Nye a rtikler som publiseres i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Transkript

1 Nye a rtikler som publiseres i forbindelse med publisering av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Beboe re på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder... 3 Kommunale årsverk i psykisk helse - og rusarbeid Side 1 av 5

2 Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder Denne indikatoren viser hvorvidt langtidsbeboere på sykehjem er blitt vurdert eller behandlet av lege siste 12 måneder. Det er en målsetning at alle sykehjemsbeboere mottar legetjenester av god kvalitet. En indikasjon på om legetjenesten er av god kvalitet er om sykehjemsbeboeren jevnlig vurder es av lege. Denne indikatoren viser hvorvidt dette skjer. Innen pleie og omsorg finnes også kvalitetsindikatoren legetimer per beboer på sykehjem. Den indikatoren sier imidlertid ikke noe om tilgangen på lege tilsyn for den enkelte beboer. Kvalitetsindikatoren sykehjemsbeboere vurdert av lege siste 12 måneder er et supplement til denne indikatoren. Indikatoren sykehjemsbeboere vurdert av lege siste 12 måneder kan også sees i sammenheng med kvalitetsindikatore n fagutdanning i pleie og omsorgssektoren. Andelene per år er beregnet på grunnlag av tall per Hovedfunn En forklaring på lave andeler av sykehjemsbeboere vurdert av lege siste 12 måneder, er underrapportering til IPLOS registeret. I 2014 var l andsgjennomsnittet for andel sykehjemsbeboere uten opplysninger på om de er vurdert av lege siste 12 måneder på 25 %. Andelen manglende rapportering varierer fra 6 % i Nord - Trøndelag til 47 % i Akershus. På landsbasis fikk 44 % av sykehjemsbeboere vurderin g av lege siste 12 måneder. Det har vært en positiv utvikling over tid, med en økning fra 2009 da andel beboere vurdert av lege siste 12 måneder var 35 %. Det er store variasjoner mellom fylkene. I 2014 hadde Hedmark og Oslo høyest andel, med henholdsvis 55 og 70 %. Finnmark hadde den laveste andelen med 18 %. Side 2 av 5

3 Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder Denne indikatoren viser hvorvidt langtidsbeboere på sykehjem er blitt vurdert eller behandlet av tannhelsepersonell siste 12 måne der. God tannhelse bidrar til økt livskvaliteten og mulighet til god ernæring for sykehjemsbeboere. Denne indikatoren gir en indikasjon på fylkes kommunenes oppnåelse i en lovpålagt oppgave. Den offentlige tannhelsetjenesten skal gi regelmessig og oppsøke nde tilbud til blant andre eldre, langtidssyke, og uføre i institusjon. Beboere på sykehjem i mer enn 3 måneder har rett på offentlig tannhelsetjeneste uten å betale egenandel. Andelene per år er beregnet på grunnlag av tall per Hovedfunn En forklaring på lave andeler av sykehjemsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder, er underrapportering til IPLOS registeret. I 2014 var landsgjennomsnittet for andel sykehjemsbeboere uten opplysninger på om de er vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder på 46 %. Andelen manglende rapportering varierer fra 27 % i Hordaland til 68 % i Akershus. På landsbasis fikk 27 % av sykehjemsbeboerne vurdering av tannhelsepersonell siste 12 måneder. Det har vært en tilnærmet uendret utvikling over tid. I 2009 var andelen sykehjemsbeboere som fikk vurdering av tannhelsepersonell siste 12 måneder på 23 %. Det er store variasjoner mellom fylkene. I 2014 hadde Telemark og Oslo høyest andel, med henholdsvis 36 og 47 %. Finnmark hadde den laveste andelen me d 11 %. Side 3 av 5

4 Kommunale årsverk i psykisk helse - og rusarbeid. K valitetsindikatoren viser antall årsverk i kommunene innen psykisk helse - og rusarbeid, både totalt og inndelt i kompetansegrupper. Alle måltall oppgis som antall årsverk per 1000 innbygger i komm unen. Om indikatoren Indikatoren utarbeides på grunnlag av data kommunene selv rapporterer i IS - skjema «Kommunalt psykisk helse - og rusarbeid» (IS 24/8). Anslag av antall årsverk gjøres basert på en representativ uke. Rapporteringen administreres og kval itetskontrolleres av SINTEF, på oppdrag fra Helsedirektoratet. Psykiske helseproblemer og/eller rusrelatert problematikk kan opptre i kombinasjon med andre årsaker til behov for helsetjenester. I slike tilfeller er det kun tjenestene som er rettet mot mot takers psykiske og/eller rus relaterte problemer som regnes med i årsverk i denne kvalitetsindikatoren. Årsverk knyttet til primærforebyggende arbeid (generelle forebyggende tiltak som er rettet mot hele befolkningen eller store grupper), tjenester til men nesker med demens, og tjenester til mennesker med psykisk utviklingshemming inngår ikke i denne kvalitetsindikatoren. Resultater for hver kommune vises, men på grunn av store demografiske forskjeller mellom landets kommuner kan det være store forskjeller i resultat. Sammenligning av kommuner bør derfor gjøres med sammenlignbare kommuner, eksempelvis kommuner i samme KOSTRA - gruppe. Det er ikke definert noe måltall for hva som er «riktig» antall årsverk per 1000 innbygger, eller hvilket utdanningsnivå flest å rsverk bør være på. Kompetanse er delt inn i fire nivå. 1) Ingen formell utdanning 2) Minimum helse - og sosialfag, videregående skole (inkludert nivå 3 og 4) 3) Høyskole -/ universitetsutdanning (inkludert nivå 4) 4) Høyskole -/ universitetsutdanning med fagspesifikk videreutdanning Måltall for årsverk oppgis i kvalitetsindikatoren som totalt antall årsverk (nivå 1-4), antall årsverk på kompetansenivå 2, antall årsverk på kompetansenivå 3 og antall årsverk på kompetansenivå 4. Kvalitetsindikatoren gir et overordnet bil de av kommunens tilgjengelige ressurser og kompetanse. Hovedfunn Landsgjennomsnittet for 2015 var 2,5 årsverk per 1000 innbygger. Det er noe spredning på fylkesnivå. Flest årsverk ble rapportert i Sogn og Fjordane (3,6) og færrest i Oslo og Akershus (2,0). På KOSTRA - gruppe nivå er det også spredning. Lavest antall årsverk ble rapportert av kommuner i KOSTRA - gruppe 7 og 15 (2,0). Høyest antall årsverk ble rapportert av kommunene i KOSTRA - gruppe 16 (5,2). Forbehold ved tolkning Side 4 av 5

5 Indikatoren er ikke rapportert på i denne formen tidligere, og det er derfor ingen historiske data som kan si noe om utvikling over tid. Noe av spredningen i tallene kan skyldes ulik tolkning av rapporteringsgrunnlag i kommunene. I datasettet er det noen kommuner som skiller seg klart fra resten, og det kan ikke utelukkes at noen av disse ekstremverdiene skyldes forhold ved rapportering, heller enn faktiske forskjeller mellom kommunene. Side 5 av 5