. Cefalosporiner (cefuroxim og cefotaxim) ble lite brukt. Det er i henhold til nasjonale retningslinjer.

6 Figur 3. Antibiotikabruk ved urinveisinfeksjoner a) Antibiotikabruk ved asymptomatisk bakteriuri b) Antibiotikabruk ved øvre urinveisinfeksjon

7 c) Antibiotikabruk ved nedre urinveisinfeksjon

8 Figur 4. Antibiotikabruk ved nedre luftveisinfeksjoner

9 Figur 5. Antibiotikabruk ved hud- og bløtdelsinfeksjoner, ekskl. postoperative sårinfeksjoner Oppsummering Vårens prevalensundersøkelse viste at omtrent 1 av 20 beboere i sykehjem hadde en HAI på undersøkelsesdagen. Urinveisinfeksjoner og nedre luftveisinfeksjoner forekom hyppigst av de infeksjonstypene som registreres. Undersøkelsen viste også at til tross for en utstrakt bruk av antibiotika for å forebygge urinveisinfeksjoner i sykehjem, gjaldt en stor andel av antibiotikaforskrivningene behandling av urinveisinfeksjoner. Bruk av resultatene Ved bruk av resultatene må det tas i betraktning at prevalensundersøkelser kun gir et øyeblikksbilde av infeksjonsforekomsten. Tilfeldig variasjon mellom undersøkelser vil derfor kunne forekomme. Det er holdepunkter for at det å overvåke HAI fører til færre infeksjoner dersom resultatene brukes aktivt i institusjonene. Vi oppfordrer derfor alle sykehjem som har levert data til å logge seg inn i PIAHnett. Der kan dere hente ut tabeller og diagrammer for egen institusjon, og vurdere vårens prevalenstall opp mot tidligere resultater. Vårens prevalenstall bør også vurderes opp mot, resultater fra sykehjem i egen kommune, eget fylke og hele landet (også tilgjengelige i PIAHnett). Ved høy forekomst av infeksjoner er det viktig å vurdere om infeksjonsforebyggende tiltak bør endres eller iverksettes.

10 Hvert enkelt sykehjem bør også vurdere om deres antibiotikabruk er i tråd med Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Neste prevalensundersøkelse i sykehjem er den dagen i uke 46 ( november) 2015 når sykehjemslegen er til stede.